daemonia Skrevet 30. april 2014 #1 Skrevet 30. april 2014 I finished my interview with him by asking if he has ever kept a Labradoodle as a pet. "No way!" he told me in a shocked tone of voice. "My dogs are Labrador Retrievers – Rocky and Jazz. I only ever bred 31 Labradoodles. I'm on a pension and live in a little shoebox flat. If I'd gone into breeding Labradoodles for a living, I'd be on easy street. But there was no way I'd do it. My conscience wouldn't let me." http://www.psychologytoday.com/blog/canine-corner/201404/designer-dog-maker-regrets-his-creation?fb_action_ids=657619304307286&fb_action_types=og.likes Siden det er så mange som lurer på hvilken rase som passer til dem, og til og med har sett seg ut slike designeraser fordi de er så søte så tenkte jeg at det kan være like så greit å la folk lese hva opphavet til disse "rasene" selv mener og hvorfor han angrer på at han gjorde det i utgangspunktet. 1
Gjest Gjest Skrevet 30. april 2014 #2 Skrevet 30. april 2014 Jeg har inntrykk av at de her designerrasenes popularitet er på hell nu. 1
Gjest Skrevet 30. april 2014 #3 Skrevet 30. april 2014 Vi har en Labradoodle..... Og aldri mer! Nå er den bare et år så vi har jo en stund igjen med ham i hus ...
daemonia Skrevet 30. april 2014 Forfatter #4 Skrevet 30. april 2014 Jeg har inntrykk av at de her designerrasenes popularitet er på hell nu. Ja jeg håper det. Men så har det jo dukket opp forskjellige blandinger med enten chihuahua eller papillon de siste årene også. Dessverre! Vi har en Labradoodle..... Og aldri mer! Nå er den bare et år så vi har jo en stund igjen med ham i hus ... Såpass? Er det trenbarheten du tenker på da, eller er det pelskvaliteten/stellet?
Gjest Skrevet 30. april 2014 #5 Skrevet 30. april 2014 Det er litt av hvert . Han er veldig lærenem, snill og lykkelig! Det største problemet er vel at han aldri slår seg til ro. Går frem og tilbake hele tiden, skikkelige adhd tilstander , han er ikke 100% renslig, og det tror jeg er fordi han aldri tar seg tid til å gjøre seg ferdig når vi er ute. Vi klarer ikke å slite han ut hverken psykisk eller fysisk sånn at han skal bli roligere inne. Han er utrolig voldsom og vimsete, men ikke på et valpevis hvis du forstår, så det er ikke lett å ha han inne eller i nærheten av folk. Når det gjelder pelsstellet så er det helt annerledes enn vi ble forespeilet. Vi fikk beskjed om at han måtte klippes et par ganger i året. Sannheten er at pelsen ramler av i store dotter og at vi må nappe han sånn som vi gjør med dachsen vår. Og han har utrolig mye pels inne i ørene, så to ganger har vi vært hos dyrlege for å nappe ut det, sånn at han ikke får problemer med de. Men tross alt så er vi jo glade i vår spik spenna gærne sjarmerende labraddodle
Gjest Belle Gunnes Skrevet 30. april 2014 #6 Skrevet 30. april 2014 Tulla70 - jeg møtte en labradoodle for ca 8 år siden. Første gang jeg snubla over denne miksen. Og møtet med den, høres akkurat ut som din hund. Herlig, men akk så slitsom, hund. Han var jo bare snill, men eieren var litt sliten Like etter møtte jeg en med ekstrem seperasjonsangst. De kunne ikke engang gå på do uten at hunden frika helt ut. Siden disse var mine første møter med denne miksen, så innså jeg raskt at dette aldri ville bli noe for meg.
Gjest Skrevet 1. mai 2014 #7 Skrevet 1. mai 2014 Tulla70 - jeg møtte en labradoodle for ca 8 år siden. Første gang jeg snubla over denne miksen. Og møtet med den, høres akkurat ut som din hund. Herlig, men akk så slitsom, hund. Han var jo bare snill, men eieren var litt sliten Like etter møtte jeg en med ekstrem seperasjonsangst. De kunne ikke engang gå på do uten at hunden frika helt ut. Siden disse var mine første møter med denne miksen, så innså jeg raskt at dette aldri ville bli noe for meg. Haha Det er jo på en måte godt å høre at det ikke bare er vår som er sånn da... og det med do kjenner jeg igjen. Hvis en av oss her i huset går på husets minste rom og lukker døre så er det frem og tilbake utenfor den døra så det er nesten umulige å gjøre det man skal. Er man hjemme alene så kan man jo gjøre det med døra åpen og da er det jo litt bedre men.... Men han er livsglad, blid og fornøyd! Og det er jo tross alt det viktigste.
daemonia Skrevet 1. mai 2014 Forfatter #8 Skrevet 1. mai 2014 Det høres veldig slitsomt ut det dere beskriver ja. Og det er jo slik det kan gå om en krysser feil raser. Jeg har et inntrykk av at de fleste retrievere er veldig intense i væremåten. Jeg har møtt en del av dem, og de har vært veldig rastløse og "all over" de fleste av dem. Og Tulla70: Jeg la spesielt merke til det du sa om pelsstellet. Det er jo ett av de store ankepunktene ved disse blandingene. Et slikt variert utfall og to så forskjellige pelstyper gir utfordringer og problemer som en virkelig må ha kunnskap for å klare å takle. Mange floker og tover i pelsen er ikke noe godt for hunden, og det er jo nettopp det mange av dem får.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå