Hva skal jeg gjøre? Familievold. Tror jeg.

[AnonymBruker]

Jeg vokste selv opp i et hjem med familievold. Da jeg ble 16 år tok mamma seg sammen og innså at nok var nok og vi dro. Det ble rettsak og hele pakka og jeg har det ganske bra i dag. Jeg får ofte en ganske god følelse av hvem som lever i familievold. Eller så kjenner jeg lett igjen menn som ikke har empati. Derfor tar jeg det veldig sterkt innpå meg når jeg er vitne til episoder som jeg mener er langt over streken. Jeg har jobbet mange år i en jobb der hvor jeg møter mange mennesker. Over tid ser og hører man mye rart. Menn og kvinner som kjefter veldig hardt og urettferdig mot barn. Eller at de fysisk tar tak i barna og drefser de med seg. Dette går hardt innpå meg, men jeg prøver å tenke at de nødvendigvis ikke lever under det diktaturet som jeg gjorde.

For ca 6 mnd siden var jeg vitne til en episode hvor en mann laget en stor scene på arbeidsplassen min. Han kjeftet høylydt og usympatisk mot konen sin og han dyttet til barnet sitt når han trodde at ingen så på. Jeg snakket med mine kollegaer og de har sett andre episoder lignende denne. Og de har hørt han snakke nedlatende og stygt til og om konen og barna sine. Han gjør dette når det er mange folk til stedet og prøver ikke å skjule det så veldig hardt. Pga dette tenkte jeg at han ikke utøvde vold mot dem. Og mine kollegaer mente at det ikke var noe å bry seg om, at man ikke skal legge seg opp i andre sine saker.

Saken er den at for noen dager siden så jeg konen hans igjen, og hun hadde masse blåmerker i ansiktet. Hun så veldig skamfull ut og så mye ned i bakken. Jeg tror at han banker henne og barna, men det er jo ikke min sak. Jeg vil ikke være den personen som skal blande meg inn i folk sitt liv bare fordi jeg hadde det sånn. Og det virker som mine kollegaer mener at man ikke skal blande seg inn.

Poenget er: burde jeg gjøre noe her? Jeg føler at jeg er vitne til noe som ikke burde skje, men samtidig så er det ikke min sak. Jeg vet hva de heter og jeg kunne ha sendt inn en bekymringsmelding. Anonymt såklart. Er det noen andre som har vært i samme situasjon?

Anonymous poster hash: 1ed4b...94d

[AnonymBruker]

eh ja? Selvfølgelig sier man ifra om noen blir mishandlet. Selvom det bare er et lite snev av mistanke bør du si ifra! Tenk om han banker hun og barnet til blods, og der sitter du igjen med dårlig samvittighet for å ikke ha sagt ifra i tide.

Anonymous poster hash: 3f577...206

[QueenOfTheSidewalk]

Send bekymringsmelding til barnevernet.

[AnonymBruker]

eh ja? Selvfølgelig sier man ifra om noen blir mishandlet. Selvom det bare er et lite snev av mistanke bør du si ifra! Tenk om han banker hun og barnet til blods, og der sitter du igjen med dårlig samvittighet for å ikke ha sagt ifra i tide.

Anonymous poster hash: 3f577...206

Det er ikke lett uansett. Har vært igjennom hele prosessen selv og vet hvordan det er. Når jeg bodde på krisesenter så møtte jeg ei dame som ble mørbanket hver uke av mannen sin. Han voldtok henne 1 uke etter fødselen av barnet deres og banket henne så hun havnet på sykehus. Politiet satte henne på krisesenter, men etterpå ville hun dra hjem til mannen sin. Det er vanskelig å "prøve og hjelpe" når folk ikke vil ha hjelp.

Poenget er at jeg er redd for å gjøre situasjonen verre for dem. Hvis jeg sender en bekymringsmelding og hun likevel ikke vil dra, så kan det hende at han straffer dem med å gjøre situasjonen verre.

TS.

Anonymous poster hash: 1ed4b...94d

[AnonymBruker]

Det er ikke lett uansett. Har vært igjennom hele prosessen selv og vet hvordan det er. Når jeg bodde på krisesenter så møtte jeg ei dame som ble mørbanket hver uke av mannen sin. Han voldtok henne 1 uke etter fødselen av barnet deres og banket henne så hun havnet på sykehus. Politiet satte henne på krisesenter, men etterpå ville hun dra hjem til mannen sin. Det er vanskelig å "prøve og hjelpe" når folk ikke vil ha hjelp.

Poenget er at jeg er redd for å gjøre situasjonen verre for dem. Hvis jeg sender en bekymringsmelding og hun likevel ikke vil dra, så kan det hende at han straffer dem med å gjøre situasjonen verre.

TS.

Anonymous poster hash: 1ed4b...94d

Forstår deg veldig godt i det du skriver. Men tenk på barnet, om ikke annet kommer kanskje barnet til å bli satt i fosterhjem hvor det kan få en bedre fremtid. Jeg vet at kvinner som blir mishandlet som oftest går tilbake til de mennene som mishandler dem, rett og slett fordi de er blitt hjernevasket om at de ikke får noe bedre osv... Utrolig synd. Men jeg synes fortsatt du bør si ifra til noen, eller om du er litt ekstra tøff i kjeften kunne du sagt til han mannen "jeg vet hva du driver med.". Men det tror jeg ingen hadde turt, men noen bør si ifra. Kanskje du bør snakke litt med kollegaene dine om dette, så dere er en "gjeng" som backer hverandre opp. Ville også sagt ifra om mannen begynte å kjefte om du var tilstedet, at slik tar man hjemme eller noe i den duren... Vet det ikke er lett, men tenk hvis det skjer noe forferdelig galt, da kommer du til å sitte igjen med utrolig dårlig samvittighet, og tanker om at "hadde jeg bare". Og det kan vel ikke bli verre enn slik det er nå? Virker som det er ganske ille nå.

Anonymous poster hash: 3f577...206

[AnonymBruker]

Forstår deg veldig godt i det du skriver. Men tenk på barnet, om ikke annet kommer kanskje barnet til å bli satt i fosterhjem hvor det kan få en bedre fremtid. Jeg vet at kvinner som blir mishandlet som oftest går tilbake til de mennene som mishandler dem, rett og slett fordi de er blitt hjernevasket om at de ikke får noe bedre osv... Utrolig synd. Men jeg synes fortsatt du bør si ifra til noen, eller om du er litt ekstra tøff i kjeften kunne du sagt til han mannen "jeg vet hva du driver med.". Men det tror jeg ingen hadde turt, men noen bør si ifra. Kanskje du bør snakke litt med kollegaene dine om dette, så dere er en "gjeng" som backer hverandre opp. Ville også sagt ifra om mannen begynte å kjefte om du var tilstedet, at slik tar man hjemme eller noe i den duren... Vet det ikke er lett, men tenk hvis det skjer noe forferdelig galt, da kommer du til å sitte igjen med utrolig dårlig samvittighet, og tanker om at "hadde jeg bare". Og det kan vel ikke bli verre enn slik det er nå? Virker som det er ganske ille nå.

Anonymous poster hash: 3f577...206

Har vurdert å snakke med henne. Men når jeg har vært vitne til dialogen mellom han og henne så innser jeg at hun nok er ganske far gone. Fordi hun legger seg flat for han hele tiden og gjør alt han ønsker. Slik gjorde vi også hjemme.

Jeg skjønner at noe må gjøres, jeg er bare veldig bekymret for at det skal slå dårlig ut mot meg, henne, barna. Osv.

Jeg har sendt en bekymringsmelding før, men det var ikke anonymt. Da viste jeg helt sikkert at noe var galt. Hvis jeg sender en nå, vil barnevernet da se på meg som "hun der som sender bekymringsmeldinger"? Eller er det slik at de ikke engang trenger å vite hvem jeg er når jeg ringer anonymt?

