Hvordan oppfører du deg, når du treffer mobberen din?

[AnonymBruker]

Mange er blitt mobbet, noen har vært mobbere. Dette er ikke tråden for unnskyldninger.

Hva med oss som bor i mindre byer, og har stor mulighet til å treffe på de?

Jeg er dypt krenket, tråkket på, usynliggjort, oversett osv. I et lite samfunn den gang der vi bodde, så var jeg aldri i en enste bursdag eks. Jeg bla aldri plukket ut til noe på skolen.

Jeg ble nervøs, og klarte ikke å få til noe som å lese, skrive på tavle osv.

Jeg grudde meg hver dag.

Jeg flyttet langt vekk, og har aldr hatt kontakt med noen av de jeg gikk på skole med i 9 år. Aldri. Og det er ingen av de som har spurt mine hjemme hvor jeg var.

Når jeg var 35 flyttet jeg hjem igjen. Jeg fikk tilbake angsten. For å treffe de igjen.

Byen er ikke stor, og sjangsen er stor.

Nå har jeg i dag høy selvtillit. Folk sier jeg er pen, jeg var faktisk ikke klar over at penheten i skoletiden kan ha noe med mobbingen å gjøre. Jeg har aldri sett på meg selv som pen.

Jeg er godt likt, en god venn. Ja, har mine sider jeg også, men får mye skryt

Jeg ser adskillig yngre ut enn hva alderen skal si.

Jeg har en godt betalt jobb

Mine mobbere sitter i butikken, i banken, ja de kan være hvor som helst. Hva de het som gifte vet jeg ikke, så dit jeg flyttet var jeg spent på nabolaget.

Min første mobber jeg traff var i banken. Jeg så hun krympet seg, men lot som hun ikke hadde sett meg før. Jeg så rettm på henne, men samtidig over henne. Jeg vil ikke ha noe kontakt. Dermed skiftet jeg bank

Verre er det med butikker. To av de er der. Samme reaksjonen, og jeg ser tvers over de. Jeg ønsker ikke å bli påmint dette mennesket. Så gikk vi tur like etter vi flyttet inn. Der ser jeg 7 hus bortenfor meg går en mobber inn. Hun tar bussen, og må gå forbi mitt hus. Hun sluttet med det. treffer jeg på henne går hun rett forbi. Skulle tro det var jeg som var mobberen.

vil tro det har gjort noe med de selv også. Fint. Jeg vil ikke ha noe med de å gjøre.

¨Så på facebook siden til noen av de som har åpen profil. Nei, til mobbing. hahaha ja de må bare støtte saken, tenkte jeg. Den ene har lagt ut klassebilder fra 1, 6 og u-skolen. De er delt flere ganger. Ja jeg håper de ikke glemmer hvorfor jeg ikke var med på bildet i 6 klasse og u-skole. De kan ikke ha glemt meg siden de har møtt meg på div plasser osv. Noen som etterspurte navnene på de i kalssen. Jeg varikke nevnt. Kjempefint.

Så hun ene ble skilt nå. Traff henne på bussen, så puslete, gammel og ensom ut. Kjempefint.

HVORDAN OPPFØRER DU DEG NÅR DU TREFFER MOBBERNE DINE?

Anonymous poster hash: e990b...3b7

[AnonymBruker]

Ignorerer dem totalt. Kunne faktisk ikke brydd meg mindre om hva de gjør nå eller hvordan de har det. Nå treffer jeg ikke på dem særlig ofte lengre, heldigvis.

Anonymous poster hash: bc4e7...4df

[Anglofil]

Jeg bærer ikke nag til mine mobbere fra barneskolen, så dem hilser jeg på som normalt.

Mine mobbere fra vgs derimot vil jeg ikke ha noe med å gjøre, og prøver egentlig å ignorere dem.

Mvh Yvonne

[Favole]

De fra barne- og ungdomsskolen kan jeg hilse på og gjenta disse høflighetsfrasene om hvordan det går osv. De fra vgs gjør meg kvalm fortsatt, og ignoreres helt og fullstendig.

[Gjest Imaginary]

Glor på dem og gliser mens jeg slikker meg på fingrene.

[minister-mio]

Later som jeg ikke ser dem, mens jeg minner meg selv på hvor bra jeg har det nå.

[minister-mio]

Glor på dem og gliser mens jeg slikker meg på fingrene.

Hahaha! Fantastisk

[Salmonella]

Oppfører meg slik som jeg vil de skal gjøre mot meg; Hyggelig, smiler og et lite hei. Jeg tar ikke initiativ til noe mer enn dette men om de starter å konversere så er jeg høflig tilbake og er med på en kort samtale.

[AnonymBruker]

Holder øye med personen og er på vakt. Jeg vet personen er korttenkt og dum siden den har sittet inne i fengsel flere ganger pga voldshandlinger utført i raseri.

Samtidig som jeg tilfredsstilles av å vite at personen har ødelagt livet sitt og ødelagt så mange muligheter i livet sitt slik at det er mest sannsynlig at personen kommer til være naver og samfunntaper resten av livet.

Anonymous poster hash: 5c857...60f

[Gjest Tris]

Det er sjelden jeg treffer på de som mobbet meg, og jeg gidder ikke ofre tid på de. Jeg rekker å registrere hvem det er før jeg går videre dit jeg skal.

