Jobbe med meg selv for bedre forhold

[AnonymBruker]

Hvordan gjør jeg det? Har anonym med fare for å bli gjenkjent.

Jeg har vært sammen med en fantastisk mann i snart et halvt år. Han er den snilleste, godeste og kjekkeste mannen jeg har møtt. Han er alltid der for meg, jeg er førsteprioriteten hans og jeg betyr alt for han. Vi har hatt våre småkrangler men ikke noe som betyr noe som helst egentlig. Han har bare behandlet meg bra.

Men mye har skjedd med meg de siste månedene. Jeg begynner å bli deprimert (var det for rundt 1,5 år siden også men det var på grunn av hvordan ekskjæresten behandlet meg). Mye trist har skjedd i familien, mye helseproblemer med mine nærmeste i familien og jeg selv har hatt problemer med helsen. Mye økonomiske problemer oppå alt dette. Jeg mistet ei veldig god venninne, selv om dette var mitt valg var det tungt, jeg har på flere måter hatt det bedre uten hun enn hva jeg hadde det bedre med hun i livet mitt. Og min aller beste venninne gjennom flere år bor i utlandet, så vi snakker kun noen ganger i måneden.

Kjæresten min vet alt dette, han er der for meg og støtter meg, men han kan aldri forstå hvor gale det faktisk er, hvor lei meg jeg faktisk er siden han har gått gjennom livet med såvidt noen problemer. Jeg har hatt to alvorlige sykdommer, og kreft går igjen i familien min, også alkoholisme.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men har dere noen tips til hva jeg kan gjøre for å jobbe med meg selv for å få det bedre med meg selv?

Jeg føler ikke at jeg gir den samme gleden til partneren min som han gir til meg, det er nesten bare han som har klart å gjort meg lykkelig den siste tiden, men nå klarer såvidt han det... Jeg føler at jeg er en skuffelse for alle. Jeg begynner å bli usikker på forholdet til meg og kjæresten, selv om han aldri har gjort noe galt. Jeg vet at dette har med meg å gjøre, og jeg vil ikke ødelegge forholdet vårt med en mann som er så god. Han sier jeg gjør han lykkelig, jeg vet ikke lenger.

Jeg har bare lyst til å reise langt bort en stund.

Anonymous poster hash: 3d3f9...e4c

Anonymous poster hash: 3d3f9...e4c

[AnonymBruker]

Hvordan gjør jeg det? Har anonym med fare for å bli gjenkjent.

Jeg har vært sammen med en fantastisk mann i snart et halvt år. Han er den snilleste, godeste og kjekkeste mannen jeg har møtt. Han er alltid der for meg, jeg er førsteprioriteten hans og jeg betyr alt for han. Vi har hatt våre småkrangler men ikke noe som betyr noe som helst egentlig. Han har bare behandlet meg bra.

Men mye har skjedd med meg de siste månedene. Jeg begynner å bli deprimert (var det for rundt 1,5 år siden også men det var på grunn av hvordan ekskjæresten behandlet meg). Mye trist har skjedd i familien, mye helseproblemer med mine nærmeste i familien og jeg selv har hatt problemer med helsen. Mye økonomiske problemer oppå alt dette. Jeg mistet ei veldig god venninne, selv om dette var mitt valg var det tungt, jeg har på flere måter hatt det bedre uten hun enn hva jeg hadde det bedre med hun i livet mitt. Og min aller beste venninne gjennom flere år bor i utlandet, så vi snakker kun noen ganger i måneden.

Kjæresten min vet alt dette, han er der for meg og støtter meg, men han kan aldri forstå hvor gale det faktisk er, hvor lei meg jeg faktisk er siden han har gått gjennom livet med såvidt noen problemer. Jeg har hatt to alvorlige sykdommer, og kreft går igjen i familien min, også alkoholisme.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men har dere noen tips til hva jeg kan gjøre for å jobbe med meg selv for å få det bedre med meg selv?

Jeg føler ikke at jeg gir den samme gleden til partneren min som han gir til meg, det er nesten bare han som har klart å gjort meg lykkelig den siste tiden, men nå klarer såvidt han det... Jeg føler at jeg er en skuffelse for alle. Jeg begynner å bli usikker på forholdet til meg og kjæresten, selv om han aldri har gjort noe galt. Jeg vet at dette har med meg å gjøre, og jeg vil ikke ødelegge forholdet vårt med en mann som er så god. Han sier jeg gjør han lykkelig, jeg vet ikke lenger.