Anonymous poster hash: 1ed4b...94d

[AnonymBruker]

Har vurdert å snakke med henne. Men når jeg har vært vitne til dialogen mellom han og henne så innser jeg at hun nok er ganske far gone. Fordi hun legger seg flat for han hele tiden og gjør alt han ønsker. Slik gjorde vi også hjemme.

Jeg skjønner at noe må gjøres, jeg er bare veldig bekymret for at det skal slå dårlig ut mot meg, henne, barna. Osv.

Jeg har sendt en bekymringsmelding før, men det var ikke anonymt. Da viste jeg helt sikkert at noe var galt. Hvis jeg sender en nå, vil barnevernet da se på meg som "hun der som sender bekymringsmeldinger"? Eller er det slik at de ikke engang trenger å vite hvem jeg er når jeg ringer anonymt?

Anonymous poster hash: 1ed4b...94d

For alt du vet kan det hende hun blir flau og derfor "bøyer" seg med en gang. Kan hende hun ikke er sånn hjemme, at hun kanskje ikke blir like ydmyk for da er det ingen som ser/hører på. Jeg ville ha tatt en prat med henne, uten tvil.

Neida, du kan helt klart sende bekymringsmelding og samtidig være anonym. Hvis du ringer kan du bare si at du er en av de ansatte, men du vil ikke oppgi navn. Eller bare si at du vil være anonym, men bare være klar på at det du har sett, har du virkelig sett. Lykke til! Oppdater hvordan det går

Anonymous poster hash: 3f577...206

[AnonymBruker]

Send bekymringsmelding til barnevernet! Det er forferdelig skadelig for barn å vokse opp i et hjem hvor far banker mor (og/eller barna), og det er viktig å i alle fall prøve å hjelpe. Jeg skjønner at du er redd og at det er vanskelig, men det er barna som er viktigst.

Anonymous poster hash: f15d7...64e

[Hypnotica]

Han voldtok henne 1 uke etter fødselen av barnet deres og banket henne så hun havnet på sykehus.

Anonymous poster hash: 1ed4b...94d

:hakeslepp:

[AnonymBruker]

Kan virke som du jobber et sted der dette barnet oppholder seg? Om så er så skal du melde, det er din plikt. Enten det er skole, barnehage, idrett, lekeland eller lignende.

Er det slik at du ikke jobber et slikt sted, men likevel observerer slike episoder ofte så synes jeg du skal prøve å snakke med henne først

Jeg levde også med en tyrann av en mann, heldigvis uten barn i forholdet. Jeg virket nok ekstremt kuet på de som så meg, og de hadde på mange måter rett. Jeg turde ikke si i mot min samboer. Men det mennesket som prøvde å snakke med meg fikk svar, og det var starten på slutten på forholdet. Jeg hadde endelig en som turde å snakke med meg om det "alle" så men ikke gjorde noe med. Alene hadde jeg ikke kommet meg ut, men med den styrken dette mennesket ga meg gjennom våre små samtaler gjorde at jeg turde søke hjelp og dermed komme meg vekk. Jeg fikk endelig satt ord på hva som skjedde.

Alle som lever i slike forhold er skamfulle og vil gjerne ikke si noe uten at andre bringer det på bane først. Så om du strekker ut en hånd kanskje du kan klare å redde henne fra mer. Men vær klar over at det kan ta lang tid før hun klarer å komme seg ut. Du har jo opplevd dette selv i din familie. Og moren din gikk nok mange runder med seg selv før hun endelig gikk, det koster å innrømme for seg selv og andre at det er slik og å samle motet til å gå tar tid. Og da hjelper det å ha støtte av andre.

Anonymous poster hash: bae60...6ea

[AnonymBruker]

Send inn en bekymringsmelding, vær så snill. Jeg skulle ønske noen hadde gjort dey da jeg var liten.

Anonymous poster hash: e4792...df8

[AnonymBruker]

Er vi ikke alle litt feige når det kommer til stykket?

