Må vi bryte på grunn av ekstrem sjalusi?

[AnonymBruker]

Jeg har gått tilbake til min ex etter flere år fra hverandre. Det ble slutt sist fordi han ikke klarte å kontrollere sinnet sitt når han ble sjalu. Han var voldelig på slutten, men angret fælt etterpå. Dette har plaget han i mange år i ettertid, og han har jobbet hardt for å bli kvitt sjalusien og sinnet. Derfor har jeg tilgitt han for alt dette. Vi var unge, dumme og klarte ikke kommunisere ordentlig. Vi snakket masse om dette før vi ble sammen igjen, og han garanterte at sjalusien var borte. Hvertfall i den ekstreme graden som før. Jeg har sett han med andre kjærester etter meg, hvor det ikle var noen slik sjalusi.

Uansett. Nå når vi har blitt sammen igjen er nesten alt fint. Vi er "soul mates" og jeg har det ordentlig bra. Men det har begynt å dukke opp flere ting som tilsier at han er like sjalu.

Han liker ikke at jeg går med små klær (korte skjørt/shorts osv), men det går helt fint for meg å ikke gjøre. Han er veldig eiesyk, jeg er hans og ingen andre skal tro at de har sjans på meg. Han tror alle gutter er interessert i meg, og hater derfor at jeg snakker med andre gutter. Han vet at jeg har masse guttevenner, men han stoler bare på én av dem. Han mener at det er dårlig gjort av meg å sende melding med en kompis jeg har hatt i 10 år, fordi han var interessert i meg da vi ble kjent.

Alt dette plager meg ikke noe særlig, jeg lar meg ikke tråkke på og sier klart ifra hvis jeg synes han er urimelig.

Så hadde vi en kjempestor krangel i helgen og når vi prøvde å skvære opp fortalte han meg at sjalusien hans verken var borte eller hadde blitt bedre. Han trodde han ikke var like sjalu som før, siden han ikke hadde vært det med de andre han var sammen etter meg. Men at når han var med meg kom alt tilbake, han sier jeg "trykker på alle de riktige knappene". Altså, han legger ikke skylden på meg, men av en eller annen grunn er det kun jeg som har utløst denne ekstreme sjalusien.

Vi er svært glade i hverandre og vil at dette forholdet skal fungere. Hva kan vi gjøre for å "fikse" sjalusien hans? Er det noen her som har vært gjennom det samme?

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

[Gjest Mrs. Random Nick]

Når sjalusien ikke har blitt bedre på deres andre forsøk på å gi forholdet en sjanse, så ser jeg ikke at forholdet er liv laga i lengden. Jeg tolker det som at han ikke har en særlig stor tillit til deg i forhold til andre gutter om han tenner på alle plugger uansett hva du gjør.

Dessuten virker det ikke som at du kan være deg selv fullt ut med han, og det er ikke særlig bra.

Dere kunne kanskje prøvd å snakke med en par-terapeut sammen om dere er innstilt på å prøve å komme dere gjennom det?

[AnonymBruker]

Når sjalusien ikke har blitt bedre på deres andre forsøk på å gi forholdet en sjanse, så ser jeg ikke at forholdet er liv laga i lengden. Jeg tolker det som at han ikke har en særlig stor tillit til deg i forhold til andre gutter om han tenner på alle plugger uansett hva du gjør.

Dessuten virker det ikke som at du kan være deg selv fullt ut med han, og det er ikke særlig bra.

Dere kunne kanskje prøvd å snakke med en par-terapeut sammen om dere er innstilt på å prøve å komme dere gjennom det?

Han sliter med å stole andre gutter i nærheten av meg. Han sier han stoler på meg, men at jeg er så naiv at andre gutter kan bruke meg. Han mener jeg er drømmedama, og er liv redd for at noen skal prøve å ta meg fra han.

Jeg føler jeg kan være meg selv med han, men at jeg (hvertfall i begynnelsen) må være flink til å ta hensyn, slik at han kan bygge opp selvtilliten og tillit til meg.

