Å være den som ALLTID må ta kontakt med venner, blir ikke kontaktet.

[AnonymBruker]

Har en god del venner, både nære og ikke så nære. Når vi møtes er det koslig, men det er alltid jeg som tar initiativet til å møtes! Har kun en venninne det er "toveis" med. Om jeg hadde følt at de ikke ville treffe meg, hadde jeg jo ikke tatt kontakt, men det virker som de også synes det er stas og møtes.. Hva er det som gjør at de ikke tar kontakt, da? Kjenner etterhvert at dette begynner å tære på selvfølelsen, men vet ikke hva jeg skal gjøre, vil jo ikke sutre og trygle på mine knær om at de skal ta kontakt heller, da blir det jo falskt.. Andre som har opplevd det samme? Gjorde dere noe med det?

Anonymous poster hash: 8e064...c02

[Gjest lurven]

Har også hatt det sånn med en del venner, til slutt ga jeg faen i de

[Gjest Herr Heftig]

Har det også sånn med noen av mine venner, men de sier alltid ja. Så jeg satser på at det går fint.

[AnonymBruker]

Det er så sykt irriterende. Jeg har det også alltid slik, og jeg føler ofte at jeg som regel kommer bakerst i køen. Og uansett hvor tidlig jeg prøver å planlegge noe så har det alltid vært noen der før meg.

Har klaget over dette til hun som liksom skal være bestevenninna mi, men hun sier bare at hun er så vant til at jeg tar kontakt og at hun er så slakk så om ikke jeg gjør det så bare sover hun etter jobb. Og at hun setter av tid til meg for hun vet jeg kommer til å sende en sms.

Anonymous poster hash: 91bd3...4be

[LunaLove]

Noen må holde limet på plass mens andre rett og slett bare suger på å holde kontakten med de rundt seg.

Jeg er som deg, alltid den som må ta kontakt. Har et par venninner som det er toveis med men stort sett jeg som er initiativtager.

Men de sier alltid ja, blir usperhappy og sier hver gang "Godt du tar tak…jeg er jo så dårlig på å holde kontakten". Så da stoler jeg på at de

[Gjest Minpin]

Jeg er av typen som ikke er så veldig flink til å ta kontakt med vennene mine med mindre det er lenge siden sist jeg hørte fra dem. Grunnen er at jeg er introvert og de er ekstroverte. De har behov for å være sosial mye oftere enn meg, så jeg rekker som regel ikke å tenke "nå er det på tide å kontakte han/henne" før de ringer meg igjen for å høre om jeg vil finne på noe. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om dem eller at jeg ikke liker å være sammen med dem. Bare at jeg også trenger en del alenetid for å lade batteriene.

[sunsethour]

Jeg tror det er lett å falle inn i et mønster, jeg merker at mønsteret er ulikt med ulike mennesker grupper etter hva som har blitt vanen. Med noen er jeg initiativtager med andre den som venter på spørsmål, og alltid er det trivelig! Men om den som vanligvis spør venter for lenge har det hendt jeg har tatt tak og tatt hintet altså. Men generelt må jeg si at det er mer krevende å holde kontakten med folk etter studiedagene, da vi bor mer spredd og mye skjer i livet. Forhåpentligvis kan man snakke med sine venner om hva en har lyst til å gjøre/møtes og holde kontakten, om ikke annet med en litt spøkefull tone!!

[AnonymBruker]

Kan heller ikke bare drite i de og la være å ta kontakt, for da sitter man jo der venneløs til slutt? Har prøvd å la det gå litt tid for å gi de "sjansen" til å ta kontakt, men det skjer jo ikke.. Så etter et halvt år eller så kryper jeg til korset og sender en melding.... da føler man seg iallefall lite populær. Har dere opplevd at folk ikke ta kontakt rett og slett fordi de prøver å kutte deg ut/la vennskapet gli over i bekjentskap? TS

Anonymous poster hash: 8e064...c02

[AnonymBruker]

Jeg hadde nå ikke bare fortsatt å ta kontakt, men heller latt det være opp til dem. Det er da vel ikke verdt å ta vare på et vennskap som er betinget av at du er den som tar kontakt? Nei, du må tro at du er mer verd enn det.

Anonymous poster hash: 1a760...f17

[AnonymBruker]

Jeg har i mange år vært den som har tatt kontakt, dratt på besøk o.l. spesielt til det jeg ansett som min nærmeste venninne, men også andre venner. Men etter å oppdage flere ganger at min "venninne" har vennelag hjemme og jeg ikke var invitert, kun leste om det på FB så gav jeg f i å ta kontakt like før jul. Og jeg har så langt ikke fått noen forespørsel om hvorfor jeg ikke tar kontakt eller kommer mer..

