Hunden vår kan være usikker blandt fremmede

[Jens]

Vi har en Bichon Havanaise på snart 2 år. Hun er verdens beste hund, og hun er veldig glad i å få besøk. Ringer det på døren fyker hun bort, logrer og hilser.

Jeg har derimot merket at når fremmende f.eks kommer bort til henne først blir hun veldig usikker.

I går fikk vi besøk av nabojenta som kom rett inn på kjøkkenet og så hunden vår. Hunden vår trakk seg kjapt unna(vet ikke hvorfor hun er redd for akkurat henne)og la seg på teppet sitt. Da nabojenta gikk bort for å klappe glefset hunden vår etter henne.

Er veldig obs på å hele tiden passe på, da jeg føler hun noen ganger kan være litt ustabil, f.eks rundt små barn. Hun har aldri bitt, og kun glefset to/tre ganger.

Skal jeg rett og slett be besøk om å la henne være?Er denne oppførselen ett normalt tegn på en frisk hund? Er min første hund så vil være føre var.

Mot barna våre har hun aldri glefset heller ikke mot min mann eller meg.

[ermel]

Ja, hunden skal få være i fred dersom den går unna og eventuelt glefser. Den viser tydelig at den ikke vil ha kontakt, og dersom du presser den kan det ende med at den faktisk biter.

Det beste er at besøkende overser hunden fullstendig og lar hunden selv oppsøke de.

Endret 29. april 2014 av ermel

[Gjest Kvinneline]

Har hunden blitt skremt eller håndtert litt hardt som valp?

Har sett hunder som ikke liker barn fordi barn ofte kan være litt hardhendte og har kanskje skremt hunden da den var valp ved å rive litt i ører osv? Om det generelt handler om fremmende ville jeg absolutt ikke presset hunden til å møte de som hun er usikker på. Glefsingen er en advarsel, og om hun får kjeft for å glefse (advare), kan det hende hun neste gang går rett til angrep for å bite.

La hunden være den som går bort til de hun selv ønsker å hilse på. Du vil merke om hun ønsker å hilse eller trekke seg tilbake.

Edit: Hunden merker også veldig raskt om dere er usikkre når det kommer fremmede. Jeg vil tro at du kanskje er litt "nervøs" når en fremmed kommer inn fordi du tenker på at hunden kan bli agressiv. Når du blir nervøs, blir hunden din nervøs. Prøv og hold deg veldig rolig når det er fremmede rundt, og pass på at hunden alltid har "rom" rundt seg.

Du kan fekst trene på å sitte ute med hunden i bånd når nabobarna er et stykke unna og leker. Hunden vil se at du sitter rolig, selv om barna ikke er langt unna, og kanskje, etterhvert se at de ikke er en trussel. Men si i fra til fremmede at de ikke skal gi hunden oppmerksomhet når de kommer hjem til deg. De trenger ikke en gang se på hunden, så får hunden selv ta avgjørelsen om hun vil gå bort og hilse på.

Endret 29. april 2014 av Kvinneline

[Jens]

Tusen takk for svar.

Som regel kommer hun jo løpende logrende, men det er i sitvasjoner når gjestene har kommet til henne før hun har fått summet seg at hun har knurret.

Da skal jeg informere de gjestene jeg vet er litt intense.

[Gjest Kvinneline]

Ja, du får si i fra

Hunder får kanskje ofte for mye kjeft av eiere i situasjoner hvor dem er utrygge. Vi må akseptere at de også av og til kan bli redd, og i likhet med oss mennesker vil beskytte seg selv. Hun er heldig som har en eier som bryr seg Det kan hende dette blir bedre over tid, når hun får oppleve at fremmede ikke trenger å komme busende i mot henne. Lykke til

[Wildberry]

Det var et veldig tydelig signal når hun gikk unna og la seg på sin egen plass. Den plassen er hennes, og der skal hun få være i fred. Det forventer hun tydeligvis også, ut i fra at hun trekker seg tilbake dit når hun blir usikker. Å følge etter en hund som trekker seg tilbake til sin trygge hule (eller teppe/kurv) er ikke greit.