Har vi ikke alle et ansvar når vi ser noe som er galt? Er det ikke lett å tenke at dette er ikke mitt bord?

Mange kvinner tør ikke si noe, for da kan det vanke enda mer bank. Mannen er jo redd for å tape ansikt om noen får vite, men det er det som skal til.

ange kvinner tror de kan forandre mannen sin, bare de er litt mere snill og medgjørlig mot han.

Min gamle nabo ble slått. Hun gjemte seg bak briller og låste dører. Traff på henne og da var hun blå overalt.

Da sa jeg: Ja det er voldsomme skarpe skapdører du har ? Da kom jeg henne i forkjøpet, og hun kunne ikke skylde på skapene, og før hun fikk svart sa jeg om du trenger hjelp så er døren min åpen, uansett når tid det er. Da brøt hun nærmest sammen og fortalte om sitt helvete, og alkoholen. Heldigvis kom han selv da, og ha forsto at jeg viste og så. Like etterpå ble han sendt på rehab. Vi flyttet like etterpå, men de gikk frahverandre hørte jeg.

Det flyttet inn en flykningefamilie over oss. Det var forferdelig spetakkel der i huset. Ungene var skremte, og de kom fra et land hvor dette var vanlig for mannen og gjøre. Alle naboene snakket, ingen gjorde noe. En kveld han tok både kone og unger, og det var forferdelige hyl, så ringte jeg på døren deres. Allierte meg med en nabo, itilfelle han gikk til angrep.Det var en av ungene som åpnet, så forfatningen. Spurte om mor var inne, ungen snakket på sitt språk inne og far sto i døren. trenger noen av dere hjelp? Neei, hvorfor det sier han da. Jeg sa da sint hva vi hørte av kone og barn, og det er helt forferdelig å høre på. Kan jeg få snakke med din kone? Det ville han ikke hun snakket ikke norsk) Nei, om hun ikke kommer i døren, så ringer jeg politiet, for her er det noe galt. til slutt gikk han inn, var borte to min, og vi hørte muling på deres språk. Der kom han med konen, innpakket i disse lakene de går i, men jeg så øynene på henne. Hun hadde grått veldig mye. Ja, jeg forstår sa jeg, men neste gang jeg hører en lys fra din kone eller unger så blir bv og politi kontaktet. Det ble stille i huset deres. å konen av og til, og hun smilte til meg.Senere flyttet de, og jeg har bare sett ungene. De hilser og er veldig blide.

Vi hører om kvinner som blir drept av sine menn, tenk om noen brydde seg litt mere.

Neste gang du treffer henne, så ta en prat med henne. Spør hvordan hun har det sånn egentlig, og nestye gang han overhøvler kona på jobb så reis deg opp og si ifra. faktisk er det ikke det verste at menn oppfører seg slik, det verste er alle de andre som ikke reagerer

Anonymous poster hash: 022f6...3cb

[AnonymBruker]

Moren ser åpenbart ikke på det som sin sak, så da bør noen andre gjøre det!

Anonymous poster hash: 02784...aa3

[AnonymBruker]

Moren ser åpenbart ikke på det som sin sak, så da bør noen andre gjøre det!

Anonymous poster hash: 02784...aa3

Moren??

Her er det jo snakk om at moren også blir slått!

Anonymous poster hash: 851a2...3ed

[Gjest Blomsterert]

Jeg vokste selv opp i et hjem med familievold. Da jeg ble 16 år tok mamma seg sammen og innså at nok var nok og vi dro. Det ble rettsak og hele pakka og jeg har det ganske bra i dag. Jeg får ofte en ganske god følelse av hvem som lever i familievold. Eller så kjenner jeg lett igjen menn som ikke har empati. Derfor tar jeg det veldig sterkt innpå meg når jeg er vitne til episoder som jeg mener er langt over streken. Jeg har jobbet mange år i en jobb der hvor jeg møter mange mennesker. Over tid ser og hører man mye rart. Menn og kvinner som kjefter veldig hardt og urettferdig mot barn. Eller at de fysisk tar tak i barna og drefser de med seg. Dette går hardt innpå meg, men jeg prøver å tenke at de nødvendigvis ikke lever under det diktaturet som jeg gjorde.

