Frustrert

[AnonymBruker]

Jeg vil bare lufte noen tanker, føler meg bare så frustrert.

Er en voksen dame som har hatt kjæretse i 10 mnd. Vi bor hver for oss, men er mye sammen..han er her på middag, kaffe og vi går turer, vi reier på turer.

Han sier han er glad i meg, og det tror jeg.

Han overnatter aldri her, jeg har overnattet et par ganger hos han.

Jeg har barn som bor hjemme, det har ikke han.

Problemet mitt er at jeg føler jeg ikke får nok alenetid sammen med han. Sa det til han og han mente at vi måtte bli flinkere på å ha det godt sammen.

Vi har kanskje hatt sex 5 ganger på disse mnd.

Mitt problem er at nå sitter jeg seriøst på å avslutte forholdet og flytte herfra.

Orker ikke å ha et slikt forhold...vil ha mer...vil bo sammen med han, og dele dagene sammen med han.

Dere som er i slike bo for seg selv forhold...hvordan har/gjør dere det.

Anonymous poster hash: 1626d...7f0

[Gjest Snuppi]

Hei!

Du må nesten lufte disse tankene og ønskene dine for denne mannen og ta det derfra.

[gjj]

Har gjort det, og fikk bare beskjed om at vi må bli flinkere til det gode. Har sagt at jeg skulle ønske han bodde sammen med meg, men det hører fremtiden til sier han.

Så ja, jeg blir ikke klok...synd å måtte gi slipp på han også, for han er veldig snill og god med meg...

men føler bare at jeg trenger noe mer.

[Gjest Snuppi]

Han høres ut som en jeg var sammen med...

Du må stå opp for det du ønsker. Du vil aldri bli fornøyd eller ha det bra dersom du ikke gjør det.

Han er gjerne ikke den rette for deg da han mest sannsynligvis ikke ønsker noe veldig seriøst.

Har han barn fra tidligere forhold eller vært gift/samboer før?

[gjj]

Ja, han har en sønn som snart er myndig. Han har vært gift og samboer.

Det er det jeg føler, at han ikke tar dette like seriøst som meg, og det gidder ikke jeg kaste bort tiden min på.

Men som sagt så er han utrolig omsorgsfull og snill, vil kun det beste for meg.

Noen ganger så trekker han seg litt tilbake slik som nå, og da blir jeg frustrert og sinna.

Han sier han er veldig glad i meg...og jeg prøver å stole på det.

Har kjent han i 20 år, så dette er ingen ukjent.

Han har vært int. lenge, men jeg har ikke hatt overskudd og følt meg klar før for 10 mnd. siden.

[Gjest Snuppi]

Du må tenke på deg selv og hva du får ut av dette forholdet.

Livet er for kort til å være sammen med en person som ikke ønsker det samme som deg.

Hvem vet... Kanskje han våkner opp om du velger å avslutte forholdet?

[AnonymBruker]

Dere har tydeligvis veldig ulike behov. I og med at du har forklart ham hva du føler og har behov for (?) uten at det skjer noen firandring, er det vel ikke annet å gjøre enn å bestemme seg for om du vil fortsette forholdet eller ikke?

Anonymous poster hash: b103e...5cb

[gjj]

Ja, når jeg får løgn servet også da er det over for min del. Spurte om han skulle på jobb i dag, og det skulle han..noe i meg sier noe er galt, så kjørte for å se...og han er ikke på jobb...

[AnonymBruker]

10 mnd og 5 ganger sex er vel et faresignal som få? I starten bør en da ennå ha lidenskap nok til å være som kaniner. Har han sagt noe om hvorfor han ikke har behov for sex (med deg)?

Anonymous poster hash: fb8ba...70c

[AnonymBruker]

Dere har ikke vært sammen så lenge da. Har du tenkt på at han kanskje trenger litt mer tid? Eller at det ikke går på deg, men at han ikke er klar for å flytte inn med dine barn? Er dine barn klare for å flytte inn med han? Husk på barna. Jeg hadde blitt sinna om en av mine foreldre hadde flytta sammen med kjæresten for fort mens jeg bodde hjemme i hvert fall!

Anonymous poster hash: 1c2c1...2e4

[Gjest Snuppi]

Ja, når jeg får løgn servet også da er det over for min del. Spurte om han skulle på jobb i dag, og det skulle han..noe i meg sier noe er galt, så kjørte for å se...og han er ikke på jobb...

Uff :/

Han er ikke noe å samle på!

( om han ikke er syk vel og merke)

Endret 28. april 2014 av Snuppi

[gjj]

Nei, han har ikke sagt hvorfor han ikke vil ha sex med meg. Problemet er vel at vi nesten aldri har tid til det, men da syntes jeg han godt kunne overnattet he av og til....

Ja, barnet blir tenkt på, og har hatt en del problemer ang. ny kjæreste...hun har ikke ville godta dette helt.Har snakket med fagfolk, så der har jeg kontroll.

Men føler bare det er noe som ikke e som det skal.

Kan jo ikke tenke meg at en voksen mann sitter å lyver når han sier han e glad i meg...

[Gjest Snuppi]

Om du føler at det er noe som ikke helt stemmer, synes jeg at du skal lytte til den følelsen.

Den er som oftest korrekt!

Enkelte mennesker lyver uansett alder.

At dere ikke har tid til å ha sex synes jeg er litt rart...

[AnonymBruker]

Jeg vil bare lufte noen tanker, føler meg bare så frustrert.

Er en voksen dame som har hatt kjæretse i 10 mnd. Vi bor hver for oss, men er mye sammen..han er her på middag, kaffe og vi går turer, vi reier på turer.

Han sier han er glad i meg, og det tror jeg.

Han overnatter aldri her, jeg har overnattet et par ganger hos han.

Jeg har barn som bor hjemme, det har ikke han.

Problemet mitt er at jeg føler jeg ikke får nok alenetid sammen med han. Sa det til han og han mente at vi måtte bli flinkere på å ha det godt sammen.

Vi har kanskje hatt sex 5 ganger på disse mnd.

Mitt problem er at nå sitter jeg seriøst på å avslutte forholdet og flytte herfra.

Orker ikke å ha et slikt forhold...vil ha mer...vil bo sammen med han, og dele dagene sammen med han.

Dere som er i slike bo for seg selv forhold...hvordan har/gjør dere det.

Anonymous poster hash: 1626d...7f0

Er du ikke litt forhastet? Hva er grunnen til at du er alene, og han? Er han enkemann, skilt? Voksne mennesker vet hva de har hatt. Kanskje han kvier seg for å ha noen i huset etter så kort tid?

Jeg er også voksen, men hadde aldri flyttet sammen med noen etter ti mnd. Du har barn boende hjemme, ikke sikkert han er komfortabel med det?

kanskje han vil ha mere tid, for å være helt sikker? Kanskje redd for å bli sviktet?

Jeg var voksen da jeg traff min mann, hadde barn hjemme osv. Hadde min egen økonomi. Jeg var redd for å flytte sammen. Det var ikke noe med han, men hele situasjonen. En av oss måtte da selge leilighet, det måtte bli han, for min var større. Hva om forholdet ikke gikk,og han sto uten hus. Prisene steg og det ville bli vanskeligere. hadde problemer med den tanken, og jeg tenkte ikke bare på meg,men på han og ikke minst ungene. Og hadde ikke særlig lyst til å involvere meg inn i ny storfamilie.

Vi hadde vært i lag i 1,5 år da han flytet inn hos meg. Heldigvis gikk det bra. Prat med han om alle ting du lurer på

Anonymous poster hash: 39564...331

[gjj]

Tusen takk for svar.

Ja, han er nok redd for å bli sviktet og lurt..

Har hatt en samtale på telefon med han i går, der han igjen sier til meg at når han jobber natt melder han seg ut av alt. Han takle ikke natt..har hatt permisjon fra sin stilling, men måtte nå over i den igjen.

Jeg får kanskje gi dette litt mer tid...har søkt ny jobb og fått den langt herfra, så får bare se om jeg tar den.