Dårligere tid generelt enn før i tia?

[anniicken]

Kan det tenkes at vi egentlig ikke gjør mer enn før (ca 30 år siden), bare klager mer over tiden som ikke strekker til?

Hva mener dere?

Endret 28. april 2014 av anniicken

[Timza]

Vi har generelt mer fritid nå en "før" der "før" er noe du egentlig må definere for at spørsmålet skal gi mening.

[Gjest Sabrina]

Hva er egentlig tid? Eksisterer tid virkelig, eller er det bare en illusjon? Er tid linær eller skjer fortid, nå tid og fremtid samtidig? Jeg blir ødelagt i hodet av slike tanker.

EDIT: skrivefeil

Endret 28. april 2014 av Imelda

[Druid]

Vi kan ikke GJØRE mer enn før, graden av hva vi GJØR er satt naturlig basert på dagens timer.

Så hva er forskjellen mellom nå, når jeg er far, og når min far hadde meg:

* Jeg bruker dobbelt så lang tid hver dag i å komme meg på jobb. Så hans 9 timers dager, er mine 10 timers dager. Arbeidstiden vår er ellers rimelig lik, annet enn at jeg har mer overtid enn han, som har mere med forskjellen i stilling.

* Jeg opplever at kravet til meg som far, er ett helt annet enn mine foreldre. Jeg har tett brukt dobbelt så mye tid på mine barn enn det mine foreldre gjorde med meg.

Uken igjennom var jeg knapt hjemme, det var å dumpe sekken i gangen, og fly til skogs, stort sett hele min barndom var primært fokusert rundt javngamle. Gjør du noe slikt idag er du ansvarsløs og burde ikke ha barn.

* Organisert aktivitet i min barndom inkluderte mindre foreldre. Med unntak av ett tilfelle der min far var drivkraften, var det få eller ingen organiserte aktiviteter som inbefattet at mine foreldre var involvert. Jeg ble ikke kjørt en meter. (i mange år hadde vi ikke bil.)

Det finnes ikke en eneste organisert aktivitet mine barn har deltatt på som ikke har spist av min tid, og som ikke har involvert mye bilkjøring. Alt er orientert rundt at alle har minst en bil og tid.

* Jeg synes det sosiale presset er mye høyere. Men det handler mye om at jeg vokste opp i en familie som hadde hippie romantikk; mine foreldre var ikke veldig fokusert på å samle seg mye ting (til mine besteforeldre sin irritasjon). Jeg må ofte gå hardere inn i min egne behov for kostdrivende økonomiske valg.

Jeg har ikke vært veldig angrepet av tidsklemma, men det kommer litt av at jeg alltid har hatt veldig fleksible arbeidstidsordninger, i store deler av barna sin oppvekst har jeg både kunnet levere og hente.

[skreppamedleppa]

Folk som klager og syter over tidsklemmen er i min bok bare noen store sytekopper med urealistiske forventininger til andre og seg selv. Vi bruker langt mindre tid på ting som arbeid, kommunikasjon, transport, osv. Den store tidstyven er at i dag at vi skal vi gjøre alt sammen, vi skal få 2 barn, ha karriere, være super elskere og kjærester, reise jorden rundt 8 ganger, ha god tid til å lage all mat fra bunnen av, trene hver dag, løpe maraton, ha vennetid og muligens skvise inn en unge til.

For oss alle har døgnet 24 timer men folk i dag vil ikke prioritere, de vil ikke måtte kutte ut noe og de er livende redde for å gå glipp av noe. Så da blir det til at de løper rundt som stressende hodeløse høner og haner og skylder på tidsklemmen.. Før hadde de ikke så mye fritid, ting tok lengre tid og man var fornøyd med det, man viste ikke bedre.. Selvrealisering med øyhopping og alt annet vi bare "må" gjøre i dag slikt var i utenkt før..

[Sylvari]

Føler ingen tidsklemme jeg.

[NoFuss]

Folk som klager og syter over tidsklemmen er i min bok bare noen store sytekopper med urealistiske forventininger til andre og seg selv. Vi bruker langt mindre tid på ting som arbeid, kommunikasjon, transport, osv. Den store tidstyven er at i dag at vi skal vi gjøre alt sammen, vi skal få 2 barn, ha karriere, være super elskere og kjærester, reise jorden rundt 8 ganger, ha god tid til å lage all mat fra bunnen av, trene hver dag, løpe maraton, ha vennetid og muligens skvise inn en unge til.

For oss alle har døgnet 24 timer men folk i dag vil ikke prioritere, de vil ikke måtte kutte ut noe og de er livende redde for å gå glipp av noe. Så da blir det til at de løper rundt som stressende hodeløse høner og haner og skylder på tidsklemmen.. Før hadde de ikke så mye fritid, ting tok lengre tid og man var fornøyd med det, man viste ikke bedre.. Selvrealisering med øyhopping og alt annet vi bare "må" gjøre i dag slikt var i utenkt før..

Hør hør

Endret 29. april 2014 av NoFuss

[AnonymBruker]

Folk som klager og syter over tidsklemmen er i min bok bare noen store sytekopper med urealistiske forventininger til andre og seg selv. Vi bruker langt mindre tid på ting som arbeid, kommunikasjon, transport, osv. Den store tidstyven er at i dag at vi skal vi gjøre alt sammen, vi skal få 2 barn, ha karriere, være super elskere og kjærester, reise jorden rundt 8 ganger, ha god tid til å lage all mat fra bunnen av, trene hver dag, løpe maraton, ha vennetid og muligens skvise inn en unge til.

For oss alle har døgnet 24 timer men folk i dag vil ikke prioritere, de vil ikke måtte kutte ut noe og de er livende redde for å gå glipp av noe. Så da blir det til at de løper rundt som stressende hodeløse høner og haner og skylder på tidsklemmen.. Før hadde de ikke så mye fritid, ting tok lengre tid og man var fornøyd med det, man viste ikke bedre.. Selvrealisering med øyhopping og alt annet vi bare "må" gjøre i dag slikt var i utenkt før..

Tja, det er nok sterkt avhengig av hvor man jobber og i hvilken bransje. Ja, det er mange som har fått mer fritid, samtidig så er det mange som jobber mye mer enn foreldrene gjorde. Har det heldigvis ikke så verst selv, men kjenner flere i min bransje som raskt har 12-14 timers dager på generell basis, og da kommer man naturlig nok raskt i en tidsklemme når man har familie.

Det er også mer "sosialt akseptert" å snike til seg sykelønnsordninger/trygdeordninger etc. enn det var tidligere. Resultatet av det er at noen får mer tid og et mer behagelig liv på bekostning av andre.

I bunn og grunn er mitt inntrykk av at det er mer ujevnt fordelt i dag. Der folk før jobbet rimelig hardt på generell basis er det i dag noen som har mer enn nok av tid, mens andre jobber steinhardt.

Anonymous poster hash: 27fef...68e

[AnonymBruker]

Og i tillegg har forventninger om tilgjengelighet både privat og profesjonelt også økt kraftig. Der man før var ferdig på jobb da man kom hjem (det var uansett få muligheter for hjemmekontor og mobilbruk) er det for en del nå nesten ikke mulig å koble av, da det vil alltid være en kunde eller klient som trenger en eller annen tjeneste. Kombinert med at mange jobber under tøffe kontrakter med krav til høy responstid så er det faktisk ganske tøft for mange.

Anonymous poster hash: 27fef...68e

[AnonymBruker]

Vi klager mer, har større forventninger og flere distraksjoner (tenk hvor mye jeg skulle fått gjort om det ikke fantes noen form for underholdning på Internett og mobil!).

Anonymous poster hash: 882bb...cee

[Gjest Corto Maltese]

Personlig føler jeg ingen tidsklemme.

Endret 28. april 2014 av Rhaegar Targaryen

[skreppamedleppa]

Tja, det er nok sterkt avhengig av hvor man jobber og i hvilken bransje. Ja, det er mange som har fått mer fritid, samtidig så er det mange som jobber mye mer enn foreldrene gjorde. Har det heldigvis ikke så verst selv, men kjenner flere i min bransje som raskt har 12-14 timers dager på generell basis, og da kommer man naturlig nok raskt i en tidsklemme når man har familie. Det er også mer "sosialt akseptert" å snike til seg sykelønnsordninger/trygdeordninger etc. enn det var tidligere. Resultatet av det er at noen får mer tid og et mer behagelig liv på bekostning av andre. I bunn og grunn er mitt inntrykk av at det er mer ujevnt fordelt i dag. Der folk før jobbet rimelig hardt på generell basis er det i dag noen som har mer enn nok av tid, mens andre jobber steinhardt. Anonymous poster hash: 27fef...68e

Men du velger helt selv hvor du vil jobbe og hva du vil gjøre. Du prioriterer jobb og den jobben da. Jeg har valg å prioritere vekk barn , det er et valg jeg har tatt og jeg syter ikke over tidsklemmen. Viss du har valgt en jobb som tar mye tid så prioriter er du det og må prioritere vekk noe annet, så enkelt er det for oss alle sammen. Døgnet har som sagt 24 timer for oss alle verken mer eller mindre, men folk vil ikke velge vekk noe heller ikke med det eks du nå kom med, det er tydelig at de kunne hatt langt bedre tid om de hadde prioritert annerledes. Alle kan ikke få gjort alt og bare de som innbiller seg det lager seg opp unnskyldninger som tidsklemme. Har du valgt å skaffe deg avkom så kan du ikke klage på at du har mindre tid enn før, en velger livet sitt på mye større grunnlag nå enn før.

