Gå til innhold

Hvorfor klarer ikke folk å være alene?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Flere i min bekjentskapskrets som har blitt single for noen uker/mnd siden. Og det er rett på Tinder, sukker og jeg vet ikke hva. Det er avsugninger og kafedates. Hvorfor er folk så usikre på seg selv at de må ha en mann? Eller dame for de det gjelder.. Syns det virker patetisk og desperat. Når jeg har gått gjennom et brudd tar det årevis før jeg er klar for noe nytt.

Vet at folk er forskjellig men synd at folk er så usikre. Vi damer trenger ingen menn.



Anonymous poster hash: 1f093...9f5
  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Alle brudd er forskjellige. Noen er klare for noe nytt fort, andre ikke, alt ettersom hvordan det forrige forholdet var.

"Vi damer trenger ingen menn"? Snakk for deg selv. Jeg mener vi alle trenger hverandre. Uansett kjønn.

  • Liker 5
Skrevet

Alle er heldigvis ikke sånn. De fleste jeg kjenner klarer seg greit som single.

Men klart, kjenner jo til fenomenet med at noen ikke ser ut til å takle å være alene, sånn at det blir et evig jag etter å få seg kjæreste. Har aldri skjønt det opplegget der, men så befinner jeg meg i andre enden av skalaen da, så det er kanskje ikke så rart :P

Jeg tenker at det er sunt for de fleste å være singel i i hvert fall en periode av livet, sånn at de (forhåpentligvis) opplever at de klarer seg fint på egenhånd — selv om det så klart finnes mange som mer eller mindre aldri har vært single, men som likevel ikke er avhengig av kjæresten og har egen vennekrets og et liv utenfor forholdet.

Gjest Corto Maltese
Skrevet (endret)

Jeg lurer også på hvorfor noen ikke greier å være alene. For min del er det ingenting som er bedre en og være alene.

Endret av Rhaegar Targaryen
Gjest Idollet
Skrevet (endret)

Det er biologisk. Jeg vil ha ei jente, av denne pluss at jeg i vertfall synes de ofte har gode egenskaper også, som jeg liker og ei å være sosial med. En trenger etter hvert en kjæreste, ellers blir man fort litt trist ...

Endret av Idollet
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er biologisk. Jeg vil ha ei jente, av denne pluss at jeg i vertfall synes de ofte har gode egenskaper også, som jeg liker og ei å være sosial med. En trenger etter hvert en kjæreste, ellers blir man fort litt trist ...

Men hvorfor TRENGER du det? Det blir jo slutt etterhvert uansett, må jo bli et helvetes forbruk av jenter gjennom et liv da..

Sånn er det for oss damer og, hva er vitsen med å jage etter en ny mann hele tiden? Skal man holde på sånn hele livet da, og ligge med og date hundrevis av menn? Snakk om forbruksvarer. Jeg klarer ikke oppføre meg sånn jeg, kanskje jeg er rar. Tror jeg hører hjemme i amish-samfunnet siden jeg er så gammeldags. Glad jeg klarer meg alene hvertfall.

Anonymous poster hash: 1f093...9f5

  • Liker 1
Gjest Cartman
Skrevet (endret)

En enkel forklaring er følgende. Maur bygger tuer. En tue er et gigantisk hus. Maur lever sammen. Mennesker bygger også hus. Mennesker lever sammen.

Endret av Cartman
AnonymBruker
Skrevet

Flere i min bekjentskapskrets som har blitt single for noen uker/mnd siden. Og det er rett på Tinder, sukker og jeg vet ikke hva. Det er avsugninger og kafedates. Hvorfor er folk så usikre på seg selv at de må ha en mann? Eller dame for de det gjelder.. Syns det virker patetisk og desperat. Når jeg har gått gjennom et brudd tar det årevis før jeg er klar for noe nytt.

Vet at folk er forskjellig men synd at folk er så usikre. Vi damer trenger ingen menn.

