Kjeder meg i fint selskap og tiltrekkes dritten..kanskje

[AnonymBruker]

Skrev her nettopp om det med venner og omdømme. Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er...het det vel i et ordtak.

Etter å ha fått en indirekte tilbakemelding på at jeg omgås feil folk, har jeg tenkt og ananalysert litt. Jeg er fra en middelklassefamilie med en mill på konto, om ikke mer. Jeg har høy utdannelse og kan være sammen med de fleste. Men etter å ha tenkt litt, så velger jeg nok helst de som er litt frie. Jeg hater å være med alt for prektige folk i lang tid. Jeg liker at det skjer noe, jeg orker ikke å være politisk korrekt hele tiden og synes det er så godt å være med de som skjærer opp pizzaen på selve grandiosaesken og drikker billig øl. Det er så ukomplisert og greit. Nå må det sies at jeg har hatt to ekser, den ene var en sann gentlemann og den andre var en villstyring. Jeg tror nok at jeg liker litt spenning og hater kjedelige, anstrengte santaler. Jeg har fattet interesse for en som ikke har utdannelse, som kommer fra en familie med minstelønn hvor foreldrenefester mye! Dette liker jeg ikke så godt, men han er jo så snill. Han har gått yrkesfag og elsker å varte opp med mat. Han gir av seg selv. Men hvem er jeg om jeg involverer meg? Jeg er høyt utdannet selv og har prektige foreldre. De mislikte eksen og vil nok se meg med en ordentlig mann og ikke med en leken guttunge som de kaller han jeg liker. Ja, jeg tiltrekkes alt som ikke er bra nok, jeg går på flere smeller muligens, men tåler ikke tanken på å ligge med en mann for fornuftens skyld. Å bo med en naiv nerd som aldri har levd litt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har noen bevisst skiftet miljø?

Anonymous poster hash: f5581...f39

[AnonymBruker]

Hva med å finne en mann midt i mellom? En eventyrlysten mann som ikke tar seg selv for høytidelig, men som samtidig har god utdannelse og noe mellom ørene?

Anonymous poster hash: 538a6...290

[Hypnotica]

Hvordan var det å vokse opp sammen med foreldrene dine?

[AnonymBruker]

Kan ikke klage på barndommen min. Jeg var nok en av de som hadde det strengest. Som liten var jeg aktiv og likte å leke. Jeg likte ikke å lese og var i grunn dårlig på skolen. Jeg ble flinkere og flinkere ettersom jeg ble mer moden. Jeg var i den populære jentegjengen hvor de begynte å røyke og drikke tidlig. Jeg avsto og ble sett på som den prektige. Jeg tror mye var fått inn med morsmelka om det med rett og galt, så jeg var redd dette miljøet. Jeg tok skolen seriøst og gjorde mitt aller beste. Hjemme var det jo også ganske høye forventninger. Jeg valgte selv mer prektige venninner, men da jeg startet på vdg ble det viktigere å være kul, dessuten var jo den populære jentegjengen der og ønsket meg velkommen tilbake. De tok skolen veldig seriøst og var " perfekte". Smarte, pene, tynne, in med de kjekkeste og smarteste guttene. Foreldrene mine lot meg flytte ut som 18 åring og etter det gar jeg gjort mitt. Alltid studert, jobbet og håpet på en ok framtid. Dessverre henter denne villstyringen fra bardommen meg igjen. Den eventyrlystne og energiske jentungen. Så velger jeg venninner som introduserer meg for menn, og hjertet mitt slår alltid for de litt selvsikre, sjarmerende og enkle sjelene. Sånn endte jeg opp med eksen som krenket meg. Men på samme mpte møtte jeg en veldig ordentlig fyr også. Jeg tiltrekkes heller et dårligere miljø enn et bra miljø. Nå har jeg mistet kontakten med disse populære jentevenninne mine. Jeg henger med de som ikke har utdannelse, i all hovedsak. Jeg makter heller ikke tanken på å gjenoppta kontakten siden jeg ikke synes det er trivelig å være sammen med de. De prøver rett og slett for hardt. TS. Da har dere livhistorien.

Anonymous poster hash: f5581...f39