Han gråter hele tiden! OH MY GOD...

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg møtte hverandre for litt over et halvt år siden. Han er en kjekk, goodlooking kar med en helt herlig personlighet. Veldig imøtekommende og morsom kar. Lett for å like han og han har mange kamerater rundt seg. Han studerer medisin, skal bli kirug, eier en kjempefin leilighet som jeg skal flytte inn i om noen mnd, har to biler og jeg får låne den ene så mye jeg vil. Han er også veldig romantisk av seg, liker å overraske meg i ny og ne og behandler meg like bra som det han gjorde fra dag 1. Han er også veldig sporty og veltrent. Vi har mye til felles og jeg er lykkelig med han.

Han hørtes perfekt ut, right? Og han er jo det, i mine øyne. Eller, han er det NESTEN. Etter ca. 3 måneder ble vi offisielt kjærester, ble vi jo mer og mer kjent med hverandre. For omtrent to måneder siden hadde vi datet/vært sammen i fem måneder, så hadde vi vår første diskusjon. Jeg kaller det ikke en krangel, fordi diskusjonen var såppas voksent og varte i typ 10 minutter. Ingen skriking eller noe, men rolig snakking og argumenter fra begge sider. Og så plutselig, helt ut av det blå, begynner han å gråte. Jeg ble jo sjokkert og reagerte med å klemme han osv selvfølgelig. Spurte hvorfor han gråt og om det hadde skjedd noe men det hadde det ikke. Han var bare redd for å miste meg. Vi fikk snakket sammen og det ordna seg.

En uke senere, faktisk etter at vi hadde hatt sex og ligger og slapper av i senga, så begynner han å gråte. Jeg blir litt sjokkert igjen, da jeg ikke forventet at han skulle gråte... jeg spurte om det var noe han slet med som han ikke ville fortelle meg. Men det var ingenting, bare det at han begynte å bli veldig glad i meg og ikke ville miste meg. Jeg forsikret han om at det ikke kom til å skje og at jeg også var veldig glad i han.

Dette er nå tre uker siden. Jeg tenkte at følelsene hans kanskje bare tok litt overhånd den uka etter vår første diskusjon osv. Og hadde full forståelse for det. Helt fram til for to dager siden. Han kommer hjem fra jobb og er kjempesliten. Vi sitter i sofaen og slapper av og så begynner tårene å renne hos han. Jeg som vanlig reagerer med litt sjokkis og spør med en gang hva som er galt. Ingenting er galt. Jeg begynner da å spørre om han slet med å stole på meg eller om han opplevde noe vondt i tidligere forhold, men det var ingenting spesielt. Han tutet litt til og med og der satt vi. Jeg holdt rundt han leeenge. I går gråt han igjen... og da ble jeg litt irritert faktisk. Jeg hevet stemmen og sa at hvis han ikke sier hva som er galt så orket jeg ikke å se han gråte flere ganger. Men det skulle jeg ikke gjort, for han gråt bare mer. Og jeg er litt svak for han, så endte med å trøste han, nok en gang, uten å si noe. Bare satt der og klemte han til han sluttet å grine.

I dag har jeg vært nervøs hele dagen. Håper han ikke har tenkt å gråte i kveld osv. Han kommer hjem hvert øyeblikk og jeg håper han er som han pleide å være før: Glad. Kul. Avslappet. Selvsikker. Og ikke en liten gråtegutt.

Hva har egentlig skjed??? Begynner å lure på om det er en side ved han som ikke har kommet fram før nå? Og at han faktisk gråter ... mye... mer enn normalt. Han gråter jo verre enn meg! Verre enn en 12 åring! Enten er det noe han ikke vil fortelle (noe jeg egentlig tviler på) eller så er han bare sånn. Jeg tenker jo å ta det opp med han hvis han gråter igjen iløpet av noen dager. Men vet ikke helt åssen jeg skal nevne det uten å virke helt sånn "Menn gråter ikke! Stopp!" Jeg vil jo at han skal være trygg på meg og sånt.

Anonymous poster hash: 6d698...f07

[mulberrygal]

Kanskje han bare er en pusegutt? Syns du skal trøste han, du får nok mer oppklaring i saken etterhvert som du blir å kjenne han bedre. Kanskje ligger det noe underliggende bak kanskje det er en del av hans personlighet. At en vellykket mann gråter ofte hadde nok ikke vært en dealbreaker for min del, erfaringsmessig så har alle sine rare greier i et forhold.

