"Bortskjemte" spedbarn

[LilleMy]

Ja,ja... alt går, det er ikke det - og forhåpentlig holder ryggen i denne bære-perioden. Og gjør den ikke det har vi ett seriøst problem . Jeg har tre barn til.

[Gjest Muslingen]

Min lille datter var slik, hun ville sove på meg. Jeg prøvde hver dag å få henne til å sove i vognen. Av og til kunne hun sove i noen timer, som oftest våknet hun etter 5-30 minutter. Jeg bestemte meg bare for å akseptere at det var slik. Jeg bar henne når hun skulle sove. Jeg sov sammen med henne, eller satt med henne i armene og så på tv. Hun var med meg overalt. Hun lå på golvet på badet når jeg dusjet, hun satt i vippestolen på kjøkkenbordet når jeg laget mat. Først da hun var 8 måneder sov hun mange timer ute i vognen for første gang. Og etter den dagen ble det en vane, hver dag hadde jeg "fri" fra kl 12-15, da sov tulla søtt ute i vognen.

Småbarn kan aldri bli bortskjemte. De trenger bøttevis med nærhet, kos og kjærlighet. Mer enn vi tror! Det er ikke mulig å gi et spedbarn for mye kroppskontakt. Men om all bæringen tar på, hvorfor ikke skaffe seg en bæresele som kan avlaste armene litt?

Min jente er nå nesten 2 år. Hun er den mest harmoniske, blide, fornøyde ungen jeg har opplevd. Hun er trygg, en meget tillitsfull unge. Hun gråter når hun slår seg, aldri ellers. Og at en 2-åring kan være så tålmodig som henne, det er helt fantastisk.

[LilleMy]

Bæresele har jeg selvsagt....

[Elle Melle]

Bæresele har jeg selvsagt....

Får man senebetennelse når man har bæresele da?

Jeg har ikke barn, så jeg har ikke prøvd en slik. Er ikke poenget at armene skal være frie da?

[Varja]

Enig med de andre her som sier at det ikke går an å skjemme bort et lite barn. Min datter er nå 4 måneder og jeg trenger ikke bære henne for at hun skal sovne lenger. Jeg ammer henne i sengen vår om kvelden og flytter henne over i hennes egen seng når hun har rapt. Da er hun fornøyd og rolig og sovner med tomlen i munnen.

Hadde svært vondt i ryggen og skuldrene for en måneds tid siden og lurte på hvordan dette skulle ende, men nå går det helt fint. Savner nesten å bære på det lille nurket hele tiden slik en annen også skrev her (selvom det var slitsomt da det stod på). Det var sikkert fordi hun var ny i verden og trengte nærheten. Nå tror jeg hun stoler på at vi kommer straks hun trenger oss og det er derfor hun sover fint i sin egen seng.

Fikk en masse råd om ikke å ta henne opp når hun skrek osv. osv. Heldigvis hørte jeg ikke på noe av det.

[LilleMy]

Får man senebetennelse når man har bæresele da?

Jeg har ikke barn, så jeg har ikke prøvd en slik. Er ikke poenget at armene skal være frie da?

Senebetennelse og armene har aldri vært problemet, det er ryggen som ikke har det bra.

[Gjest tusjen]

Sånn har jeg hatt det også.. Men det ble slitsomt i lengden. MÅtte prøve å lure henne ned i sengen når hun hadde sovnet .. Det gikk som regel ikke så bra.

(hun hadde kolikk) Det var ikke så mye jeg fikk gjort av andre ting de første månedene..

Jeg greide ikke og bare la henne ligge der, sikkert litt dumt. Tror nok nurkene (ubevisst) skjønner at hvis de skriker lenge nok så blir de tatt opp igjen..

tusjen

[Gjest Turi]

Gutten min vil heller ikke sove aleine om natta..

Vi har prøvd å la han skrike en god stund, å gå inn til han med jevne mellomrom å gi han smokk, sette på spilledåse å snakke med han, men han sovner ikke! Men med en gang han får sove i vår seng, sammen med oss- sovner han..

Er dette også ting de venner av seg altså?

Jeg er litt redd for at vi skal skubbe til han, legge oss på han o.l når han ligger mellom oss om natten- så jeg vil helst at han skal sove i egen seng- men da skriker han..

Barn skal helst ikke sove i foreldres seng, pga. risiko for overoppheting (og krybbedød).

Jenta mi ville nok ikke sove på eget rom, men egen seng går greit når hun hører mamma puste i senga ved siden av. Kanskje dere skulle prøve å flytte senga inn på foreldrenes soverom (det er forresten også anbefalt for å motvirke krybbedød - soving på samme rom)

[Elle Melle]

Senebetennelse og armene har aldri vært problemet, det er ryggen som ikke har det bra.

Daskjønner jeg. Lykke til, håper det går fint!

[Gjest agurk]

Førstemann var slik. han nelta og sove noen andre plasser enn oppå meg eller faren på dagen eller inntill om natta. Var så sliten til slutt, fikk ikke ordnet meg mat engang uten at sirenen startet. Når han var fire mnd tok vi en heftig avvenning på dette, og etter det gikk det greit.

Med babyen nå har jeg vært konsekvent fra starten. Dersom han har sovnet på fanget mitt har jeg lagt hn ned i sengen sin. Om natten ammer jeg og legger han så ned i sengen sin igjen.