Hvis du har besøkende ut og inn av huset uanmeldt hele tiden, sånn at du ikke alltid kan holde øye med dem eller fortelle dem at de må la hunden være i fred med mindre hun søker kontakt, så ville jeg ha investert i et stoffbur du kan ha stående åpent. De ferreste mennesker vil følge etter en hund som gjemmer seg inni et bur.

[xxhmj]

Vi har lagt til en vane at hvis bikkja vil være i fred og ikke vil ha kontakt, så legger ho seg i senga. Å da bruker jeg senga som hennes fristed. Å det sier jeg til folk som kommer også. Ho har aldri biti eller knurra mens vi har kommet bort. Men det er for å forhindre at ho ikke skal gjøre noe sånt mot et barn eller noe sånt.

Vi har en usikker hund. Ho er usikker hvis det kommer fremmede ute på tur som vil hilse på ho. Spesielt eldre folk med rynker og som ser litt gamle ut. Da gjemmer ho seg og kan boffe litt for å si at jeg vil ikke ha deg nærmere fordi jeg er usikker... Ho kan også ha tendens til å ikke like folk med solbriller og caps/lue. For hvis ho ikke helt ser ansiktet, blir ho også veldig usikker. Samtidig så kommer det inn at ho er mørkredd, ikke sånn sett. Men ho blir fort redd for folk som kommer i mørket, også sikkert pga det med at ho ikke ser hvem det er. Ho har aldri vært sånn inne, der er ho kjempeglad og skal hilse på både store og små..

Men det er enkelte tilfeller der bikkjene er redde. Du må også tenke på, er dette første gangen eller er dette vanlig? Er det mot enkelte folk, eller er det tilfeldig? Hørt om mange bikkjer som blir aggressive mot folk med lue/caps på. Akkurat fordi dem ikke ser øya dems, eller noe sånt. Så neste gang det skjer, tenk over hva ho jenta gjorde og hva ho har på seg og alle andre ho reagerer på har på seg. Kan være noe der. Eller så kan det ha noe med kroppsspråket til oss enkelte.

Men se ann på hvilke måte dem går fram på og hva den reagerer på. Og la alltid en bikkje ha et fristed. Der den kan løpe og legge seg uten at noen forstyrrer.

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme! Bare først var det 1 person hunden ikke tålte, men tilslutt ble det bare verre og verre. Han har aldri bitt, men er jo redd for at han kan det. Og vi lar ikke folk klappe ham, de som han ikke stoler på, men hunden våres er slik at han kan sette seg opp på fanget til folk å viss de ikke koser med ham så begynner han å bruke snuten å skobbe bort i hånden om dere skjønner, men når de faktisk da klapper han så bare glefser han til å spring vekk.

Begynte å gjøre det mot oss også en liten periode, ihvertfal meg, kom opp på fanget mitt for å kose og når jeg faktisk klapper ham så bare glefser han til. Min reaksjon var vel ikke akkoratt den beste, jeg ga jo han ett klaps på snuten, men han har ihvertfall aldri gjort det igjen mot meg!

Noen tips til hva vi kan gjøre? Vært med dyrlege, for å se om han har vondt, men har ikke funnet noe. Skal engang snart ta HD røntgen på ham da, men ellers så vet ikke vi hvorfor han gjør dette. Han startet å glefse første gang da han var 3-4 mnd, og ikke mot oss liksom, så vi har jo ikke gjort ham noe som helst måte for å gjøre dette:p Er liksom alltid hundeeigerens feil om hunden blir slik, men noen ganger er det ikke det, og det er mange som ikke skjønner. Går det an at hunden faktisk rett og slett er psykisk syk? Han var jo ganske nervøs da vi fikk han osv... Men sosialiserte han trutt og ofte

Anonymous poster hash: f38fe...72f