[strawberry]

Jo, vi gjør mer nå enn før i tiden. For 30 år siden var det ikke så normalt at kvinner jobbet, nå er de fleste i 80-100% stilling.

[AnonymBruker]

Alle kan ikke få gjort alt og bare de som innbiller seg det lager seg opp unnskyldninger som tidsklemme. Har du valgt å skaffe deg avkom så kan du ikke klage på at du har mindre tid enn før, en velger livet sitt på mye større grunnlag nå enn før.

Det er et meget godt poeng.

Anonymous poster hash: 882bb...cee

[AnonymBruker]

Men du velger helt selv hvor du vil jobbe og hva du vil gjøre. Du prioriterer jobb og den jobben da. Jeg har valg å prioritere vekk barn , det er et valg jeg har tatt og jeg syter ikke over tidsklemmen. Viss du har valgt en jobb som tar mye tid så prioriter er du det og må prioritere vekk noe annet, så enkelt er det for oss alle sammen. Døgnet har som sagt 24 timer for oss alle verken mer eller mindre, men folk vil ikke velge vekk noe heller ikke med det eks du nå kom med, det er tydelig at de kunne hatt langt bedre tid om de hadde prioritert annerledes. Alle kan ikke få gjort alt og bare de som innbiller seg det lager seg opp unnskyldninger som tidsklemme. Har du valgt å skaffe deg avkom så kan du ikke klage på at du har mindre tid enn før, en velger livet sitt på mye større grunnlag nå enn før.

Jeg er til dels enig i at man kan velge en del selv, men det er likevel ikke fullt så enkelt. Mange jobber med noe de trives med ja, men det er som regel ikke slik at man kan velge alt selv, f. eks hvor mye man ønsker å jobbe. Konkkurranseutsettingen er hardere enn før, flere bedrifter må konkurrere hardere og dette har da innvirkning på arbeidstiden. Det blir også vanskeligere og vanskeligere å finne jobber der det ikke eksisterer rimelig tøff konkurranse, så valgmulighetene til å ta en jobb med mindre stress og tidsklemme blir mindre enn før, samtidig med at det blir færre jobber på grunn av konkurranse fra lavkostland og/eller outsourcing. Dette er på ingen måte en unnskyldning men en betraktning av næringslivets utvikling og hvordan det bidrar til å snevre inn valgmulighetene.

Og selvfølgelig kan en prioritere friere i andre deler av livet, men arbeidslivet legger unektelig ned en del begrensninger for veldig mange.

Anonymous poster hash: 27fef...68e

[skreppamedleppa]

Jeg er til dels enig i at man kan velge en del selv, men det er likevel ikke fullt så enkelt. Mange jobber med noe de trives med ja, men det er som regel ikke slik at man kan velge alt selv, f. eks hvor mye man ønsker å jobbe. Konkkurranseutsettingen er hardere enn før, flere bedrifter må konkurrere hardere og dette har da innvirkning på arbeidstiden. Det blir også vanskeligere og vanskeligere å finne jobber der det ikke eksisterer rimelig tøff konkurranse, så valgmulighetene til å ta en jobb med mindre stress og tidsklemme blir mindre enn før, samtidig med at det blir færre jobber på grunn av konkurranse fra lavkostland og/eller outsourcing. Dette er på ingen måte en unnskyldning men en betraktning av næringslivets utvikling og hvordan det bidrar til å snevre inn valgmulighetene. Og selvfølgelig kan en prioritere friere i andre deler av livet, men arbeidslivet legger unektelig ned en del begrensninger for veldig mange. Anonymous poster hash: 27fef...68e

I dagens samfunn så har vi flere jobb yrker enn hva vi nesten trenger. En har et hav av muligheter, studiekatalogene er så lange som et vondt år. Vi har langt mer fleksibilitet enn før, vi snakker om 6 timers arbeidsdager ( 6 timers arbeidsdager, de ville ledd seg i hjel av et slikt prosjekt før i tiden) og fredagen er for fryktelig mange blitt en "fridag". I påsken var det mange som tok seg fri man, tirsdag og ons før skjærtorsdag kom. Vi kan velge og vrake blant yrker og man kan i stor grad velge og vrake vedrørende arbeidstider.. Alle må ikke bli sykehus leger eller andre yrker hvor man jobber lange dager og skift. Og for de som velger helt selv å gå inn i yrker hvor det er lange arbeidsdager og "lite" fritid så, vel da velger man det kontra å ha mye fritid.