Anonymous poster hash: 1f093...9f5

Jeg er så enig med deg! Det er rart å se hvordan enkelte (som i majoriteten - føler jeg) hopper rett på neste prosjekt. Jeg er nok av typen som kun går inn i forhold når jeg "ikke har noe valg". Det vil si, når jeg går inn i et forhold, så går jeg all inn fra dag 1. Og det er ikke mange i denne storbyen jeg kunne tenke meg å starte familie med ;)

Men de fleste har vel et desperat behov for bekreftelse? Jeg aner ikke, men de få mislykkede forholdene jeg har hatt har vært veldig vonde å komme over (selv om jeg har brutt hver gang). Det er bare slik at man har innsett at dette ikke kan vare livet ut….. Veldig trist, da man gjerne skulle ønsket at leteprosessen var over! En gang skjer det ;) Om ikke, så ønsker jeg iallefall ikke å "nøye meg" med en!

Hilsen en mann på 26 :)

Anonymous poster hash: 86d08...d74

Gjest Idollet
Skrevet

Men hvorfor TRENGER du det? Det blir jo slutt etterhvert uansett, må jo bli et helvetes forbruk av jenter gjennom et liv da..

Sånn er det for oss damer og, hva er vitsen med å jage etter en ny mann hele tiden? Skal man holde på sånn hele livet da, og ligge med og date hundrevis av menn? Snakk om forbruksvarer. Jeg klarer ikke oppføre meg sånn jeg, kanskje jeg er rar. Tror jeg hører hjemme i amish-samfunnet siden jeg er så gammeldags. Glad jeg klarer meg alene hvertfall.

Anonymous poster hash: 1f093...9f5

De får la være å dumpe meg da

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er stikk motsatt. Jeg klarer meg veldig fint alene, og da jeg kom ut av et fem år langt samboerskap var jeg sikker på at NÅ skal jeg være alene lenge! Men det gikk bare noen måneder, så var jeg i et nytt forhold. Selv om jeg absolutt ikke var på utkikk etter en ny mann. Må sies at jeg var ferdig med forholdet lenge før jeg faktisk gikk da. Så den dagen jeg flyttet var jeg helt ferdig med hele sorgprosessen.

Men jeg liker å være alene. Synes det er kjempedeilig å være aleine hjemme, og slippe å tenke på andre rundt meg. Andre virker jo som de får panikk om de ikke har planer eller noen rundt seg en kveld. Så folk er forskjellige.



Anonymous poster hash: af4f6...0ee
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er så enig med deg! Det er rart å se hvordan enkelte (som i majoriteten - føler jeg) hopper rett på neste prosjekt. Jeg er nok av typen som kun går inn i forhold når jeg "ikke har noe valg". Det vil si, når jeg går inn i et forhold, så går jeg all inn fra dag 1. Og det er ikke mange i denne storbyen jeg kunne tenke meg å starte familie med ;)

Men de fleste har vel et desperat behov for bekreftelse? Jeg aner ikke, men de få mislykkede forholdene jeg har hatt har vært veldig vonde å komme over (selv om jeg har brutt hver gang). Det er bare slik at man har innsett at dette ikke kan vare livet ut….. Veldig trist, da man gjerne skulle ønsket at leteprosessen var over! En gang skjer det ;) Om ikke, så ønsker jeg iallefall ikke å "nøye meg" med en!

Hilsen en mann på 26 :)

Anonymous poster hash: 86d08...d74

Skal sies! Det finnes ikke et snev av "amish" her. Jeg er såpass privelligert at det å være singel ikke = å ikke ha noe sexliv. Døm meg så mye dere vil, men selv single unner jeg et formidabelt sexliv! Om det så er ons eller regelmessige ;) Jeg mener bare at kjærligheten er litt mer ekslusivt enn det, og forekommer ikke like ofte som en boner :)

Ehm, samme gutt 26

Anonymous poster hash: 86d08...d74

Skrevet

Vi er vel egentlig flokkdyr... :ler:

Jeg kjenner veldig på behovet for samvær med andre mennesker selv om jeg trives som singel altså :) Det er derfor jeg har mange venner og har veldig tett kontakt med familien. Per i dag er det nok for meg. Klart, møter jeg en fyr jeg virkelig liker er det bare positivt og jeg håper jo at det skjer til slutt, men jeg stresser ikke med det. Er jo omgitt av gode personer som bryr seg om meg og støtter meg, og som jeg bryr meg om og er utrolig glad i, så da føler jeg meg aldri alene.

