Hvordan er forholdet deres til menn/ kjæresteforhold endret seg med årene?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er normalt, eller om jeg kun har endret meg pga. dårlige opplevelser, men i motsetning til tidligere har jeg blitt mer bestemt. Jeg vet at menn er langt mindre kresne til partnere enn jenter, så spill kostbar. Før var sånt bare tull i mine øyne. Jeg skjønte ikke forskjellene på menn og kvinner i samme grad. Jeg vet at menn utnytter i ung alder og at de tenker mye på sex i tidlig 20 årene. Jeg vet at jo mer kostbar du spiller, jo mer respekt får du ( utrolig gammeldags, men sant) At du ikke må falle for teite sjekkereplikker, at det å bli fridd til like gjerne kan være en måte å få deg som eiendel. (I hvertfall hvis det blir feil fokus og overdrevent fokus). Jeg vet at jeg lettere skiller løgn fra sannhet. En manm skal ikke slippe unna med dårlige unnskyldninger for ikke å date på fredags og lørdagskveld. Hvis en mann vil ha deg, da er det ganske klare signaler for det. Er en mann utro, så er det ofte signaler for det, og er unnskyldningen ekstremt tynn, så er det verdt å grave litt. Aldri gi deg over 100% før du ser at han er verdt det. Ikke spander første date. Ikke bli en mor for en mann. Ikke les alt tullet i sexblader, sex er ikke en jobb. Det skal nytes og aldri gi etter for press om det er noe du ikke vil

Det er omtrent like mange drittsekker som det er gode menn. Sørg for at du finner en som er snill og vær den du er, gi kjærlighet og frihet og forvent det samme tilbake. Hvordan forholder dere dere til menn i dag vd.for 5-10 år siden?

Anonymous poster hash: 279af...7e9

[Apehjerne]

Gjææsp

[AnonymBruker]

Vel jeg er i tyveårene så jeg er blitt mer erfaren siden jeg var 18 men ting har ikke endret seg veldig mye de siste årene.

Da jeg var 17-18 hadde jeg knapt begynt å date og var veldig uinformert. Jeg hadde aldri noen slik samtale med foreldre og sugde opp propaganda fra feminisme og mediene. Så jeg tok til meg leksene på den harde måten. Menn og kvinner er forskjellige, menn har lavere standard for sex, kvinner som ligger rundt blir sett ned på, Samantha fra Sex and Singelliv er ikke så mye stilig som hun er litt trist.

Jeg "kjempet" mot dette en periode, som de fleste bastante tenåringer, men etter en stund så jeg ikke poenget. Menn og kvinner har forskjellig tankegang, biologi og det er bra. Vi komplimenterer hverandre. Ultimat sett vil både menn og kvinner ofte finne en livspartner, vi ser etter forskjellige ting og navigerer litt annerledes men med litt fornuft finner man frem. Dersom man klager over man drittsekker må man til en viss grad akseptere at det er disse mennene man har tiltrukket seg, sluppet inn i sitt liv og latt herse med seg. Det er mange gode menn der ute - jeg har massevis omkring meg i egen familie.

Jeg tar mer ansvar for meg selv og mitt romantiske liv enn jeg gjorde da jeg var yngre. Det gjelder andre deler av livet også. Jeg forventer ikke at jeg kan kontrollere andres tankegang, kun min egen. Jeg furter ikke over at hva slags preferanser menn har hos kvinner, hvorfor de synes X og Y, jeg bare forholder meg til det. Jeg har også preferanser hos menn som mange av dem aldri vil nå. Det er greit å stille krav og ingen er drittsekker bare fordi deres krav ikke inkluderer deg. Har de mer krav enn de kan forvente, er det de som lider, ikke du.

Det viktigste er nok at jeg er blitt mer sårbar (hvilket ikke er svakhet, men det motsatte). Sårbarhet er undervurdert og en styrke, både for menn og kvinner. De fleste pakker inn sine intensjoner, bak stolthet, fasade og bitterhet. Det å legge seg bar er en sjeldenhet og det er kun ved å vise sitt virkelige jeg at man kan finne en som komplimenterer en.

Anonymous poster hash: 66e70...a84

[AnonymBruker]

veldig bra svar. Takk:) ts

Vel jeg er i tyveårene så jeg er blitt mer erfaren siden jeg var 18 men ting har ikke endret seg veldig mye de siste årene.

Da jeg var 17-18 hadde jeg knapt begynt å date og var veldig uinformert. Jeg hadde aldri noen slik samtale med foreldre og sugde opp propaganda fra feminisme og mediene. Så jeg tok til meg leksene på den harde måten. Menn og kvinner er forskjellige, menn har lavere standard for sex, kvinner som ligger rundt blir sett ned på, Samantha fra Sex and Singelliv er ikke så mye stilig som hun er litt trist.

Jeg "kjempet" mot dette en periode, som de fleste bastante tenåringer, men etter en stund så jeg ikke poenget. Menn og kvinner har forskjellig tankegang, biologi og det er bra. Vi komplimenterer hverandre. Ultimat sett vil både menn og kvinner ofte finne en livspartner, vi ser etter forskjellige ting og navigerer litt annerledes men med litt fornuft finner man frem. Dersom man klager over man drittsekker må man til en viss grad akseptere at det er disse mennene man har tiltrukket seg, sluppet inn i sitt liv og latt herse med seg. Det er mange gode menn der ute - jeg har massevis omkring meg i egen familie.

Jeg tar mer ansvar for meg selv og mitt romantiske liv enn jeg gjorde da jeg var yngre. Det gjelder andre deler av livet også. Jeg forventer ikke at jeg kan kontrollere andres tankegang, kun min egen. Jeg furter ikke over at hva slags preferanser menn har hos kvinner, hvorfor de synes X og Y, jeg bare forholder meg til det. Jeg har også preferanser hos menn som mange av dem aldri vil nå. Det er greit å stille krav og ingen er drittsekker bare fordi deres krav ikke inkluderer deg. Har de mer krav enn de kan forvente, er det de som lider, ikke du.

Det viktigste er nok at jeg er blitt mer sårbar (hvilket ikke er svakhet, men det motsatte). Sårbarhet er undervurdert og en styrke, både for menn og kvinner. De fleste pakker inn sine intensjoner, bak stolthet, fasade og bitterhet. Det å legge seg bar er en sjeldenhet og det er kun ved å vise sitt virkelige jeg at man kan finne en som komplimenterer en.

Anonymous poster hash: 66e70...a84

Anonymous poster hash: 279af...7e9

[Anglofil]

Jeg har kanskje lært at jeg er verdt noe, at jeg ikke bør ta til takke med hva som helst. Ikke at jeg er særlig kresen, men jeg har fått mer troen på meg selv ift menn. At jeg ikke nødvendigvis er så stygg/heslig/fæl som jeg har trodd at jeg har vært.

Mvh Yvonne