[Gjest Idollet]

Det er fordi det er et eller annet han har problemer med i sinnet/kroppen. Stress, alltid være bra, ekstrem trøtthet, slitenhet, dårlige sosiale hendelser, angst og slikt som han aldri har sett på. Slikt gjør selv den sterkeste mann nesten syk til slutt og du skal være glad for at han har tørt å gråte foran deg, fordi det kan jeg love deg mange hadde før hoppa utfor balkongen enn å gjøre det. Han stoler på deg med andre ord og det bare fløt ut av han.

Endret 30. april 2014 av Idollet

[Cathrine88]

Noen har bare lettere for å ta til tårene enn andre.

Jeg gråter nesten aldri selv og blir også stresset når andre gjør det fordi jeg automatisk tenker at det skal like mye til før de gråter - og da må noe være virkelig galt. Men det er jo egentlig ikke slik.

[Gjest Tris]

Det må være noe som plager han. Uten tvil.

[AnonymBruker]

Men han gråter jo hele tiden? :S Men får bare gi det litt mer tid da.. forhåpentlgivis har han en forklaring etter hvert eller gråter mindre.

Anonymous poster hash: 6d698...f07

[AnonymBruker]

Når jeg er stressa, så gråter jeg av hver minste ting.

Det trengs bare at den ene sokken blir våt under foten, før jeg setter meg ned ved siden av kjæresten og tårene renner.

Kanskje han er litt som meg ?

Anonymous poster hash: d7d4f...68f

[Gjest Blomsterert]

Er vel noen kvinner som er redd for når mannen kommer hjem...men neppe fordi de er redd mer gråting!

Men Ts, det er jo åpenbart noe i veien.

Han får enten fortelle deg eller komme seg til en terapeut eller noe. Klart voksne menn gråter, men sysn din velger rare situasjoner. Dessuten tiltar det jo.

Klart det er noe i veien.

[Gjest New_Girl]

Mulig det er noe som plager han, eller så er han bare en som lett tyr til tårer. Men jeg tenker at han må bli flinkere til å sette ord på hva det er som får han til å gråte, hvis ikke kan det bli veldig frustrerende for deg.

Og vær obs på om han ikke er en sånn som prøver å vinne krangler/diskusjoner ved å presse frem tårene!

[AnonymBruker]

Men han gråter jo hele tiden? :S Men får bare gi det litt mer tid da.. forhåpentlgivis har han en forklaring etter hvert eller gråter mindre. Anonymous poster hash: 6d698...f07

Tja. Til nå har du tatt opp der og da at han gråter. Og da får du selvsagt ikke noe særlig bra svar fordi han alt er oppbrakt og forvirra. Hva med å sette deg ned i kveld, finne frem godteri og noe god drikke og fortelle at det uroer deg at han gråter for tilsynelatende ikkeno og at du gjerne er der for han om han vil fortelle hva det er i livet som gjør at han gråter så lett. Om det er skolen, familien, livet etc. For det er jo ikke sånn at folk bare bryter ut i gråt over tulleting (om de ikke er gravide kvinner..). Og da må du nok samtidig bare signalisere at

1 det er bare ok å gråte av en faktisk grunn, ikke tute fordi en er litt sliten.

2 du føler deg utelatt om han nekter å formidle denne men insisterer på å grine rundt deg.

Anonymous poster hash: 3100c...1e8

[AnonymBruker]

Ja, det må jo være noe galt. Jeg har spurt han så mange ganger og sagt at han kan snakke med meg om alt og fortelle meg hvis noe er gærnt. Men han nekter for at noe er galt, men vil heller ikke snakke så mye når han først er lei seg. Men jeg skal nok få noe ut av han etter hvert... får bare fortsette å være litt tålmodig og forståelsesfull. Nå begynte tanken å streife meg om at kanskje han prøver å dytte meg unna? At han prøver å gjøre det slutt med meg men ikke klarer? Eller? Eh tankene begynte å svømme rundt her nå...

Anonymous poster hash: 6d698...f07

[AnonymBruker]

Tja. Til nå har du tatt opp der og da at han gråter. Og da får du selvsagt ikke noe særlig bra svar fordi han alt er oppbrakt og forvirra. Hva med å sette deg ned i kveld, finne frem godteri og noe god drikke og fortelle at det uroer deg at han gråter for tilsynelatende ikkeno og at du gjerne er der for han om han vil fortelle hva det er i livet som gjør at han gråter så lett. Om det er skolen, familien, livet etc. For det er jo ikke sånn at folk bare bryter ut i gråt over tulleting (om de ikke er gravide kvinner..). Og da må du nok samtidig bare signalisere at

1 det er bare ok å gråte av en faktisk grunn, ikke tute fordi en er litt sliten.

2 du føler deg utelatt om han nekter å formidle denne men insisterer på å grine rundt deg.