AnonymBruker
Skrevet

Vi er vel egentlig flokkdyr... :ler:

Men er det greit å ha et forbruk av partnere på den måten..? Med en gang det er slutt så hopper man på en annen og kjører på med avsugninger og fisseslikking? Er det et slikt samfunn vi er tjent med? Føler meg fryktelig konservativ og rar som ikke holder på sånn. Trist utvikling.

Anonymous poster hash: 1f093...9f5

Gjest ashanti
Skrevet

Men er det greit å ha et forbruk av partnere på den måten..? Med en gang det er slutt så hopper man på en annen og kjører på med avsugninger og fisseslikking? Er det et slikt samfunn vi er tjent med? Føler meg fryktelig konservativ og rar som ikke holder på sånn. Trist utvikling.

Anonymous poster hash: 1f093...9f5

Vi lever jo desverre i et samfunn hvor man etter min oppfatning har veldig lett for å bytte ut partneren så fort det er noen humper i veien om du skjønner hva jeg mener. Jeg innbiller meg at for noen generasjoner siden så holdt man sammen gjennom tykt og tynt og ekteskap var jo kanskje litt mer hellig enn det er idag.. MEN de hadde jo heller ikke internett og sosiale medier som vi har idag.

Føler at med sosiale medier som Facebook, Tinder, Instagram og ditt og datt så er det så mye enklere enn det var før å treffe noen andre som der og da virker mye mer spennende, mye kjekkere/penere o.l også dumper man partneren fordi man tenker gresset er grønnere på andre siden.. og så vil vel de fleste, eller mange ihvertfall, gjerne ha en å dele livet med da og dermed må man ut å finne seg en ny mann..

Jeg har vært singel ett år nå og trives egentlig godt, har datet noen, men har ikke klart å forplikte meg til noen enda.. men å være singel i årevis er ikke noe jeg ønsker egentlig, da er jeg redd jeg fort kan bli litt sær og få litt tunnelsyn eller hva jeg skal si.. og venner kan liksom ikke erstatte alt en partner kan gjøre heller føler jeg.

Gjest Corto Maltese
Skrevet

Vi er vel egentlig flokkdyr... :ler:

Det er ikke alle av oss som er flokkdyr.

Gjest Lille-pus
Skrevet

Det er egentlig bra for mennesket å oppleve at man har det helt fint i eget selskap.

Det vil gi de aller fleste en god trygghet som det er veldig fin å ha med seg videre i livet.

Det er noe anmasende med mennesker som ikke klarer trives i selskap med seg selv synes jeg.

- men, det er jo bare min mening om det da....

  • Liker 1
Skrevet

TS: Er det ikke litt hyklersk av deg å anklage andre for å ikke klare å være alene, når du åpenbart foretrekker å være i forhold selv?

Skrevet

Jeg liker veldig godt mitt eget selskap, og trives godt alene. Derfor trenger jeg også mye alenetid selv om jeg har kjæreste.

Og nei, jeg trenger ikke en kjæreste, men jeg synes det er veldig fin og koselig. Jeg liker å ha noen å dele gleder og sorger med, som jeg kan være glad i og som er glad i meg.

Mvh Yvonne :heiajente:

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vært singel i hele mitt 24-årige liv. Aldri følt meg ensom, og tror ikke jeg vil være mer lykkelig av å være i et forhold. Men nå er jeg ferdig med studier og skal ut i jobb, kanskje jeg føler meg klar for mer enn bare meg? hmmm



Anonymous poster hash: a0dae...270

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...