[Teethgrinding]

Hvis jeg hadde blitt mobbet og truffet på mobberen i voksen alder hadde jeg tatt løpefart og hulk-smashet vedkommende slik at det ville blitt hull i asfalten. Det er vel kanskje den største forskjellen mellom meg og et mobbeoffer egentlig. Det er trist, for jeg unner ingen den smerten. Jeg kunne ønske det fantes en gjeng som utelukkende banket opp mobbere så det sang. Jeg var iallefall den som alltid stod på laget til den svakeste når jeg var yngre. Det er jeg stolt av nå i etterkant.

[Gjest BettyBoop]

Jeg later som om de er en fremmed. Møtte på en engang. Han gav meg et gjenkjennedne blikk og jeg gav han et "hvem faen er du" blikk tilbake

[Gjest Imaginary]

Hvis jeg hadde blitt mobbet og truffet på mobberen i voksen alder hadde jeg tatt løpefart og hulk-smashet vedkommende slik at det ville blitt hull i asfalten. Det er vel kanskje den største forskjellen mellom meg og et mobbeoffer egentlig. Det er trist, for jeg unner ingen den smerten. Jeg kunne ønske det fantes en gjeng som utelukkende banket opp mobbere så det sang. Jeg var iallefall den som alltid stod på laget til den svakeste når jeg var yngre. Det er jeg stolt av nå i etterkant.

Når du har en hel skole som lyer sjefsmobberens minste vink funker det ikke å jule opp mobberen en gang og så er det over.

[AnonymBruker]

Hahaha! Fantastisk

Å slikke seg på fingrene virker da meget spesielt og rart ut..

Anonymous poster hash: 60a5e...92b

[minister-mio]

Skulle ønske jeg var et større menneske men sannheten er at jeg godter meg over pengene jeg har i banken, designer klærne mine og utdannelsen min mens jeg hånlig ser en annen vei. Skikkelig smålig av meg og ikke noe jeg ville fortalt noen som kjenner meg.

[Teethgrinding]

Når du har en hel skole som lyer sjefsmobberens minste vink funker det ikke å jule opp mobberen en gang og så er det over.

Du kjenner ikke meg, jeg hadde startet krig.

"They drew first blood"....

[Gjest Chloe87]

Jeg ignorerer dem.

[Nuttery]

Jeg er bare superhyggelig. Ja, jeg bærer nag, så jeg vil vel egentlig drepe de med snillhet..... Ingen grunn til å vise vonde følelser til mennesker du ikke har hatt noe med å gjøre siden barndommen.

[Gjest Imaginary]

Du kjenner ikke meg, jeg hadde startet krig.

"They drew first blood"....

Jeg prøvde å starte krig. Det endte med brukket arm, hjernerystelse, brist på ribbein og forbrenning.

Det er en myte at man kan velge å ikke la seg mobbe. Noen ganger kan man det, men noen ganger... hvis unger har bestemt seg for å ta deg, da er det ikke særlig mer å gjøre.

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde blitt mobbet og truffet på mobberen i voksen alder hadde jeg tatt løpefart og hulk-smashet vedkommende slik at det ville blitt hull i asfalten. Det er vel kanskje den største forskjellen mellom meg og et mobbeoffer egentlig. Det er trist, for jeg unner ingen den smerten. Jeg kunne ønske det fantes en gjeng som utelukkende banket opp mobbere så det sang. Jeg var iallefall den som alltid stod på laget til den svakeste når jeg var yngre. Det er jeg stolt av nå i etterkant.

Å bli mobbet er forferdelig. Det ødela selvtilliten og selvfølelsen min. Jeg var en glad og positiv jente med tro på seg selv, etter at mobbingen begynte var selvtilliten borte og jeg utviklet en slags spiseforstyrrelse ettersom jeg var så misfornøyd med meg selv. Husker jeg gledet meg til å begynne på u-skolen, trodde mobbingen var over da, men da det fortsatte etter sommerferien, følte jeg at hele ungdomstiden min var ødelagt og da gledet jeg meg bare til grunnskolen var et tilbakelagt kapittel.

Det var ingen som sto på laget mitt på den tiden, det var ikke kult å stå sammen med en som folk likte å plage\latterliggjøre. Selv om jeg ikke opplevd at noen stilte opp for meg eller forsvarte meg, er det fint å lese at noen har stilt opp for et mobbeoffer - det betyr så uendelig mye for den personen som blir mobbet.

Mobbingen begynte da jeg ikke viste interesse for noe gutter som likte meg - da var den ondsinnede og systematiske mobbingen i gang. Ble mobbet av en guttegjeng i klassen min helt til vi var ferdig med grunnskolen. Det er noe jeg alltid kommer til å bære med meg, liker å tro at mobbingen gjorde meg til en bedre person, forsvarer de svake ofte og inkluderer de som står utenfor. Det mest tåpelige jeg har opplevd, var da hovedmobberen sjekket meg opp på en uteplass, det var direkte kvalmende og jeg hadde lyst til å kaste drinken min i ansiktet på ham. Han (og alle de andre som mobbet meg) kommer alltid til å være noen patetiske tapere i mine øyne.

Anonymous poster hash: fcdb6...af7