Folk har valg i dag som overhode ikke eksisterte " før i tiden", og hva man velger å bruke tiden sin på et et av de valgene. Etter at vi her i Norge har blitt en olje dopet nasjon så er vi blitt rikere også på tid, men igjen alt bunner ned til hva man prioriterer å bruke livet sitt på.

[AnonymBruker]

I dagens samfunn så har vi flere jobb yrker enn hva vi nesten trenger. En har et hav av muligheter, studiekatalogene er så lange som et vondt år. Vi har langt mer fleksibilitet enn før, vi snakker om 6 timers arbeidsdager ( 6 timers arbeidsdager, de ville ledd seg i hjel av et slikt prosjekt før i tiden) og fredagen er for fryktelig mange blitt en "fridag". I påsken var det mange som tok seg fri man, tirsdag og ons før skjærtorsdag kom. Vi kan velge og vrake blant yrker og man kan i stor grad velge og vrake vedrørende arbeidstider.. Alle må ikke bli sykehus leger eller andre yrker hvor man jobber lange dager og skift. Og for de som velger helt selv å gå inn i yrker hvor det er lange arbeidsdager og "lite" fritid så, vel da velger man det kontra å ha mye fritid.

Folk har valg i dag som overhode ikke eksisterte " før i tiden", og hva man velger å bruke tiden sin på et et av de valgene. Etter at vi her i Norge har blitt en olje dopet nasjon så er vi blitt rikere også på tid, men igjen alt bunner ned til hva man prioriterer å bruke livet sitt på.

Dette er en litt naiv fremstilling. Ja, man har i en viss grad muligheter til å velge yrke, men det er ikke slik at man bare kan shoppe nye muligheter dersom man f. eks blir lei av nåværende jobb. Det du ser i studiekatalogene om "få en spennende utdannelse som det er stort behov for" representerer dessverre ikke virkeligheten i arbeidslivet, og du sier det nesten selv i din første setning, for det er helt korrekt at det er mange yrkesgrupper det er lite behov for. Det utdannes i i dag for mange innenfor forskjellige yrker og det er mange studenter som får oppleve at alt ikke blir så rosenrødt når de er ferdig studert - de må kanskje studere noe annet eller de må nøye seg med en jobb som ikke er relevant for studiet de tok, og som gjerne har arbeidstider og ordninger de kanskje ikke så for seg i utgangspunktet. Men for å ha noe å leve av så kan man ikke alltid være så kravstor, så de aller fleste godtar begrensninger og mindre fleksibilitet når alternativet er å være arbeidsløs.

Tror du det virkelig er så enkelt for alle å bare ta seg fri når man ønsker eller at alle bare kan velge det yrket de ønsker mest? At noen kan ta fri i hverdagene før påske og har mulighet til å anse fredag som en ekstra helgedag betyr på ingen måte at alle kan gjøre det. Fortell det til dem som jobber i renovasjon, som kanskje jobber på sykehjem eller i den døgnåpne butikken du så fleksibelt kan handle fra, og som ikke bare jobber fredag men i helgene også. Det var også hele poenget mitt, det har blitt større forskjeller; noen har fått økt fritid og fleksibilitet, men dette går på bekostning av andre. Samfunnet stopper ikke opp fordi en utvalgt gruppe har fri.