Anonymous poster hash: 3100c...1e8

Ja det var smart. Tenkte å gjøre det i kveld hvis han virker i godt humør.

Anonymous poster hash: 6d698...f07

[Timza]

Du sier jo i en bisetning der at han var utmattet etter en arbeidsdag da han startet å gråte. Kan det være noe der? At det har med jobben hans å gjøre. Er jo fult mulig han må vise steinansikt på jobben til sine kollegaer o.l. selv om han har mye ansvar f.eks. og at det dermed da renner over når han endelig kan gi slipp og slippe alt når han kommer hjem?

[AnonymBruker]

Du sier jo i en bisetning der at han var utmattet etter en arbeidsdag da han startet å gråte. Kan det være noe der? At det har med jobben hans å gjøre. Er jo fult mulig han må vise steinansikt på jobben til sine kollegaer o.l. selv om han har mye ansvar f.eks. og at det dermed da renner over når han endelig kan gi slipp og slippe alt når han kommer hjem?

Tja. Jeg vet ikke helt. Vi har jo vært sammen i litt over et halvt år og han har ofte vært sliten etter jobb, men aldri grått av den grunn. Han har liksom alltid vært så "positiv" selv om han er kjempesliten. Så det hele startet etter den lille diskusjonen vår egentlig.

Men kan godt hende han har holdt det for seg selv tidligere, men blitt mer trygg på meg nå at han gjerne viser det foran meg nå.

Anonymous poster hash: 6d698...f07

[Gjest]

Hadde ikke holdt ut med en som gråter så mye...

Greit å være følelsesmenneske men det får jo være grenser!

[Gjest Tris]

Hvor gamle er dere? Jeg begynte å lure på om han kanskje er stresset. Du forteller at alt er perfekt. Det skal litt til for å oppnå så mye som du skriver at han har oppnådd. Uansett, jeg håper dere finner ut av det og at han får forklart hva det er som plager han.

[AnonymBruker]

Gråter ikke mye, tilnærmet aldri. Men i perioder der jeg har jobbet kjempemye, noen nær meg har vært veldig syke, vært veldig sliten eller veldig stressa kan tårene komme av filleting. Små ting kan da få det til å tippe over. Det blir ikke noe spesielt son får meg til å gråte, bare summen av alt.

Anonymous poster hash: bce42...0cf

[AnonymBruker]

Det virker som om fellesnevneren er at han begynner å gråte når han slapper av (etter krangel, etter sex, avslapning i sofakroken) og det tyder på at han er sliten eller stresset.

Det er i alle fall det jeg ville tenkt, og så vært glad for at han stolte så mye på meg at han klarte å være helt avslappet sammen med meg.

Anonymous poster hash: 862b8...b64

[LunaLove]

Ååh….han er en mjukis <3 <3

Han er vel en person men behov for å føle seg trygg og siden det er så ferskt mellom dere så slapper han sikkert ikke helt av enda. Og trust me - medisinstudiet er et rent helvette når det kommer til stress og angst så hver dag er en berg og dalbane. Kjæresten min ser meg gråte på ukentlig basis….han kaller meg bare mjukis, gir meg en god klem også blir alt så bra Du kan jo prøve å se om det funker på han og

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Jeg begynte å lure på om han kanskje er stresset. Du forteller at alt er perfekt. Det skal litt til for å oppnå så mye som du skriver at han har oppnådd. Uansett, jeg håper dere finner ut av det og at han får forklart hva det er som plager han.

Mente ikke sånn alt er sååå perfekt osv. Men at HAN er en jeg kan se for meg en framtid med. Han gjørmeg veldig lykkelig og sånne ting. Vi klaffet veldig fort og ting utviklet seg veldig fort. Det føltes som jeg har kjent han i mange år. Jeg er 22 og han er 25 år. Jeg trodde heller ikke jeg hadde kjangs på han den tiden jeg ikke kjente han, fordi han er så innmari kjekk. Mørk, høy og sånt. Og ikke minst at han studerer til å bli kirug. Når man beskriver han, så hørtes han "perfekt" ut mener jeg. Selv om han ikke er det, ingen er jo det. Er nok bare jeg som er forelsket og føler at han er perfekt.

Så det siste jeg forventet var at han skulle gråte så mange ganger på liten tid... og ikke ha en grunn til det. Ihvertfall sier han ignenting. Derfor er jeg litt forvirret og sånt. Og lurer på hvorfr han plutselig gråter lett og sånt. Vil jo bare finne ut av det så fort som mulig, så han slipper å ha det sånn, hvis det faktisk er noe gærnt. Blir bekymret samtidig litt oppgitt.

Anonymous poster hash: 6d698...f07