Jeg orker ikke å være en som de føler de må henge med når de egentlig ikke vil. Har de lyst til å ha kontakt med meg så er det deres tur å.

Anonymous poster hash: a606b...8c2

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut venner jeg er den som tar kontakt med hele tiden. Orker ikke mer av den enveiskjøringen. Om jeg ikke betyr noe mer enn at de overhode ikke husker på meg, så kan det bare være sånn.

Som AB c2, så har jeg også oppdaget at flere av de har festlige sammenkomster av forskjellige slag uten at jeg har blitt invitert. I tillegg til at flytting og bytte av jobb heller ikke var så viktig å gi meg informasjon om. De etterlyste invitasjon til innflytningsfest hos meg, selv om jeg ikke ble invitert på deres.

Anonymous poster hash: e2df0...13d

[Gjest alegria]

Jeg er en som er dårlig på å spørre, men sier som regel ja når jeg blir spurt. Min egen grunn er at jeg er student og har ALT for mye å lese, må lese opptil 3-5 timer HVER dag for å komme meg igjennom pensum - i tillegg jobber jeg deltid ved siden av. Jeg har rett og slett ikke energi etter all lesing og å treffe venner blir bortprioritert desverre. Men utenom skole, når jeg f.eks har fri så er jeg flinkere til å ta initiativ.

[AnonymBruker]

Jeg har nesten sluttet å ta kontakt med enkelte, så jeg kan godt være en av dem du snakker om.

Jeg har lyst til å ta kontakt, møtes, være sosial, men jeg ikke har overskudd til det. Hverdagens plikter er så mange, og det er det som stopper meg.

De jeg tar kontakt med, er de samme som ikke forventer noe av meg, og som ikke krever at jeg har overskudd for å holde kontakten, og de kan det gjerne gå flere uker mellom hver gang jeg kontakter.

Anonymous poster hash: 2c16e...5a8

[AnonymBruker]

Samme her,så jeg er mye alene. Jeg tar kontakt.

Har ikke mange,men det blir mindre og mindre.

De syns også det er greit å være sammen med meg.

Har naboer eks jeg har invitert flere ganger til ulike ting, og det har vært ok. eg som tok kontakt hele tiden,men til slutt orket jeg ikke det lenger. Nå treffer jeg de kanskje to ganger i året på buss eller butikk

Anonymous poster hash: e9e54...b1d

[AnonymBruker]

Et spørsmål til dere som skylder på at dere ikke har overskudd til å ta kontakt. Tror dere vi som prøver å opprettholde kontakten har det så mye mindre travelt? Det er vel bare prioritering, som så mye annet. Og hvor lenge forventer dere at andre skal holde kontakten når det kun går en vei?

Jeg vet jeg de siste 5-7 årene har vært mye mer opptatt enn min venninne,( jobber mer enn 100% i perioder, og har yngre barn med mer oppfølging, mens min venninne jobber deltid og har voksne barn) men allikevel er det jeg som har holdt kontakten. Og det har alltid blitt sagt at hun skal komme på besøk snart. Men nå har jeg bodd her i tre år, og hun har vært her to ganger, og begge gangene etter at jeg sendte melding og spurte om hun kunne ta en tur.

Anonymous poster hash: a606b...8c2

[AnonymBruker]

Et spørsmål til dere som skylder på at dere ikke har overskudd til å ta kontakt. Tror dere vi som prøver å opprettholde kontakten har det så mye mindre travelt? Det er vel bare prioritering, som så mye annet. Og hvor lenge forventer dere at andre skal holde kontakten når det kun går en vei?

Jeg vet jeg de siste 5-7 årene har vært mye mer opptatt enn min venninne,( jobber mer enn 100% i perioder, og har yngre barn med mer oppfølging, mens min venninne jobber deltid og har voksne barn) men allikevel er det jeg som har holdt kontakten. Og det har alltid blitt sagt at hun skal komme på besøk snart. Men nå har jeg bodd her i tre år, og hun har vært her to ganger, og begge gangene etter at jeg sendte melding og spurte om hun kunne ta en tur.

Anonymous poster hash: a606b...8c2

Jeg kan bare svare for meg selv, men det å ha overskudd henger ikke alltid sammen med hvor mye man har å gjøre.

