Har dere utfordringer i forholdet?

[Virrehue]

Hvilke utfordringer har dere møtt på i forholdet, og hvor bevisste er dere på å jobbe med disse? Hva konkret gjør dere?

[AnonymBruker]

Ja så klart!

Hverdagen treffer deg som et lokomotiv noen dager, og jeg kan våkne og tenke, hvorfor i all verden deler jeg livet med den mannen. Prøver å tenke på de fine tingene når alt går i stå, snakke MYE sammen, være ærlig, lytte og forstå partneren min, ikke ta alt personlig og fly i forsvar osv Ikke alltid lett, og vi kan krangle som hund og katt, men det er viktig å bli skikkelig venner igjen, prøve å forstå hverandre. Rett og slett prøve litt mer i trøtte perioder, klemme litt mer, være oppmerksom

Anonymous poster hash: 5d6d6...019

[Gjest Heartbeat]

Faktisk ikke.. Har aldri møtt på problemer enda, men de kommer vel med årene

[AnonymBruker]

Jepp. Det ene problemet er at jeg har følelser for en annen, og det takler vi ved at jeg ikke får møte han. Om det funker, nei

Anonymous poster hash: 451ec...f15

[AnonymBruker]

Ja. Han røyker, og jeg har lært alt for mye om skadene som kan komme av røyking til at jeg klarer å la være å tenke på det. Synes det er en grusom, barnslig og harry uvane i tillegg til at den naturligvis kan komme til å frata meg mannen min vha lungekreft el.l., og jeg skulle gitt mye for at han skulle slutte. Men han klarer ikke/vil ikke. Vi inngår noen kompromisser, men det kommer ikke til å bli noen løsning før han eventuelt klarer å slutte en dag. Så taktikken er stort sett å ha klare retningslinjer og kompromisser, og ellers prøve å la være å tenke på det.

Vi har jo hatt andre utfordringer i årenes løp, men jeg har nok fortrengt dem, for jeg kommer ikke på noen, og de siste årene er det ingenting annet vi har strevd med.

Anonymous poster hash: ed488...3f7

[AnonymBruker]

Jepp! Vi er for det meste helt utrolig like, bortsett fra på ett punkt: jeg er ei stressehøne, flink til å bekymre meg og vil helst ha alt gjort i går. Han er litt mer bedagelig, tar ting som de kommer og gjør ting heeelt i siste liten. Fører til endel krasj og litt krangling og dumme situasjoner til tider, MEN vi er også veldig flinke til å kommunisere med hverandre, være ærlige og jobbe for å bli bedre på både det vi selv er dårlige på, og å takle den andre partens negative sider. Pluss vi har en positiv effekt på hverandre: han får ræva litt mer i gir fordi jeg stresser, jeg roer meg litt mer ned fordi han viser meg at det går an det og. Vel, funker ikke alltid sånn, men jeg velger å legge vekt på de gangene

Anonymous poster hash: 20137...d5d

[Anglofil]

Ikke mange, men de kommer nok. Men det tenker jeg er helt normalt. Ikke for det, rett før jeg traff ham var jeg sikker på at jeg aldri skulle bli samboer med noen igjen. Spesielt mtp mine erfaringer fra eksmannen min. Men siden kjæresten og jeg ble sammen har han bodd hos meg, og fra 1. juni er vi også offisielt samboere. Og det har gått utrolig bra.

Eneste utfordringene er at jeg bærer med meg mange av opplevelse med eksmannen min, og de er vanskelige å riste av seg. Jeg er litt "skjør", han må nok være litt "forsiktig" med meg. Så lenge vi derimot er ærlige og åpne om det så går det egentlig greit. Man får bare gi det litt tid. En annen ting er egentlig at vi begge er litt rotete. Men men, ingenting vi krangler om heldigvis.

Mvh Yvonne