Jeg har tenkt litt på parterapaut. Men vi er begge studenter, så økonomien vår er ikke så bra. Har hørt at det er ganske dyrt.

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

[AnonymBruker]

Han usikker. Hans selvfølelse og selvtillit må bli bedre. Kanskje du kan gi ham mer bekreftelse?

Anonymous poster hash: f7bb6...84b

[AnonymBruker]

Han usikker. Hans selvfølelse og selvtillit må bli bedre. Kanskje du kan gi ham mer bekreftelse?

Anonymous poster hash: f7bb6...84b

Det er dette jeg også har tenkt på. Han virker nesten overrasket når jeg gir han komplimenter. Jeg prøver å gi han bekreftelse i form av komplimenter og at jeg gjør fine ting for han. Er nok litt for dårlig til å gi komplimenter ut over utseende, og skulle gjerne visst hvordan jeg kunne gi ham bekreftelse på andre måter. Har du noen forslag?

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre er å slutte å ha kontakt med disse guttevennene dine.

Anonymous poster hash: a9e4b...635

[AnonymBruker]

Det du kan gjøre er å slutte å ha kontakt med disse guttevennene dine.

Anonymous poster hash: a9e4b...635

Dette er venner jeg har hatt i 10-15 år, og jeg ser ikke hvordan vårt forhold skulle blitt bedre av at jeg må føye meg etter urimelige krav. Han sier han ikke vil at jeg skal kutte dem ut, men at jeg må forstå at han blir sjalu og urimelig når jeg er med dem eller snakker med dem.

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

[AnonymBruker]

Dette er venner jeg har hatt i 10-15 år, og jeg ser ikke hvordan vårt forhold skulle blitt bedre av at jeg må føye meg etter urimelige krav. Han sier han ikke vil at jeg skal kutte dem ut, men at jeg må forstå at han blir sjalu og urimelig når jeg er med dem eller snakker med dem.

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

Ja vel, hva er det du vil da? Dere får gå i samlivsterapi. Sykelig sjausi er ikke noe du kan fikse for ham.

Anonymous poster hash: a9e4b...635

[AnonymBruker]

Jeg hadde forresten heller ikke likt om kjæresten min satt og sendte meldinger med venninner støtt og stadig, og jeg er ikke spesielt sjalu.

Anonymous poster hash: a9e4b...635

[AnonymBruker]

Ja vel, hva er det du vil da? Dere får gå i samlivsterapi. Sykelig sjausi er ikke noe du kan fikse for ham.

Anonymous poster hash: a9e4b...635

Jeg vil at vi skal jobbe oss gjennom det, og vil ha råd fra andre som kanskje har gjort det samme. Kanskje noen som har råd fra samlivsterapi, ettersom vi ikke har penger til det akkurat nå.

Jeg hadde forresten heller ikke likt om kjæresten min satt og sendte meldinger med venninner støtt og stadig, og jeg er ikke spesielt sjalu.

Anonymous poster hash: a9e4b...635

Vi sender ikke mye meldinger. Er mer invitasjoner til fester (som han også er bedt på), eller bare vanlige samtaler dersom det er lenge siden vi har snakket med hverandre. Kjæresten min har også muligheten til å lese alt dersom han vil, så er ikke noe skjult.

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

[AnonymBruker]

Hvis sjalusien gjør at ditt liv begrenses utover det normale så er ikke forholdet liv laga. Du er naiv sier han, og tillegger deg manglende evne til å styre deg selv. Selv ikke hvis du føyer deg i ett og alt vil hans sjalusi forsvinne. Det er ikke hva du gjør som er problemet, du gjør sannsynligvis ikke noe han trenger å føle seg truet av for det er hva han føler og tror som trigger hans sjalusi. Du kan sitte alene en hel dag uten å snakke med noen, men kan likevel få et tredjegradsforhør fordi han ikke vil tro på det for inni hans hode er det ikke sånn det var og at du derfor har løyet.

