Vanillalilla Skrevet 29. april 2014 #1 Skrevet 29. april 2014 Har begynt å flørte med en som jeg har kjent en stund (ikke veldig godt, men vi er i samme omgangskrets). For noen dager siden hadde vi første "date" der det ble litt kosing, men ikke hverken kyss eller noe mer... Under dette møtet kom det frem at han har vært svært betatt av meg, ja til og med kanskje forelska i meg, ganske lenge.. Jeg, på den andre siden er litt usikker kjenner jeg. Vil gjerne bli kjent med han, og kjenner litt kribling i magen når jeg er med han + at jeg liker veldig godt å prate med han.. Men når det nå føles som han har mye sterkere følelser så ble det liksom så stort press hvis dere skjønner? Jeg er redd for at jeg kan komme til å såre han hvis det ikke funker...??? På den andre siden, hva om han er drømmeprinsen? Usj, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre asså! Har lyst å si til han at vi må ta det rolig, men hvordan uten å være sårende/frekk?
AnonymBruker Skrevet 29. april 2014 #2 Skrevet 29. april 2014 Kjæresten min sa tidlig han var forelsket i meg. Ble litt skremt da.. Men vi ble bedre kjent, og mine følelser utviklet seg også. Etter 5 mnd som litt mer (og mer) enn venner ble vi sammen. Anonymous poster hash: ae0cd...600 1
Vanillalilla Skrevet 30. april 2014 Forfatter #3 Skrevet 30. april 2014 Noen flere meninger/råd om hva jeg skal gjøre? Jeg er veldig usikker på hva jeg egentlig føler og om vi passer sammen i hele tatt.. Jeg trodde i utganspunktet at vi var på litt mer samme nivå, men han er utrolig ivrig og ting går litt fort..
Britt Banditt Skrevet 30. april 2014 #4 Skrevet 30. april 2014 Si at dere må ta det roligere, men at du liker han og vil se hva det kan bli? 3
AnonymBruker Skrevet 30. april 2014 #5 Skrevet 30. april 2014 Kjæresten min sa tidlig han var forelsket i meg. Ble litt skremt da.. Men vi ble bedre kjent, og mine følelser utviklet seg også. Etter 5 mnd som litt mer (og mer) enn venner ble vi sammen.Anonymous poster hash: ae0cd...600 Så du var ikke forelska i det hele tatt i vegynnelsen? Hva var det som gjorde at det snudde? Gjorde han noe spesielt for å få deg interessert? Anonymous poster hash: f575d...c44 1
AnonymBruker Skrevet 30. april 2014 #6 Skrevet 30. april 2014 Kjæresten min var også veldig mye mer ivrig og pågående enn meg i starten, husker jeg stressa litt med at det virka som at han var så mye mer forelska enn meg.. Gikk ikke mer enn en mnd så var jeg der jeg og, jeg trengte bare litt mer tid. Jeg gjorde aldri noe spesielt med det, men jeg var jo faktisk forelska selv, du er kanskje ikke helt der enda..? Anonymous poster hash: 97b3a...b48
Gjest Blomsterert Skrevet 30. april 2014 #7 Skrevet 30. april 2014 Ikke vær så redd for å såre/skuffe ham. Vær bare åpen om at du må ha tid. Lykke til.
