Hva fant du ut som " voksen" som du ikke tenkte på som ung?

[AnonymBruker]

I 20 årene tenkte jeg at det må være vondt å være alene.

Mine barn måtte " aldri" flytte hjemmefra

Sex skulle vi fortsette med å ha minst to ganger pr.dag.

Penger er ikke så nøye, bare vi har til salt i suppen og vi har kjærligheten

Kosmetisk kirurgi var for forfengelige folk som var redd for å eldes

Jeg hørte og lyttet til min mor, hun viste mye og hadde erfaring.

Folk med vondter her og der, var sytete

Var ute i byen hver dag, traff folk. Vi gikk ut på resturant innimellom.

Ringte til venner hver dag, tok oss turer ute.

Var nøye med et strøkent hjem.

I dag er jeg blitt voksen kan man si.

Nå har ungene flyttet ut, og klarer seg selv. Det er deilig. Jeg slipper mas om det ene og det andre. Vi er bare to nå, det er rolig

Sex er det nok ikke to g pr. dag. Heller sjeldent. Nå er den dype kjærlighet, og nærhet som er viktig.

Penger? Nå er de mere viktig. Sparer til alderdommen. Ennå går mye til hus og andre utgifter, men vi vil ja det godt i alderdommen også.

Så ser man hvor man forandret seg på få år. Genene gjør sitt. Hadde en veldig dyp sinnarynke, og jeg så veldig sint ut. Den fikkbotox. Så begynte jeg tidlig å få kalkunhals, så da brukte jeg min ferie til å få vekk den, og løfte opp de øvre øyelokk som hindret synet mitt. Jeg jobbet ekstra for å få råd til det. Føler meg mye mere våken.

Det var ikke alltid slik min mor sa. Ser hun har tatt feile beslutninger og valg. Jeg har tatt mine. Lærte mye av hene, men ville nok ikke gjøre hennes valg.

Vondter? Ja de har man fått,men har nok lite med alder å gjøre. Fikk påvist artritt og FM, så det er mye vondt. Ikke noe jeg forteller om i hytt og pine.

Nei, gidder ikke å dra på byen hver dag,bare for å ha vært ute. Koser meg hjemme, og kan daffe hjemme en hel dag. Jeg går mye ute i skogen, og turter ellers.

Nei, ringer ikke hver dag til venner. Ser i dag at det var jeg som holdt kontakten. treffer de av og til.

Jeg har ikke strøkent hjem lengre. Bedre med litt skitt i krokene enn et rent helvete. Før tok jeg hele huset til helgen, nå blir det kanskje til neste helg, eller helgen etter. Kanskje jeg orker på søndag.

Blir lite med resturantbesøk med disco og god drikke. Nå er det spiseresturanter og andre opplevelser.

Syns livet har fått mere innhold enn da jeg var yngre. Livet har fått mere innhold enn da jeg var yngre. Mere avslappet.

Kan være at mye av livet var hektisk, fikk unger veldig tidlig. Mye stress. Jobb

Jeg er slett ikke gammel, lege til pensjonstilværelsen,men jeg koser meg

Anonymous poster hash: fdd8e...e67

[Gjest Tris]

Jeg skjønner ikke at du kan finne deg i et voksenliv med lite sex. Ellers, takk for godt innlegg.

[AnonymBruker]

_{Finne meg i? Om du leste innlegget mitt, så ser du at det er sykdom inn i bildet, og det er flere ting.}

Anonymous poster hash: c5450...f6c

[AnonymBruker]

_{Finne meg i? Om du leste innlegget mitt, så ser du at det er sykdom inn i bildet, og det er flere ting.}

Anonymous poster hash: c5450...f6c

Så ser du hva jeg skrev om 20 årene kontra i dag. Hva som var viktig da, og hva som er viktig nå

Anonymous poster hash: c5450...f6c

[AnonymBruker]

Jeg tenker i de baner nå, og jeg er bare 24. Bortsett fra sexen da, jeg er fortsatt ganske opptatt av sex, men jeg ser ikke på det som et minus, og man har ingen garantier i livet.