Anonymous poster hash: 5b168...df9

[Gjest Linneah2013]

Jeg har gått tilbake til min ex etter flere år fra hverandre. Det ble slutt sist fordi han ikke klarte å kontrollere sinnet sitt når han ble sjalu. Han var voldelig på slutten, men angret fælt etterpå. Dette har plaget han i mange år i ettertid, og han har jobbet hardt for å bli kvitt sjalusien og sinnet. Derfor har jeg tilgitt han for alt dette. Vi var unge, dumme og klarte ikke kommunisere ordentlig. Vi snakket masse om dette før vi ble sammen igjen, og han garanterte at sjalusien var borte. Hvertfall i den ekstreme graden som før. Jeg har sett han med andre kjærester etter meg, hvor det ikle var noen slik sjalusi.

Uansett. Nå når vi har blitt sammen igjen er nesten alt fint. Vi er "soul mates" og jeg har det ordentlig bra. Men det har begynt å dukke opp flere ting som tilsier at han er like sjalu.

Han liker ikke at jeg går med små klær (korte skjørt/shorts osv), men det går helt fint for meg å ikke gjøre. Han er veldig eiesyk, jeg er hans og ingen andre skal tro at de har sjans på meg. Han tror alle gutter er interessert i meg, og hater derfor at jeg snakker med andre gutter. Han vet at jeg har masse guttevenner, men han stoler bare på én av dem. Han mener at det er dårlig gjort av meg å sende melding med en kompis jeg har hatt i 10 år, fordi han var interessert i meg da vi ble kjent.

Alt dette plager meg ikke noe særlig, jeg lar meg ikke tråkke på og sier klart ifra hvis jeg synes han er urimelig.

Så hadde vi en kjempestor krangel i helgen og når vi prøvde å skvære opp fortalte han meg at sjalusien hans verken var borte eller hadde blitt bedre. Han trodde han ikke var like sjalu som før, siden han ikke hadde vært det med de andre han var sammen etter meg. Men at når han var med meg kom alt tilbake, han sier jeg "trykker på alle de riktige knappene". Altså, han legger ikke skylden på meg, men av en eller annen grunn er det kun jeg som har utløst denne ekstreme sjalusien.

Vi er svært glade i hverandre og vil at dette forholdet skal fungere. Hva kan vi gjøre for å "fikse" sjalusien hans? Er det noen her som har vært gjennom det samme?

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

Siden det bare er sammen med deg han er så sjalu, må du begynne å se om det er noe du gjør, kan være ubevisst, som utløser det. Dette er ikke ment som kritikk, bare så du vet det. Har du god selvsikkerhet, er trygg på deg selv, har en ikke noe behov for å vise at en er verdt noe. Bare spør her, kan det være noe med væremåten din som utløser dette?

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at du orker! Han mener du er naiv, går med feil klær, snakker med feil folk osv osv... Vil du virkelig ha det sånn? Jeg synes oppriktig synd på han som er så sjalu, for det må være grusomt, men at du skal begrense ditt liv pga han er ikke riktig.

Anonymous poster hash: b0b76...a94

[AnonymBruker]

Hvis sjalusien gjør at ditt liv begrenses utover det normale så er ikke forholdet liv laga. Du er naiv sier han, og tillegger deg manglende evne til å styre deg selv. Selv ikke hvis du føyer deg i ett og alt vil hans sjalusi forsvinne. Det er ikke hva du gjør som er problemet, du gjør sannsynligvis ikke noe han trenger å føle seg truet av for det er hva han føler og tror som trigger hans sjalusi. Du kan sitte alene en hel dag uten å snakke med noen, men kan likevel få et tredjegradsforhør fordi han ikke vil tro på det for inni hans hode er det ikke sånn det var og at du derfor har løyet.

Anonymous poster hash: 5b168...df9

Det er dette jeg merker og som gjør meg veldig usikker på om det vil fungere. Han virker som han finner på ting inne i hodet sitt, og sliter med å forstå at jeg ikke har gjort det han går og grubler på hele tiden. Hvis jeg bruker litt lengre tid på trening enn vanlig så kan han være skikkelig bekymret når jeg kommer hjem for å spørre masse om hva jeg har gjort og sånt. Aldri anklagende, men merker han er bekymret.