Toxicwonderland Skrevet 30. april 2014 #8 Skrevet 30. april 2014 Kjenner meg såå godt igjen, var i nesten akkuratt samme situasjon for ett år siden. Jeg fikk vite at han hadde følelser for meg, og straks det var sagt ble jeg skikkelig usikker. Vi gikk fra å være venner til å holde på, men det var liksom noe som trakk meg tilbake. Garantert fordi det skjedde så fort. Greia vår ble avsluttet etter noen måneder, men i ettertid har jeg faktisk angret. Sååå mitt tips er: TA DET ROLIG! Kjenn på dine egne følelser og gi ham beskjed om at du vil gå sakte framover og se hva som skjer. Ikke hopp i det, for all del. Og viktigst av alt; informer ham om hvordan du ligger an, det gjorde ikke jeg, og vi ser hvordan det endte. 1
Vanillalilla Skrevet 1. mai 2014 Forfatter #9 Skrevet 1. mai 2014 Hei, takk for råd! :-) Jeg tok det til meg og sa ifra. Det var faktisk han som tok det opp siden det ble litt naturlig da vi skulle begge to på en sammenkomst sammen med felles venner. Siden alt er nytt og veldig usikkert så ble vi enige om å ikke si noe/vise noe til de andre. Og så slang jeg på at jeg gjerne ville ta det rolig og at vi skulle finne ut av ting sammen først. Siden jeg ganske bare for 6 mnd siden gikk ut av et langt og seriøst forhold er ikke ønsket mitt å hoppe rett ut i noe nytt, men gjerne date og bli godt kjent med han:-) Han var helt enig!:-) Etter denne praten så slapper jeg mye mer av og liker han enda bedre enn før! 2
Purple Diamond Skrevet 1. mai 2014 #10 Skrevet 1. mai 2014 Hei, takk for råd! :-) Jeg tok det til meg og sa ifra. Det var faktisk han som tok det opp siden det ble litt naturlig da vi skulle begge to på en sammenkomst sammen med felles venner. Siden alt er nytt og veldig usikkert så ble vi enige om å ikke si noe/vise noe til de andre. Og så slang jeg på at jeg gjerne ville ta det rolig og at vi skulle finne ut av ting sammen først. Siden jeg ganske bare for 6 mnd siden gikk ut av et langt og seriøst forhold er ikke ønsket mitt å hoppe rett ut i noe nytt, men gjerne date og bli godt kjent med han:-) Han var helt enig!:-) Etter denne praten så slapper jeg mye mer av og liker han enda bedre enn før! Så bra! :-D
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2014 #11 Skrevet 1. mai 2014 Jeg var litt betatt. Men ikke forelsket nei. Han var bare seg selv, følte meg trygg på han, vi hadde det gøy sammen. Etter hvert som vi ble bedre kjent, forelsket jeg meg. Så du var ikke forelska i det hele tatt i vegynnelsen? Hva var det som gjorde at det snudde? Gjorde han noe spesielt for å få deg interessert? Anonymous poster hash: f575d...c44 Anonymous poster hash: ae0cd...600 1
AnonymBruker Skrevet 1. mai 2014 #12 Skrevet 1. mai 2014 Jeg var litt betatt. Men ikke forelsket nei. Han var bare seg selv, følte meg trygg på han, vi hadde det gøy sammen. Etter hvert som vi ble bedre kjent, forelsket jeg meg. Anonymous poster hash: ae0cd...600 Takk for svar! Anonymous poster hash: f575d...c44
Vanillalilla Skrevet 1. mai 2014 Forfatter #13 Skrevet 1. mai 2014 (endret) Jeg er ganske forvirra enda, men går for det jeg har bestemt meg for. Følelser av masse store sommerfugler i magen da han kyssa (!!!) meg i dag. Men masse rare tanker og tvil om vi passer sammen... De sier jo at forelskelse (vet ikke om forelskelse er rette ordet da, men uttrykket går jo sånn) gjør blind, er vi en bra match? Jeg vet at dette jeg skriver nå høres utrolig kvalme ut, men det er det jeg tenker akkurat nå. Han er ikke den "typen" jeg så for meg at jeg kom til å falle for! Faktisk totalt motsatt. Jeg vet ikke hvor mye vi egentlig har til felles, og jeg føler meg litt for gammel til å stole blindt på å bare sommerfugler i magen! Usj, og at han kyssa meg! Jeg likte det SÅ godt, men det var vel kanskje ikke det samme som å ta det rolig?? Jeg klarte ikke å si nei heller.. Dette var vel egentlig bare for å tømme ut følelsene og forvirringen min litt.. Endret 1. mai 2014 av Vanillalilla
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #14 Skrevet 2. mai 2014 Jeg er ganske forvirra enda, men går for det jeg har bestemt meg for. Følelser av masse store sommerfugler i magen da han kyssa (!!!) meg i dag. Men masse rare tanker og tvil om vi passer sammen... De sier jo at forelskelse (vet ikke om forelskelse er rette ordet da, men uttrykket går jo sånn) gjør blind, er vi en bra match? Jeg vet at dette jeg skriver nå høres utrolig kvalme ut, men det er det jeg tenker akkurat nå. Han er ikke den "typen" jeg så for meg at jeg kom til å falle for! Faktisk totalt motsatt. Jeg vet ikke hvor mye vi egentlig har til felles, og jeg føler meg litt for gammel til å stole blindt på å bare sommerfugler i magen! Usj, og at han kyssa meg! Jeg likte det SÅ godt, men det var vel kanskje ikke det samme som å ta det rolig?? Jeg klarte ikke å si nei heller.. Dette var vel egentlig bare for å tømme ut følelsene og forvirringen min litt.. Dette har jeg også opplevd og tror det er nokså vanlig. Man har sett for seg hvordan "drømmepartneren" skal være, men amors piler tar ikke alltid hensyn til ens egen oppfatning. Og bra er det, tror jeg. Anonymous poster hash: 3444e...c21
Vanillalilla Skrevet 2. mai 2014 Forfatter #15 Skrevet 2. mai 2014 Dette har jeg også opplevd og tror det er nokså vanlig. Man har sett for seg hvordan "drømmepartneren" skal være, men amors piler tar ikke alltid hensyn til ens egen oppfatning. Og bra er det, tror jeg. Anonymous poster hash: 3444e...c21 Ja, er nok sånn Sikkert bare bra som du sier.
