Han mener vi har dårlig kommunikasjon...

[AnonymBruker]

Og det stemmer helt klart på flere områder. Vi blir irriterte på hverandre, ant fordi vi legger ulike ting i det vi sier og misforstår.

I går, ganske beruset, tok han opp at vi krangla og var irriterte for mye. At vi hadde dårlig kommunikasjon, og hvordan kunne vi bedre dette.

Jeg har forsåvidt sagt, og tenkt, det samme før...men har ikke ledet til noe.

Jeg kjenner på at jeg ble veldig redd - vi har vært sammen i snart sju år - er dette starten på slutten?

Han har tidligere vært klar på at "det er meg og han for alltid", og jeg oppfattet han ikke som at han hadde endret på den tanken.

Likevel - når han tar opp noe sånt - er det kanskje et tegn på at han føler vi ikke funker lengre? Eller er det rett og slett at han ønsker vi skal ha det bedre?

I tillegg er jeg usikker på åssen vi skal jobbe med dette. Vi har helt ulike reaksjonsmønstre, og kommuniserer ganske ulikt. Jeg har alltid hatt problem med at han har "lukket" seg, blitt sur - dersom jeg tar opp noe ubehagelig. Hvis jeg blir litt vanlig irritert tar han det som at vi krangler. Og da kan han finne på å "koble seg av" i flere timer.

Jeg er nok den som snakker om ting mest, men jeg er nok samtidig den som har minst "ro". Har vi et problem ønsker jeg fort løsning, og jeg liker ikke at vi er uenig over lengre tid. Hvordan jobber man med kommunikasjon? Og hvordan kan man evt tilføre noe nytt til forholdet, når man er på 7 året og begynner og småirritere seg?

Og bør jeg være redd for at han nå tenker at forholdet ikke er noe bra lengre..? Bi har det veldig bra når vi har det bra... Og det tror jeg han også synes. Men kanskje ikke, kanskje dette er begynnelsen ¨på slutten?

Anonymous poster hash: 8aa58...75a

[AnonymBruker]

Det er jo positivt at han tar det opp, det viser bare at han vil gjøre noe med det slik at dere får et enda sterkere forhold. Samtidig skjønner jeg jo at du blir litt nervøs, for hva vil det føre til?
Får å få til en bedre kommunikasjon, er det viktig med åpenhet og ærlighet. Lytt til det den andre sier, og ta det til deg. Som du sier, har dere ulike måter å kommunisere på osv. Aksepter hverandres ulikheter, og se etter hvor dere kan bygge på det som fungerer. Inngå kompromisser. Tenker du at du/dere hadde hatt godt av å snakke med en profesjonell på dette området, eller er det noe dere først og fremst skal gjøre på egenhånd?

Anonymous poster hash: c9c89...f0b

[Victor18]

Å snakke riktig sammen er ikke Altid lett, det har jeg selv å erfart.

På en måte så utvikler vi jo alle oss og vi som par kan vokse fra hverandre . Så selv om kommunikasjon har vært bra før så må den å jobbes med slik som alt annet i forholdet ,

Er jo å i dag mer og mer annet som tar opp tiden til hverandre i ett forhold , så da kan praten bli satt litt til side .

Sett av litt prate tid , feks ved middag . Prat om dagen, morgen dagen osv.

Hvis barn så kan de dypere tingene taes på ett annet tidspunkt .

For noen så stopper kommunikasjon , andre sex, eller det å være kjærlige m hverandre i det hele .

Å prate om problemene er ofte energi tappende, så det bør jo settes av tid til det .

Blir dere gående med problemene uten å prate så blir det bare enda verre til slutt.

Lykke til

[AnonymBruker]

Typen din er av gamle skolen.. Prøv og reparer før du kaster det..

Jeg har ikke noen gode råd men hadde jeg vært deg, hadde jeg jobba hardt for sånne vokser ikke på trær..

Anonymous poster hash: 09811...c1a

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle!

Som det skrives - det ER jo positivt at han tar det opp, det viser jo at han vil jobbe med oss, at vi skal ha det bedre. Og ting har vært litt irritabelt i det siste: nettopp kjøpt eget og er så masse oppussing og div som skal gjøres. Og der er vi allerede forskjellige: jeg vil ha alt gjort, helst i går, mens han er litt mer flegmatisk. Sjekker alternativ, funderer og forhaster seg svært sjeldent.

Jeg er nok også mer avhengig av at ting skal bli gjort for å føle meg "glad".

Gode råd med å sette oss ned - ta oss tid. Og ikke gå i forsvar, men lytte til hva den andre sier. Vi har nok lett for å gå i forsvar begge to, vi tar nok generelt dårlig kritikk/veiledning noen av oss... Sånn ellers vet jeg liksom ikke om HVA vi skal snakke om, det er mer de små tingene som lager sur stemning. Ofte fordi jeg synes han overreagerer eller omvendt.

Som jeg nevnte over har jeg veldig liten "ro", jeg blir fort usikker og liker ikke at ting er uløst. Det er kanskje noe jeg må jobbe med i forkant - alt er vel ikke alltid en dans på roser...

Men kjenner litt på at jeg føler VI er truet ved at kunne si noe sånt..At vi er et "middelmådig par". Kan henge sammen med en tanke om at jeg føler vi ikke er "ment" siden han kan føle det sånn. Helt latterlig, for jeg har følt/føler det også sånn. Vi kommer ikke utenom at vi tidevis har helt skakkjørt kommunikasjon! Og lever jeg kanskje i en "liksom-verden" som tror at forhold som må jobbe med kommunikasjonen ikke er "bra" nok? Skjønner noen hva jeg mener, eller har jeg rare forestillinger?

Som du over skriver: "prøv og reparer før du kaster det" , er vi egentlig "kasteklare" ?

Anonymous poster hash: 8aa58...75a