Siden det bare er sammen med deg han er så sjalu, må du begynne å se om det er noe du gjør, kan være ubevisst, som utløser det. Dette er ikke ment som kritikk, bare så du vet det. Har du god selvsikkerhet, er trygg på deg selv, har en ikke noe behov for å vise at en er verdt noe. Bare spør her, kan det være noe med væremåten din som utløser dette?

Jeg har tenkt på det, men kan ikke se at det kan være noe sånt. Jeg er selvsikker og gjør ikke noe spesielt for å trekke til meg oppmerksomhet fra andre. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å ta hensyn til sjalusien hans, sånn at jeg sier ifra hvis det dukker opp noe som jeg vet kan gjøre han usikker. Føler vi har veldig god kommunikasjon sånn sett.

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at du orker! Han mener du er naiv, går med feil klær, snakker med feil folk osv osv... Vil du virkelig ha det sånn? Jeg synes oppriktig synd på han som er så sjalu, for det må være grusomt, men at du skal begrense ditt liv pga han er ikke riktig.

Anonymous poster hash: b0b76...a94

Han synes ikke jeg går med feil klær, jeg har aldri gått med sånne klær han synes er feil. Så det er ikke noe problem, det var bare et eksempel for å illustrere hvordan han tenker. Hele forholdet vårt er veldig fint, og det er bare denne sjalusien vi må få bukt med. Er ikke noe å "orke", det er faktisk veldig fint å være sammen med han.

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

[AnonymBruker]

Jeg støtter terapiforsøk, men jeg er veldig betenkt på at du skal ta hensyn og bekrefte ham hele tiden.

Du bør i alle fall være veldig oppmerksom på hva det gjør med deg, om grensene for at han skal ha det bra flyttes feil veil over tid. Det kan bli en normaliseringsprossess som gir deg mindre og mindre frihet. Frihet til helt normale ting, til å ta egne valg og være trygg på egne vurderinger.

Jeg mener ikke at man ikke skal ta hensyn til hverandre i et forhold, men når han tidligere har brukt vold mot deg og nå sier han synes du er naiv så ringer alarmen høyt i meg. Jeg gikk inn i et forhold hvor han sa han trengte tid for å bli trygg på meg, etterhvert fikk jeg knapt ha en tanke for meg selv. Fordi han hele tiden trengte å "overprøve" mine vurderinger.

Anonymous poster hash: e327d...99d

[mmoica]

Selv sliter jeg med sjalusi, og for min del kommer dette av mangel på bekreftelse og flere tillittsbrudd. Jeg stoler på kjæresten min, men synes det er ubehagelig at han har kontakt med andre jenter. Det er heller ikke snakk om venninner han har hatt i 10-15 år, men bekjente som han har mer kontakt med enn sine egne bestekompiser.

Hva om du introduserer han for disse guttevennene dine? Slik at han kan bli mer trygge på dem. Bekreftelse tror jeg er viktig også! Kanskje han ikke vet hvor han har deg, hvor mye han betyr for deg?

[AnonymBruker]

Jeg støtter terapiforsøk, men jeg er veldig betenkt på at du skal ta hensyn og bekrefte ham hele tiden.

Du bør i alle fall være veldig oppmerksom på hva det gjør med deg, om grensene for at han skal ha det bra flyttes feil veil over tid. Det kan bli en normaliseringsprossess som gir deg mindre og mindre frihet. Frihet til helt normale ting, til å ta egne valg og være trygg på egne vurderinger.

Jeg mener ikke at man ikke skal ta hensyn til hverandre i et forhold, men når han tidligere har brukt vold mot deg og nå sier han synes du er naiv så ringer alarmen høyt i meg. Jeg gikk inn i et forhold hvor han sa han trengte tid for å bli trygg på meg, etterhvert fikk jeg knapt ha en tanke for meg selv. Fordi han hele tiden trengte å "overprøve" mine vurderinger.