Anonymous poster hash: 2ad0f...513

[AnonymBruker]

Er tydeligvis "godt voksen" som 23åring, bortsett fra det med sexen

Virker som du hadde en litt "hippie" tankegang som ung.

Jeg har aldri hatt noe imot kosmetisk kirurgi - hver om sitt. Alltid tenkt at penger har noe å si, for livskvaliteten. Og tenker at det er viktigere ting i et ekteskap enn et skinnende rent hjem.

Når det gjelder sex er det forskjell på realisme og prioriteringer. Realistisk sett har man ikke like mye sex med tre barn som han har som ung - men det handler likevel om prioriteringer, og noen prioriterer det mer enn andre.

Hvis jeg skal si noe til mitt tenårings-jeg så ville det bli å nyte tenårene, finne på noen sprell og utfordre seg selv. Jeg satt med nesa i leksene, fordi det ifolge foreldrene mine var det aller viktigste, men at jeg fikk 6 fremfor 5 har ikke mye å si nå. Jeg angrer litt på at jeg ikke gjorde tenåringsting, traff gutter og tok mer sjanser.

Anonymous poster hash: 6f849...18b

[Gjest Tris]

Så ser du hva jeg skrev om 20 årene kontra i dag. Hva som var viktig da, og hva som er viktig nå

Anonymous poster hash: c5450...f6c

Ja jeg så det. Jeg har bare ikke noe mer å si enn det jeg skrev. Som jeg skrev; takk for et godt innlegg.

[AnonymBruker]

At barneoppdragelse handler i mye større grad om å lytte enn om å belære..

At menn er like sårbare som kvinner

At jeg ikke hadde trengt å bekymre meg for å få jobb eller å ikke finne kjærligheten

At det er MYE bedre å være meg som 40åring enn 20åring!

Anonymous poster hash: 91424...72f

[AnonymBruker]

Godt å høre positive ting om det å bli over 40. Jeg er snart 30 og har lært mye. Har fortsatt mye å lære. Jeg hadde samme tanker som ts. Jeg dømte andre lett for bare få år siden. Alle med depresjoner eller andre sykdommer var sytete osv. At hvordan kan en kvinne tilgi utoskap osv. Hvordan kan noen finne på å ta plastisk kirurgi. Nå forstår jeg komplekisteten av verden, for den er ikke svart hvitt

Anonymous poster hash: 63b95...0da

[AnonymBruker]

Jeg har funnet ut at livet er ganske slitsomt/kjedelig. De daglige plikter og gjøremål. Så barn gidder jeg ikke å ha på toppen av det. Og jeg synes utseendet teller ganske mye. Man har ikke fått det man ønsket med tanke på karriere og partner. Så en trøst er å gjøre livet litt komfortabelt. Tenke på å få litt høyere lønn, så man ikke trenger å slite så mye. Et skuffende liv, alt i alt, men kunne vel vært verre, om jeg hadde vært syk eller levd i slummen.

Anonymous poster hash: 590ff...7b9

[AnonymBruker]

At menn er like sårbare som kvinner

Anonymous poster hash: 91424...72f

Den skulle jeg ønske stemte.

Anonymous poster hash: 590ff...7b9

[kaprifolen]

Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å vektlegge hva som var praktisk mer enn lidenskap hva yrkesvalg angår. Jeg trenger ikke tjene en mill i året eller få adrenalinkick på jobb hver dag, jeg setter mer pris på å kunne hente barna i barnehagen, ha helgen og kvelder fri ogha tid til familien min.

[Gwen]

Mamma og pappa er ikke uovervinnelige, ei heller mine venners foreldre. Utdanning ER viktig, ikke bare for arbeid, men alt man lærer om mennesker underveis hjelper en å forstå hvorfor folk er slemme og sårende, og hvorfor du er det. Utroskap utføres ikke av ondskap, eller bare drittsekker. Ingen ser stygge ut, det er bare noen man er seksuelt tiltrukket til og andre ikke. De kule kidza tok rastløse valg og endte opp som unge mødre eller bensinstasjonsarbeidere, nerdene satte opp seil og tok over verden(men ikke alle). Ethvert menneske kan få kysse eller pule hvem de vil uten at de er mindre verdt. Kvinner må lære seg at de har lov til å være kjipe og si nei når de føler noe er forventet av dem. Mesteparten av mennene jeg kjenner er eller blir vanskelige å leve med fordi kvinner duller med sønner, og forventer ryddighet av døtre. Ivaretaking av utseende skal være en selvoppfyllende fritidssyssel og ikke en plikt for å få tilbakemelding. Det du bestemmer deg for at SKAL skje, det skjer. Jeg var i slutten av tenårene da jeg bestemte meg for å like meg selv, og har gjort det siden. Selv om ting rundt meg er deprimerende og vanskelig, så har jeg meg selv. Jeg er ikke født med dårlig selvtillit, det var noe verden rundt meg plantet i meg, men jeg kjempet i mot.