For ca 6 mnd siden var jeg vitne til en episode hvor en mann laget en stor scene på arbeidsplassen min. Han kjeftet høylydt og usympatisk mot konen sin og han dyttet til barnet sitt når han trodde at ingen så på. Jeg snakket med mine kollegaer og de har sett andre episoder lignende denne. Og de har hørt han snakke nedlatende og stygt til og om konen og barna sine. Han gjør dette når det er mange folk til stedet og prøver ikke å skjule det så veldig hardt. Pga dette tenkte jeg at han ikke utøvde vold mot dem. Og mine kollegaer mente at det ikke var noe å bry seg om, at man ikke skal legge seg opp i andre sine saker.

Saken er den at for noen dager siden så jeg konen hans igjen, og hun hadde masse blåmerker i ansiktet. Hun så veldig skamfull ut og så mye ned i bakken. Jeg tror at han banker henne og barna, men det er jo ikke min sak. Jeg vil ikke være den personen som skal blande meg inn i folk sitt liv bare fordi jeg hadde det sånn. Og det virker som mine kollegaer mener at man ikke skal blande seg inn.

Poenget er: burde jeg gjøre noe her? Jeg føler at jeg er vitne til noe som ikke burde skje, men samtidig så er det ikke min sak. Jeg vet hva de heter og jeg kunne ha sendt inn en bekymringsmelding. Anonymt såklart. Er det noen andre som har vært i samme situasjon?

Anonymous poster hash: 1ed4b...94d

Hadde folk sluttet å tenke at "ting ikke er deres sak", ville nok flere bli hjulpet. Send bekymringsmelding du. Er det ikke noe ulumskheter, blir saken lagt bort etter undersøkelser. Ville helt klart gitt beskjed.

[Gjest Blomsterert]

Har vurdert å snakke med henne. Men når jeg har vært vitne til dialogen mellom han og henne så innser jeg at hun nok er ganske far gone. Fordi hun legger seg flat for han hele tiden og gjør alt han ønsker. Slik gjorde vi også hjemme.

Jeg skjønner at noe må gjøres, jeg er bare veldig bekymret for at det skal slå dårlig ut mot meg, henne, barna. Osv.

Jeg har sendt en bekymringsmelding før, men det var ikke anonymt. Da viste jeg helt sikkert at noe var galt. Hvis jeg sender en nå, vil barnevernet da se på meg som "hun der som sender bekymringsmeldinger"? Eller er det slik at de ikke engang trenger å vite hvem jeg er når jeg ringer anonymt?

Anonymous poster hash: 1ed4b...94d

De tenker kanskje at det er godt noen er våkne, og vil hjelpe andre?

[Gjest Blomsterert]

Det er ikke lett uansett. Har vært igjennom hele prosessen selv og vet hvordan det er. Når jeg bodde på krisesenter så møtte jeg ei dame som ble mørbanket hver uke av mannen sin. Han voldtok henne 1 uke etter fødselen av barnet deres og banket henne så hun havnet på sykehus. Politiet satte henne på krisesenter, men etterpå ville hun dra hjem til mannen sin. Det er vanskelig å "prøve og hjelpe" når folk ikke vil ha hjelp.

Poenget er at jeg er redd for å gjøre situasjonen verre for dem. Hvis jeg sender en bekymringsmelding og hun likevel ikke vil dra, så kan det hende at han straffer dem med å gjøre situasjonen verre.

TS.

Anonymous poster hash: 1ed4b...94d

Vet ikke hvor lenge siden det hendte, men i dag ville barnevernet fått beskjed.

[AnonymBruker]

Moren??

Her er det jo snakk om at moren også blir slått!

Anonymous poster hash: 851a2...3ed

Moren har ansvar for å ta barna ut av dette skadelige familieforholdet. Selv om hun blir slått.

Anonymous poster hash: 02784...aa3