Anonymous poster hash: e327d...99d

Jeg er klar over dette. Men ser på meg selv som såpass selvsikker at jeg vil takle det. Jeg vet hvor grensene mine er. Jeg tror vi må ta enda en prat om dette, sånn at jeg får luftet mine bekymringer, og kanskje foreslå om vi skal ta oss råd til parterapi.

Selv sliter jeg med sjalusi, og for min del kommer dette av mangel på bekreftelse og flere tillittsbrudd. Jeg stoler på kjæresten min, men synes det er ubehagelig at han har kontakt med andre jenter. Det er heller ikke snakk om venninner han har hatt i 10-15 år, men bekjente som han har mer kontakt med enn sine egne bestekompiser.

Hva om du introduserer han for disse guttevennene dine? Slik at han kan bli mer trygge på dem. Bekreftelse tror jeg er viktig også! Kanskje han ikke vet hvor han har deg, hvor mye han betyr for deg?

Han hadde en exkjæreste som var utro mot han, så han har opplevd tillitsbrudd, men ikke fra min side. Hadde skjønt sjalusien for guttevennene mine om det var nylige bekjente, men dette er folk jeg har kjent i årevis.

Han har blitt introdusert for alle sammen, og jeg har også foreslått at han kan bli med på sammenkomster og fester for å bli bedre kjent, men det dukker alltid opp noe som gjør at han ikke kan likevel.

Jeg vet at han er usikker. Han har sagt han er redd for at jeg er bare interessert i han for utseende og sex, og det har jeg forsøkt å gjøre noe med. Men synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal gi bekreftelse ut over det å si fine ting til han.

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

[AnonymBruker]

Jeg er klar over dette. Men ser på meg selv som såpass selvsikker at jeg vil takle det. Jeg vet hvor grensene mine er. Jeg tror vi må ta enda en prat om dette, sånn at jeg får luftet mine bekymringer, og kanskje foreslå om vi skal ta oss råd til parterapi.

Han hadde en exkjæreste som var utro mot han, så han har opplevd tillitsbrudd, men ikke fra min side. Hadde skjønt sjalusien for guttevennene mine om det var nylige bekjente, men dette er folk jeg har kjent i årevis.

Han har blitt introdusert for alle sammen, og jeg har også foreslått at han kan bli med på sammenkomster og fester for å bli bedre kjent, men det dukker alltid opp noe som gjør at han ikke kan likevel.

Jeg vet at han er usikker. Han har sagt han er redd for at jeg er bare interessert i han for utseende og sex, og det har jeg forsøkt å gjøre noe med. Men synes det er litt vanskelig å vite hvordan jeg skal gi bekreftelse ut over det å si fine ting til han.

Anonymous poster hash: 5acbe...97c

Jeg tror aldri du kan få bekreftet han nok.. du kan si så mye pent og bekrefte så mye du vil men han vil likevel mistro deg. Det er i han, ikke noe du gjør. Det er han som er den usikre og prøver å styre deg for at han skal bli sikker, men han vil aldri bli sikker nok og til slutt vil du ende med å bli en usikker jente som aldri er sikker på at det du gjør er bra nok.

Jeg skjønner at man blir mer skeptisk når man har opplevd utroskap, men jeg forstår ikke behovet for å "straffe" de neste kjærestene med å bli kontrollerende. En form for sjalusistikk har vel alle inni seg men ikke denne typen sjalu, den formen som din kjæreste har. Min erfaring er at det kommer ikke til å bli bedre, dere har prøvd en gang før uten at det lykkes og dere er inne i samme sporet igjen nå.

Anonymous poster hash: 5b168...df9

[Mike Waters]

Jeg kan bare snakke for meg selv: Jeg er veldig bevisst på at en sykelig sjalu dame ikke er drømmedama mi, og mest sannsynlig aldri kan bli det.

Har vært i et slikt forhold, og aldri mer. Holdt på å ta knekken på meg - jævla gestapoforhør bare jeg skulle ut av døra

Endret 29. april 2014 av Mike Waters