Jeg er 100 % ufør, noe som er begrensende i seg selv fordi alt tar så mye lenger tid for meg enn de fleste friske mennesker. Jeg har mye smerter, noe som tar energi, og sover dårlig noe som også stjeler energi.

Når jeg skal ut må jeg hvile dagen i forveien, og dagen etterpå, for i hele tatt å klare det.

I tillegg har jeg hovedomsorg for et alvorlig sykt barn, en kreftsyk mor, og en dement svigermor, samtidig som jeg skal følge opp skole, fritidsaktiviteter, og husholdning.

For meg er det ikke snakk om prioritering, for jeg har ingenting jeg kan prioritere bort!

Jeg må også legge til at en av grunnene til at jeg kvier meg for å ta kontakt, er fordi vi aldri kan ha hyggelige lette samtaler, hvor vi kan snakke og le, når vi er sammen.

Uansett om det gjelder verdensproblemer, eller samliv, alt må diskuteres, analyseres, og samtalene må være "dype".

Dette er greit når jeg har overskudd, men jeg finner det slitsomt akkurat nå, når jeg allerede har mer enn nok å slite med i hverdagen.

Jeg er klar over at jeg kan miste venner på grunn av dette, men det er slik det er for meg nå.

Jeg er takknemlig for de som fremdeles er der når ting blir bedre, men jeg har også forståelse for at de blir lei av enveiskommunikasjon.

Anonymous poster hash: 2c16e...5a8

[AnonymBruker]

Men dere som ikke tar kontakt, er det for at tiden flyr så fort/travle hverdager at dere rett og slett ikke tenker på å ta kontakt med vedkommende? Eller er det fordi dere egentlig ikke VIL ha kontakt? Mulig jeg har et stort behov for å møte andre enn de har for å møte meg, men jeg synes ikke det er så mye forlangt å møte en venn 1g hver mnd. Tenker dapåde som bor i nærheten/innenfor 1times kjøring unna. Hva synes dere? TS

Anonymous poster hash: 8e064...c02

[Gjest Spirula]

Men dere som ikke tar kontakt, er det for at tiden flyr så fort/travle hverdager at dere rett og slett ikke tenker på å ta kontakt med vedkommende? Eller er det fordi dere egentlig ikke VIL ha kontakt? Mulig jeg har et stort behov for å møte andre enn de har for å møte meg, men jeg synes ikke det er så mye forlangt å møte en venn 1g hver mnd. Tenker dapåde som bor i nærheten/innenfor 1times kjøring unna. Hva synes dere? TS

Anonymous poster hash: 8e064...c02

Som jeg skrev i innlegget over ditt, begge deler.

Jeg er glad i vennene mine, men på grunn av at samtaleemnene er veldig lite oppløftende må jeg ha overskudd for å snakke med dem/møte dem.

Jeg har en såpass krevende hverdag, at når jeg har tid til å bruke på meg selv, ønsker jeg at den tiden skal fylles med noe som bygger meg opp og gir meg noe positivt, ikke problemorientert og nedbrytende.

Lagt til: og der gikk anonymiteten i vasken.

Endret 1. mai 2014 av Spirula

[AnonymBruker]

Som jeg skrev i innlegget over ditt, begge deler.

Jeg er glad i vennene mine, men på grunn av at samtaleemnene er veldig lite oppløftende må jeg ha overskudd for å snakke med dem/møte dem.

Jeg har en såpass krevende hverdag, at når jeg har tid til å bruke på meg selv, ønsker jeg at den tiden skal fylles med noe som bygger meg opp og gir meg noe positivt, ikke problemorientert og nedbrytende.

Lagt til: og der gikk anonymiteten i vasken.

Ok. Så ikke innlegget du skrev over før jeg postet mitt skjønner du, men du er kanskje i en spesielt vanskelig situasjon? Kan ikke tenke med at de fleste som ikke tar kontakt har slike tungtveiende grunner til det som du har.

Anonymous poster hash: 8e064...c02

[Gjest Spirula]

Ok. Så ikke innlegget du skrev over før jeg postet mitt skjønner du, men du er kanskje i en spesielt vanskelig situasjon? Kan ikke tenke med at de fleste som ikke tar kontakt har slike tungtveiende grunner til det som du har.

Anonymous poster hash: 8e064...c02

Jeg kan selvsagt bare svare for meg selv, og min årsak er som sagt at jeg har en temmelig heftig hverdag for tiden.

Men jeg synes det er godt å vise at det er ikke alltid bare viljen det står på, selv om jeg ikke ser bort i fra at det kan være en årsak i for andre.