Jeg har bare lyst til å reise langt bort en stund.

Anonymous poster hash: 3d3f9...e4c

Anonymous poster hash: 3d3f9...e4c

Ja,. kvifor ikkje reise vekk ei stund? Aleine. Få tid og ro til å tenke gjennom alt som har skjedd og legge opp løpet vidare?

Anonymous poster hash: 273ad...98b

[AnonymBruker]

Ja,. kvifor ikkje reise vekk ei stund? Aleine. Få tid og ro til å tenke gjennom alt som har skjedd og legge opp løpet vidare?

Anonymous poster hash: 273ad...98b

Skole, holder på med jobbsøking, dårlig økonomi....

Anonymous poster hash: 3d3f9...e4c

[AnonymBruker]

Hei,

det høres virkelig ut som du har ramlet ned i en dyp dal - men du har rettet blikket oppover og ser hvor du vil hen. Du må bare ta deg sammen og begynne klatringen. Klarer du å være optimistisk? Klarer du å se på det du har og konsentrere deg om det positive?

Jeg holder absolutt med deg i at du kunne trenge deg litt tid for deg selv, reise bort. Men husk, å resie bort trenger ikke å bety at du må helt til Afrika! Har foreldrene en hytte du kan bruke? evt. har du tilgang på en hytte i det hele tatt?

Ellers, hvor lenge har du igjen av studiene? bor du og kjæresten sammen, eller bor du hjemme hos foreldrene dine? Har du jobb?

Ble noen spørsmål her gitt, men jo mer du forteller - des mer hjelp kan du få

Anonymous poster hash: b18fc...583

[Gjest Makemeloveit]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver! Jeg er kronisk syk, har blitt behandlet forferdelig dårlig av min tidligere kjæreste og har mistet bestevenninnen min (mitt valg her også.) Eksen min har ødelagt mye mer for meg enn det jeg trodde han kunne gjøre. Dette gjør at jeg blir usikker og redd når det kommer til min nåværende fantastiske kjæreste. Men jeg har bestemt meg for at han ikke skal få lov å ødelegge mer nå, jeg er lei. Vil ikke gi han den gleden lenger av å ødelegge meg. I tillegg er det ikke min nåværende kjæreste sin feil, så jeg vil ikke at det skal gå utover han. Jeg har også slitt med depresjon. Vil virkelig anbefale deg til å skrive ned alle tankene dine på et ark, og brenne det på et bål eller i peisen. Høres forferdelig rart ut, men det hjelper. Da tenker jeg på og altså skrive ned alt det negative. I tillegg ville jeg snakket med en psykolog. Det hjalp meg veldig! Lykke til, ikke la tanker og følelser stå i veien for at du er lykkelig..

Du er din egen lykkesmed. Det er kun du som kan bestemme din egen lykke. Ikke la noen ta lykken fra deg

[AnonymBruker]

Dette var hard kost så tidlig på morgenen for meg :/ Du høres ut som min eks, isåfall er det vel bare å beklage for at jeg behandlet deg såpass dårlig - noe som aldri var intensjonen. Skulle det virkelig være så tilfeldig, så vil jeg benytte muligheten til ønske dere to lykke til! Og ikke minst til dine nærmeste som jeg håper har det bra.

Når det er sagt, så er jeg veldig imponert over at du ønsker å jobbe med deg selv for å bli den beste kjæresten du kan være for typen din, slik han er for deg! Dette får meg til å tro at dere kommer til å klare dere. Om du er interessert i et råd, så gir jeg det gjerne. Det gjelder all den kranglingen.....