Man må vel være temmelig konsekvent fra starten av tror jeg. Når de først har vent seg til å sove på mammaen så er det gjort!

[Gjest Diddl]

Barn skal helst ikke sove i foreldres seng, pga. risiko for overoppheting (og krybbedød).

Jenta mi ville nok ikke sove på eget rom, men egen seng går greit når hun hører mamma puste i senga ved siden av. Kanskje dere skulle prøve å flytte senga inn på foreldrenes soverom (det er forresten også anbefalt for å motvirke krybbedød - soving på samme rom)

Han har seng som står helt inn til vår seng- så han ligger ikke aleine på et rom!

Men vil ikke sove der fordi..

Vi må veø bare bli strengere- men det er ikke så lett når han er så liten ( å så søt.. hehe.)

[Gjest Poirot]

Kanskje vi skulle hatt opplæring i afrikansk barnebæreteknikk?

Finnes faktisk egne kurs, ihvertfall i Oslo. Så en norsk dame med baby på ryggen på trikken, og hun fikk MASSE (positiv) oppmerksomhet fra de andre passasjerene.

[Gjest agurk]

Han har seng som står helt inn til vår seng- så han ligger ikke aleine på et rom!

Men vil ikke sove der fordi..

Vi må veø bare bli strengere- men det er ikke så lett når han er så liten ( å så søt.. hehe.)

Lillemann sov sammen med oss i fire mnd han. Overlevde gjorde han og!

[Gjest Poirot]

Bare fordi noen har barn som har overlevd å sove i samme seng som foreldrene, så burde man ikke kimse av eksperters råd. Og de sier: Ikke i samme seng!

I gamle dager var det heller ike uvanlig at barn ble "ligget ihjel" i sengen.

De jeg kjenner som har mistet barn i krybbedød (ikke i foreldres seng) skulle nok gjerne gjort det de kunne for å gjøre ting annerledes, om det var noe de kunne gjort.

[Gjest agurk]

Ja klart, men noen barn vil bare ikke sove i sengen sin. Førstemann hylte hele natta han dersom han ikke fikk sove hos oss. Ikke noe gøy, bare fryktelig slitsomt. Prøvde vel det meste for å få han til å sove i sin seng. Var ikke så gøy når alle kom med komentarer som at han kom til å dø i krybbedød å slikt. Mener ikke å ikke ta problemet på alvor, er vel bare gammelt grums som gnager!

Dersom barnet sover i sengen sin bør det klart ligge der!

[Gjest 3llie]

Finnes faktisk egne kurs, ihvertfall i Oslo. Så en norsk dame med baby på ryggen på trikken, og hun fikk MASSE (positiv) oppmerksomhet fra de andre passasjerene.

Om du bor i Oslo så kan du få avtalt møte med de som selger bæresjal hos Naturbarn og komme hjem til dem for opplæring, lære forskjellige knuter og sånt. Jeg gjorde det og det var veldig hyggelig.

[Gjest Turi]

Han har seng som står helt inn til vår seng- så han ligger ikke aleine på et rom!

Men vil ikke sove der fordi..

Vi må veø bare bli strengere- men det er ikke så lett når han er så liten ( å så søt.. hehe.)

OK. Trodde ikke det siden du snakket om å "gå inn og se til ham" når han ikke sovnet.

Jeg ligger i sengen min og puster tungt til snuppa sover jeg, om det sitter langt inne. I starten lå hun sammen med meg, men da måtte S-mann ut, for at det ikke skulle bli for tett og varmt. etterhvert begynte jeg å legge henne i egen seng etter første nattmåltid, for da var hun helt i tåka uansett. Og så tok vi det derfra.

Mener ikke å overdramatisere det med krybbedødsfare altså, men jeg mener det er viktig. Men det er nok ikke ufarlig med søvnmangel heller, og det viktigste tror jeg er å gjøre som det passer for en selv og barnet.

[kitty]

Min sønn på 3,5 mnd er likedan. Sover mens vogna triller, våkner når den stopper. Vil helst sove på oss og liker aller best å bli bært rundt.

Stoler på de "lærde" som forteller meg at dette er kun en periode og at det vil gå over av seg selv.

Merker forøvrig at det er i ferd med å bedre seg.

Han sover forøvrig veldig bra om natta. Til han var ca 2 mnd sov han kun i vår seng, men nå kan han legges i sprinkelseng og sove i 4-5 timer, mates og legges tilbake. Hadde jeg ikke fått nok søvn om natten, hadde jeg nok ikke vært like tålmodig om dagen....

Alle sier at man skal nyte denne tida for den går så fort over, så jeg prøver å gjøre det så godt jeg kan. Husarbeid får heller vente.

håper vi lykkes begge to til slutt.

[LilleMy]

Stoler på de "lærde" som forteller meg at dette er kun en periode og at det vil gå over av seg selv.

Min er 9 uker nå..... håper ikke det er for lenge til denne perioden er over!

[Gjest Gjest 7]

Prinsessa mi måtte også bæres huset rundt med en spesiell sang på repaet (mot alle vindar) helt til hun sovnet. og våknet etter en stund i senga si. Men så la jeg en varmepute i senga hennes slik at senga var god og varm (som mamma) og da våknet hun ikke i snga si lengre