Så nei, beklager. Innlegget ditt bærer preg av naivitet og liberalistisk ønsketenkning der alle har mulighet til å velge å gjøre det de ønsker mest. Det er fullstendig urealistisk

Anonymous poster hash: 27fef...68e

[skreppamedleppa]

Dette er en litt naiv fremstilling. Ja, man har i en viss grad muligheter til å velge yrke, men det er ikke slik at man bare kan shoppe nye muligheter dersom man f. eks blir lei av nåværende jobb. Det du ser i studiekatalogene om "få en spennende utdannelse som det er stort behov for" representerer dessverre ikke virkeligheten i arbeidslivet, og du sier det nesten selv i din første setning, for det er helt korrekt at det er mange yrkesgrupper det er lite behov for. Det utdannes i i dag for mange innenfor forskjellige yrker og det er mange studenter som får oppleve at alt ikke blir så rosenrødt når de er ferdig studert - de må kanskje studere noe annet eller de må nøye seg med en jobb som ikke er relevant for studiet de tok, og som gjerne har arbeidstider og ordninger de kanskje ikke så for seg i utgangspunktet. Men for å ha noe å leve av så kan man ikke alltid være så

kravstor, så de aller fleste godtar begrensninger og mindre fleksibilitet når alternativet er å være arbeidsløs. Tror du det virkelig er så enkelt for alle å bare ta seg fri når man ønsker eller at alle bare kan velge det yrket de ønsker mest? At noen kan ta fri i hverdagene før påske og har mulighet til å anse fredag som en ekstra helgedag betyr på ingen måte at alle kan gjøre det. Fortell det til dem som jobber i renovasjon, som kanskje jobber på sykehjem eller i den døgnåpne butikken du så fleksibelt kan handle fra, og som ikke bare jobber fredag men i helgene også. Det var også hele poenget mitt, det har blitt større forskjeller; noen har fått økt fritid og fleksibilitet, men dette går på bekostning av andre. Samfunnet stopper ikke opp fordi en utvalgt gruppe har fri. Så nei, beklager. Innlegget ditt bærer preg av naivitet og liberalistisk ønsketenkning der alle har mulighet til å velge å gjøre det de ønsker mest. Det er fullstendig urealistisk Anonymous poster hash: 27fef...68e

Om man velger seg et yrke med 14 timers arbeidsdager og i tillegg skaffer seg 3 barn, da må en bruke tiden sin på de to tingene. Men de har ikke noe mindre tid enn meg som har 6 og en halv times arbeidsdag og 0 barn... så langt er vi vel enige sant?

24 timer er 24 timer, har man så dårlig grep om tid at man ikke skjønner det bør man nesten få hjelp.. Men de velger jobb og familie kontra andre ting, ingenting naivt med det kun realistisk tanke. Om de hadde ønsket å bruke tiden på andre tung hadde det vært mulig ( både å si opp jobben og droppet barn). Som sagt vi jobber mye mindre nå kontra før det kan du vel virkelig ikke benekte??

Folk må slutte å syte over at de velger å bruke tiden sin som de vil, dermed sameier jeg at tidsklemmen er oppkonstruert, folk som gjør det er ikke noe annet enn syte paver.

Endret 29. april 2014 av skreppamedleppa

[NoFuss]

Og i tillegg har forventninger om tilgjengelighet både privat og profesjonelt også økt kraftig. Der man før var ferdig på jobb da man kom hjem (det var uansett få muligheter for hjemmekontor og mobilbruk) er det for en del nå nesten ikke mulig å koble av, da det vil alltid være en kunde eller klient som trenger en eller annen tjeneste. Kombinert med at mange jobber under tøffe kontrakter med krav til høy responstid så er det faktisk ganske tøft for mange.

Anonymous poster hash: 27fef...68e

Tilgjengelighet ja, mobilen har ikke bare vært en velsignelse..

[Grønt blad]

I mitt yrke stilles det langt høyere krav nå enn det det gjorde for 20-30-40 år siden (ifølge erfarne kolleger), og arbeidsbyrden (både antall arbeidsoppgaver og omfanget av dem) er blitt langt større uten at man har fått mer tid. Det gjør at mange arbeider i fritida (ubetalt overtid). Siden arbeidsoppgavene også er mer krevende, blir man mer sliten. Mens man tidligere arbeidet til vanlig pensjonsalder, slutter nå de fleste ved fylte 62, ev. reduserer stillingen betydelig.

I tillegg kommer (som andre har skrevet) alt annet, og man skal være flink til alt og få med seg alt. Barn tar også mer tid i dag enn for 20-30 år siden. I dag er det også vanlig at begge foreldrene har inntektsgivende arbeid utenfor hjemmet.

På toppen av det hele kommer alle tidstyvene med sosiale medier/smarttelefoner/pc-er. Internett brukes i stor grad til å fylle små tomrom. Mens man tidligere følte man kjedet seg og samtidig fylte batteriene, blir vi i dag hele tiden utsatt for sanseinntrykk og stimuli, spesielt fra smarttelefoner/Internett/sosiale medier. Jeg tror det også tapper oss for krefter, og vi henter oss ikke inn i de små pausene, slik man ubevisst gjorde tidligere.