[AnonymBruker]

Jeg skulle oppriktig ønske at noen fortalte meg da jeg var 16 at man kan bli veldig såret og utnyttet av noen man er dypt forelsket i. Jeg var utrolig naiv og barnslig veldig lenge.

Anonymous poster hash: a3b27...ee2

[AnonymBruker]

Hvor mye glede det er i det å ha barn. Jeg så på barn som et hinder mot å ha det gøy og leve livet, men innså ikke hvor moro det er med barn og hvor mye gøy man faktisk kan gjøre som barn fint kan være med på.

Anonymous poster hash: 77d8d...024

[Gwen]

Jeg skulle oppriktig ønske at noen fortalte meg da jeg var 16 at man kan bli veldig såret og utnyttet av noen man er dypt forelsket i. Jeg var utrolig naiv og barnslig veldig lenge.

Anonymous poster hash: a3b27...ee2

Hadde du hørt på dem i den alderen da? Tenk heller på at du er heldig som erfarte det for da har du virkelig lært! Hvis noen skulle kommet opp og sagt det hadde du ikke klart å forestille deg det en gang.

[AnonymBruker]

Jeg erfarte at det finnes slemme folk. Somen aannen sier, skulle ønske noen hadde gjort meg oppmerksom som fallgruver i kjærligheten. At vi som smp ble mer bebisstgjort i hersketeknikker/ manipulasjon. Jeg elsker livet, men ser også ondskapen og forstår at enkelte ønsker meg vondt. Kort oppsumert har jeglært å være kritisk til det folk sier og alltid tenke om de har baktanker. Er ille naiv som før.

Anonymous poster hash: 63b95...0da

[AnonymBruker]

Er kanskje på TS sin alder og dine tanker er ikke helt fremmed for meg. Dersom du ser bort fra at jeg er alene og kunne tenkt meg litt hyppigere sex enn jeg har.

Anonymous poster hash: afeef...dc0

[AnonymBruker]

Jeg lærte at menn er drittsekker som gir oss damer psykiske problemer med utroskapen og løgnene sine. Aldri mer mannfolk på meg.

Man kan ha det fint alene.

Det er vennskap og sosiale nettverk som er viktig, ikke materielle goder. Selv om jeg liker å ha det fint hjemme og shoppe av og til.

Anonymous poster hash: 19390...725

[AnonymBruker]

Jeg har lært mangt og meget. Og gjort mye jeg har angret på. Fordi jeg ikke mestret å tenke like langsiktig som i dag. Men en ting jeg savner, er det å ikke være redd for å prøve nye ting. I dag står jeg i veien for meg selv. Som skarve 20-åring flyttet jeg til andre siden av jordkloden, etter et par dagers betenkningtid. Det er noe jeg på ingen måte angrer på. Jeg flyttet senere til et nytt land, hvor jeg ikke en gang kunne språket. Når jeg tenker tilbake på det i dag, forstår jeg ikke hvordan jeg fikk det til. Hvordan jeg tross manglende språkkunnskaper klarte å finne meg leilighet, registrere meg hos myndighetene, åpne bankkonto, skaffe telefon, kjøpe og få levert møbler osv. Alle disse små tingene. I dag får jeg nærmest panikk hvis jeg begynner å tenke på å skaffe meg ny leilighet - og det i samme by.

Jeg savner den delen av meg som så på verden som et sted fullt av muligheter, og ikke hinder - slik som nå.

Anonymous poster hash: 5e23f...170