"Når du kjenner at du blir usikker, og merker temperaturen øker - så prøv så godt du kan å huske at denne mannen er din kjæreste, han som elsker deg og vil deg alt godt. Husk at du blir usikker fordi han betyr så mye for deg. Prøv derfor å unngå å la din usikkerhet komme som en utblåsning, som et angrep på kjæresten din. Prøv å vis kjærlighet og nærhet istedetfor forakt og utilgjengelighet. Man trenger ikke å ta opp alt, man trenger ikke å diskutere/krangle om alt. Husk at kjæresten din heller ikke er perfekt og må defor få lov til å trå litt feil av og til slik som deg. Vi gjør bare vårt beste :)"

Anonymous poster hash: b18fc...583

[AnonymBruker]

Dette var hard kost så tidlig på morgenen for meg :/ Du høres ut som min eks, isåfall er det vel bare å beklage for at jeg behandlet deg såpass dårlig - noe som aldri var intensjonen. Skulle det virkelig være så tilfeldig, så vil jeg benytte muligheten til ønske dere to lykke til! Og ikke minst til dine nærmeste som jeg håper har det bra.

Når det er sagt, så er jeg veldig imponert over at du ønsker å jobbe med deg selv for å bli den beste kjæresten du kan være for typen din, slik han er for deg! Dette får meg til å tro at dere kommer til å klare dere. Om du er interessert i et råd, så gir jeg det gjerne. Det gjelder all den kranglingen.....

"Når du kjenner at du blir usikker, og merker temperaturen øker - så prøv så godt du kan å huske at denne mannen er din kjæreste, han som elsker deg og vil deg alt godt. Husk at du blir usikker fordi han betyr så mye for deg. Prøv derfor å unngå å la din usikkerhet komme som en utblåsning, som et angrep på kjæresten din. Prøv å vis kjærlighet og nærhet istedetfor forakt og utilgjengelighet. Man trenger ikke å ta opp alt, man trenger ikke å diskutere/krangle om alt. Husk at kjæresten din heller ikke er perfekt og må defor få lov til å trå litt feil av og til slik som deg. Vi gjør bare vårt beste :)"

Anonymous poster hash: b18fc...583

Vil også legge til at det ikke er nødvendig å gi opp kjæresten fordi du ikke har det bra med deg selv. Det er bare enda mer destruktiv adferd. Om du tillater deg selv å stole på ham 100% så kan det kanskje hende at han kan være en viktig brikke i den prosessen med å få det bra med seg selv? Kanskje han kan utfordre deg, ta deg med på nye ting? Presse deg litt? om du bare tillater ham det. På den måten får du bygget selvtillit og et solid grunnlag for å ha det bra med seg selv, selv i dårlige perioder.

Anonymous poster hash: b18fc...583

[AnonymBruker]

Hei,

det høres virkelig ut som du har ramlet ned i en dyp dal - men du har rettet blikket oppover og ser hvor du vil hen. Du må bare ta deg sammen og begynne klatringen. Klarer du å være optimistisk? Klarer du å se på det du har og konsentrere deg om det positive?

Jeg holder absolutt med deg i at du kunne trenge deg litt tid for deg selv, reise bort. Men husk, å resie bort trenger ikke å bety at du må helt til Afrika! Har foreldrene en hytte du kan bruke? evt. har du tilgang på en hytte i det hele tatt?

Ellers, hvor lenge har du igjen av studiene? bor du og kjæresten sammen, eller bor du hjemme hos foreldrene dine? Har du jobb?

Ble noen spørsmål her gitt, men jo mer du forteller - des mer hjelp kan du få

Anonymous poster hash: b18fc...583

Jeg er veldig flink til å være optimistisk, fokusere på det positive. Jeg har egentlig funnet ut i det siste at JEG selv har faktisk ingen problemer, men det er det at alle andre har problemer som går inn på meg som sliter meg ut... Vi har ingen hytte nei, har nettopp solgt den pga dårlig råd. Jeg har 3 år igjen av studiene, jeg bor litt hos foreldrene mine og litt på hybel alene Er på jakt etter jobb, håper virkelig jeg kan finne det! Jeg merker at jeg savner å jobbe nå... Tusen takk! :-)

Anonymous poster hash: 3d3f9...e4c

[AnonymBruker]

Dette var hard kost så tidlig på morgenen for meg :/ Du høres ut som min eks, isåfall er det vel bare å beklage for at jeg behandlet deg såpass dårlig - noe som aldri var intensjonen. Skulle det virkelig være så tilfeldig, så vil jeg benytte muligheten til ønske dere to lykke til! Og ikke minst til dine nærmeste som jeg håper har det bra.