AnonymBruker Skrevet 2. mai 2014 #16 Skrevet 2. mai 2014 Dette har jeg også opplevd og tror det er nokså vanlig. Man har sett for seg hvordan "drømmepartneren" skal være, men amors piler tar ikke alltid hensyn til ens egen oppfatning. Og bra er det, tror jeg. Anonymous poster hash: 3444e...c21 Sånn er det med meg også. Nå har jeg falt for en som er langt fra sånn jeg trodde drømmemannen skulle være, på de fleste områder.Anonymous poster hash: f575d...c44
Vanillalilla Skrevet 5. mai 2014 Forfatter #17 Skrevet 5. mai 2014 (endret) Sånn er det med meg også. Nå har jeg falt for en som er langt fra sånn jeg trodde drømmemannen skulle være, på de fleste områder.Anonymous poster hash: f575d...c44 Godt å høre at det ikke bare er meg :-P Hvordan går det med dere? Er det lenge siden dere møttes og dere har det fint enda? Jeg må si at denne vedkommende som jeg er på flørtern med har virkelig vist seg å være noe helt annet enn jeg trodde. Vi er egentlig ganske like når vi nå har gått i dybden og blitt bedre kjent. Mange av de samme planene for, og verdiene i livet. Han er humoristisk, snill og helt fantastisk. Alle tanker jeg hadde om "hva alle andre kommer til å tro" (ja - jeg vet er det dumt/overfladisk å tenke sånn... men kan ikke alltid noe for hva som detter inn i hodet) er som blåst bort nå! Jeg er SÅ glad for at jeg "lot" meg selv bli litt revet ned og satset litt for å bli skikkelig kjent med han nå. Virker jo nesten som drømmemannen for meg.. Viser seg bare at man gjerne ikke vet hva man vil ha før man "får det"... Ahh.. Mye godfølelse og lykkerus her nå! :-D Ps: redigerte bare en liten skriveleif... Endret 5. mai 2014 av Vanillalilla
AnonymBruker Skrevet 5. mai 2014 #18 Skrevet 5. mai 2014 Godt å høre at det ikke bare er meg :-P Hvordan går det med dere? Er det lenge siden dere møttes og dere har det fint enda? Jeg må si at denne vedkommende som jeg er på flørtern med har virkelig vist seg å være noe helt annet enn jeg trodde. Vi er egentlig ganske like når vi nå har gått i dybden og blitt bedre kjent. Mange av de samme planene for, og verdiene i livet. Han er humoristisk, snill og helt fantastisk. Alle tanker jeg hadde om "hva alle andre kommer til å tro" (ja - jeg vet er det dumt/overfladisk å tenke sånn... men kan ikke alltid noe for hva som detter inn i hodet) er som blåst bort nå! Jeg er SÅ glad for at jeg "lot" meg selv bli litt revet ned og satset litt for å bli skikkelig kjent med han nå. Virker jo nesten som drømmemannen for meg.. Viser seg bare at man gjerne ikke vet hva man vil ha før man "får det"... Ahh.. Mye godfølelse og lykkerus her nå! :-D Ps: redigerte bare en liten skriveleif... Jeg har kjent han i flere år og begynte plutselig å like han ekstra godt, det kom som lyn fra klar himmel! Men jeg vet ikke om det er gjensidig. Vanskelig å tolke signalene. Satser på å bli bedre kjent med han og håper det kan bli noe mer! Har en god følelse Anonymous poster hash: f575d...c44
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå