Sliter med vonde følelser etter utroskap og skilsmisse:

[AnonymBruker]

Mannen min bedro meg i flere år, og er nå sammen med elskerinnen. Det er to år siden han flyttet ut. Vi har flere barn sammen og var sammen i mange år.

Jeg kommer ikke videre og sliter med mange vonde følelser. Føler at det var min skyld at han var utro. Føler at det var fordi jeg ikke var sexy og morsom nok. Ikke tok initiativ til sex. Ikke skrøt og støttet han bestandig.

Og nå sitter jeg ganske så ensom og med elendig økonomi. Tør aldri bli sammen med noen igjen i frykt for å oppleve det samme en gang til. Lever for å være en god mor, men har ellers ingen egentlige gleder.

Føles nesten som et bortkastet liv.

Hvordan kommer man seg videre?? Ikke enkelt å "ta seg selv i nakken".

Anonymous poster hash: 8dccf...cd8

[AnonymBruker]

Du må slutte å dyrke sorgen.

Anonymous poster hash: a0240...a2d

[AnonymBruker]

Virker som du er fanget i en negativ sirkel her hvor alt er negativt, uten at det henger på grep. Hvis det virkelig var du som forårsaket at utroskapen fant sted, så trenger du vel ikke bekymre deg for at det skal skje igjen så sant du ter deg annerledes i neste runde? Ser du hvordan det ikke henger på grep?

Du er fanget i en negativ sirkel der du veksler mellom sinne mot ham og deg selv.

Da dere var sammen, levde du bare for ham? Det finnes kvinner hvis liv kun sirkler rundt ektemannen og som neglisjerer karriere/jobb, sosialt liv og hobbyer gjennom hele ekteskapet. Men oftest så handler det mest om at de fokuserer på mangelen av mannen når han er borte og ikke hva de har.

Var det slik at du valgte en jobb du ikke liker og aldri pleide sosiale forhold mens du var gift så du ikke har noe som gir deg glede nå? Eller har du bare valgt å ikke ta del i ting i etterkant?

Anonymous poster hash: c21c2...3cb

[Gjest Blomsterert]

Lag en blues låt.

[Vannmannen3]

Ikke bruk tid og energi på å tenke at utroskapen var din feil. Ingen er perfekte, ingen vil ha sex 2 ganger om dagen gjennom et langt samliv. Veldig mange sliter i perioder av samlivet- og noen bruker det som en unnskyldning for utroskap. Men det gjør ikke alle! Ikke legg alle menn i samme skuffen- det er mange flotte kjekke menn der ute som tåler at livet ikke alltid er perfekt.

Du har det tungt nå- da er det alltid lett å se sine egne feil og mangler. Men ikke la de tankene være de som får mest oppmerksomhet, tenk heller på alle de flotte egenskapene du kan bidra med.

Å ha dårlig økonomi er alltid vanskelig, jeg personlig tror at det er en sterk faktor for at livet kan bli tungt etter skilsmisse. Her gjelder det nok å bite tennene sammen og gjøre det beste utav lite.

Jeg har tro på tankenes makt. Det du fokuserer på blir det viktigste i livet ditt. Hvis du fokuserer på at du var og er mislykket vil det bli det du speiler. Ingen er mislykket, alle har gode egenskaper og har noe positivt å bidra med. Finn dine sterke sider og fokuser på dem. Mange ganger om dagen. Først når du tror du er verd noe selv vil livet se lysere ut. Tror nå jeg iallfall.

Som nyseparert så tror jeg oppriktig at alle som ønsker det finner noen å leve livet med. Noen finner mange, noen finner en, noen bruker mange år på å finne sin, andre finner sin(e) flere ganger hvert år. Men om vi lever med en livsledsager eller ikke definerer vel ikke hvor lykkelige vi er, hvor vellykkede vi er. Single mennesker er sterke!

Tenk positivt, tenk på alt du bidrar til, tenk at etter regn kommer sol. Men begynn med deg selv- ikke legg lykken din på skuldrene til en mann er nå mitt råd.

[AnonymBruker]

Ja, det er jo gode råd å tenke positivt, ikke dyrke sorgen, gå videre, osv - men skal love dere at det ikke alltid er like lett. Sorgen over den gode familielivet som er tapt er rett og slett veldig stor.

TS

Anonymous poster hash: 8dccf...cd8

[Lillie]

Hvis du fortsatt sørger etter to år bør du skaffe deg profesjonell hjelp.

Jeg har også opplevd samlivsbrudd, og trengte å komme meg på fote igjen etterpå. Gikk til gestaltterapeut, hun hjalp meg å finne fotfeste igjen og gi meg verktøy til å takle hverdagen. Vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten den hjelpen....

Jeg vet, akkurat som du sier, at det ikke er lett å styre tankene sine. Folk rundt en sier: tenk positivt, gjør ditt, gjør datt, men det er ikke enkelt når tankesettet er fastlåst. Derfor anbefaler jeg deg nok en gang til å søke hjelp. Da vil jeg tro og håpe for din del at hverdagen din kommer sakte, men sikkert til å bli meningsfull igjen, og du kan etter hvert tørre å åpne hjertet ditt opp til en som virkelig fortjener deg (for det gjør ikke din ex, bare så det er sagt).

Lykke til

[Ferny]

Ja, det er jo gode råd å tenke positivt, ikke dyrke sorgen, gå videre, osv - men skal love dere at det ikke alltid er like lett. Sorgen over den gode familielivet som er tapt er rett og slett veldig stor.

TS

Anonymous poster hash: 8dccf...cd8

Du bør i hvert fall ikke klandre deg selv for hans utroskap. Nøkkelen i alle forhold er kommunikasjon - og om du ikke var tilstrekkelig (i hans øyne), så burde han gitt beskjed til deg FØR han fant seg en annen dame.

Når dette er sagt - det er slettes ikke sikkert at du var utilstrekkelig. Noen ganger er det jo bare sånn at man forelsker seg i en annen person, til tross for at partneren man allerede har er god.

Det var uansett et stort svik fra hans side, og jeg skjønner godt at det er vanskelig å komme over. Likevel - du må rett og slett begynne å se fremover. Livet har mye å by på, både med og uten en partner. Du er en god mor, og har flotte barn - venner og annen familie. Fokuser på de gode tingene. Og kanskje det plutselig dukker opp en ny mann. Og hvis ikke - er ikke livet ganske fint uansett? Det synes jeg.