Når det er sagt, så er jeg veldig imponert over at du ønsker å jobbe med deg selv for å bli den beste kjæresten du kan være for typen din, slik han er for deg! Dette får meg til å tro at dere kommer til å klare dere. Om du er interessert i et råd, så gir jeg det gjerne. Det gjelder all den kranglingen.....

"Når du kjenner at du blir usikker, og merker temperaturen øker - så prøv så godt du kan å huske at denne mannen er din kjæreste, han som elsker deg og vil deg alt godt. Husk at du blir usikker fordi han betyr så mye for deg. Prøv derfor å unngå å la din usikkerhet komme som en utblåsning, som et angrep på kjæresten din. Prøv å vis kjærlighet og nærhet istedetfor forakt og utilgjengelighet. Man trenger ikke å ta opp alt, man trenger ikke å diskutere/krangle om alt. Husk at kjæresten din heller ikke er perfekt og må defor få lov til å trå litt feil av og til slik som deg. Vi gjør bare vårt beste :)"

Anonymous poster hash: b18fc...583

Nå ble jeg nesten litt redd her, haha. Har ikke snakket med eksen min på flere måneder. Jeg bærer ingen nag mot eksen min, ikke noe sinne, har valgt å gi slipp på dette da jeg ikke vil være sint på noen for da får jeg det verre. Tusen tusen takk for støtten!

Anonymous poster hash: 3d3f9...e4c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver! Jeg er kronisk syk, har blitt behandlet forferdelig dårlig av min tidligere kjæreste og har mistet bestevenninnen min (mitt valg her også.) Eksen min har ødelagt mye mer for meg enn det jeg trodde han kunne gjøre. Dette gjør at jeg blir usikker og redd når det kommer til min nåværende fantastiske kjæreste. Men jeg har bestemt meg for at han ikke skal få lov å ødelegge mer nå, jeg er lei. Vil ikke gi han den gleden lenger av å ødelegge meg. I tillegg er det ikke min nåværende kjæreste sin feil, så jeg vil ikke at det skal gå utover han. Jeg har også slitt med depresjon. Vil virkelig anbefale deg til å skrive ned alle tankene dine på et ark, og brenne det på et bål eller i peisen. Høres forferdelig rart ut, men det hjelper. Da tenker jeg på og altså skrive ned alt det negative. I tillegg ville jeg snakket med en psykolog. Det hjalp meg veldig! Lykke til, ikke la tanker og følelser stå i veien for at du er lykkelig..

Du er din egen lykkesmed. Det er kun du som kan bestemme din egen lykke. Ikke la noen ta lykken fra deg

Tusen hjertelig takk for fine ord og god støtte!! Du virker som en utrolig sterk person, håper det går fint med deg også :-)

Anonymous poster hash: 3d3f9...e4c

[AnonymBruker]

Dette var hard kost så tidlig på morgenen for meg :/ Du høres ut som min eks, isåfall er det vel bare å beklage for at jeg behandlet deg såpass dårlig - noe som aldri var intensjonen. Skulle det virkelig være så tilfeldig, så vil jeg benytte muligheten til ønske dere to lykke til! Og ikke minst til dine nærmeste som jeg håper har det bra.

Når det er sagt, så er jeg veldig imponert over at du ønsker å jobbe med deg selv for å bli den beste kjæresten du kan være for typen din, slik han er for deg! Dette får meg til å tro at dere kommer til å klare dere. Om du er interessert i et råd, så gir jeg det gjerne. Det gjelder all den kranglingen.....

"Når du kjenner at du blir usikker, og merker temperaturen øker - så prøv så godt du kan å huske at denne mannen er din kjæreste, han som elsker deg og vil deg alt godt. Husk at du blir usikker fordi han betyr så mye for deg. Prøv derfor å unngå å la din usikkerhet komme som en utblåsning, som et angrep på kjæresten din. Prøv å vis kjærlighet og nærhet istedetfor forakt og utilgjengelighet. Man trenger ikke å ta opp alt, man trenger ikke å diskutere/krangle om alt. Husk at kjæresten din heller ikke er perfekt og må defor få lov til å trå litt feil av og til slik som deg. Vi gjør bare vårt beste :)"

Anonymous poster hash: b18fc...583

Hvis du leser dette igjen, fortell noen ting om deg så jeg kan skjønne om det er deg! hadde virkelig vært et sammentreff det.

Anonymous poster hash: 3d3f9...e4c