14 mnd. Umulig å legge.

[AnonymBruker]

Nå er datteren vår 14 mnd. Søvn har vært et helvete hele veien. Legging har ofte tatt 3 timer. Nå er jeg så lei at jeg snart hopper ut vindu.

Hun hopper i senga, ler, hyler, kaster smokken veggemellom. Når jeg går ut, hylgriner hun. Så går jeg inn igjen og da ler hun. Slik holder hun på i timesvis.

Nå blir jeg sprø. Hva gjør jeg???

Vanlig dag: våkner 06. Sover ga 10.30-12.30. Natta kl 19. Hun er trøtt når vi legger henne...

Anonymous poster hash: fb7fa...9c9

[la_luz]

Regner med at du har lest litt om barn og søvn. Vi hadde en del problemer - anderledes enn dine. Tok til slutt kontakt med Karn Naphaug, fikk råd som hjalp. Hun har jo også skrevet en bok. Sov godt - har du lest den ?

[AnonymBruker]

Hva gjør dere i tiden før leggetid? Anbefaler boken Sove uten gråt.

Anonymous poster hash: 2a517...1f2

[Gjest RockOn]

Vi hadde det også sånn, vi søkte etter mange råd osv. Ingenting hjalp!

Men en dag gikk det bare over..

[AnonymBruker]

Jeg tenker at på et eller annet tidspunkt må vi som foreldre sette foten ned, og si at når det er leggetid, da skal det soves. Hvordan ville du ha respondert om hun var 2? 4? 6? 8? 10? år gammel? Vi som foreldre har en tendens til å overføre våre følelser til barna, men det blir helt feil. Det er mulig å være streng, men kjærlig.

Anonymous poster hash: 60e49...f1f

[^^Belle^^]

Vi har også hatt to med lakenskrekk. Eldste er av og til sånn enda, i en alder av snart 3. For vår del har det hjulpet å være supernazi på dagsovingen. Aldri mer enn så og så lenge, aldri senere enn klokken det og det, og dersom ungen sovner stående får hun bare max 20 minutter om klokken er senere enn et visst klokkeslett. Dette blir jo veldig generelt, men i bunn og grunn er det dagsovingen som har vært nøkkelen hos oss. Og prøving og feiling. Mye prøving og feiling.

Jeg ville i utgangspunktet prøvd å kutte dagsovingen med en halvtime, ofte er det ikke mer som skal til. En annen løsning er at hun kanskje kan få seg en liten minidupp på ettermiddagen. Eldste vår blir ihvertfall helt umulig å legge når hun er overtrøtt.

[AnonymBruker]

Her sitter vi inne hos guttungen til han sovner, prater ikke eller noe sånt men bare sitter der. Hvis vi prøver å gå ut blir det hyl og vræl, eller så står han og hopper i senga. Det er egentlig ganske avslappende med den time-out'en (for oss foreldre), og han sovner på 10-15 minutter.

Anonymous poster hash: cf8e7...493

[AnonymBruker]

Føler med deg, men syns også du er heldig om barnet sover hele natta;)

Det som hjalp veldig på legging her, var at far overtok det i noen uker. Han satt i en stol et stykke fra sengen med ryggen til barnet. Ganske mørkt rom, men slik at man kan se.

Dersom det var hysterisk gråt, gikk han bort å la henne ned. Ingenting annet ble sagt da enn av og til en monoton "nå er det natta, og X skal sove". Ingen oppmerksomhet på hopping/latter osv, ingen øyekontakt. Ble veldig rask bedring:)

Anonymous poster hash: df705...9e5

[AnonymBruker]

Min sønn var akkurat sånn! Det var et mareritt. Vi brukte vanligvis 3-4 timer på legging og han bare gråt og gråt. Selv om jeg gjorde alt "etter boka". Når han endelig sovnet våknet han 10-15 ganger og brukte minst 10 minutter på å sovne hver gang. Sånn var det hver eneste natt.. Var helt utslitt.. Plutselig en dag når han var rundt 20 mnd gammel var det slutt på det.. Nå er han 21 og han sovner fort. Legger han bare i senga, sier natta og går ut, og han sovner uten et pip, og sover hele natten. Våkner en sjelden gang. I natt våknet han to ganger og var litt vanskelig, men det er sjeldent.

Jeg ville ihvertfall ikke latt henne grine alene i sengen fordi da kommer hun bare til å forbinde sprinkelsengen med noe negativt. Jeg prøvde å gjøre sengen til sønnen min til et positivt sted å være. Når han sov der la jeg gjerne favoritt lekene hans der, og en tuteflaske med vann så han så det når han våknet. Da lekte han litt og begynte etterhvert å forbilde den med noe positivt.

Anonymous poster hash: e5c46...5db