Finn ut hva du vil

[AnonymBruker]

Hei alle sammen,

etter å ha fulgt dette forumet en god stund, og selv fått veldig mange gode råd og tilbakemeldinger på tidligere innlegg - så ønsker jeg å gi et råd tilbake til alle dere som kunne trenge dette.

Av egen erfaring, så kan jeg som mor til 2 og kone til 1 si at livet ikke ble helt som jeg ønsket. Jeg er fornøyd nok og elsker mine barn over alt på jord. Men jeg er blitt veldig klar over at slik livet ble, er mer tilfeldig enn jeg skulle ønske. Livet jeg har nå er blitt til gjennom følelser som redsel for å være alene, desperat behov for å bli elsket, og ikke minst å vise mannen jeg elsket og fortsatt elsker at jeg klarer meg uten han (stolthet).

For mange år siden traff jeg en mann, en mann jeg har elsket fra første øyeblikk frem til i dag, og som jeg vil elske i morgen også. Denne mannen ble valgt av meg, jeg tok kontakt og initiativ til å få hjulene i gang. Vi endte opp med et forhold så ufattelig intenst både på godt og vondt. Kjærligheten var så sterk at vi praktisk talt tok knekken på hverandre!! Og når bruddet kom, så var det liksom så lett å holde seg unna fordi man overhode ikke klarte å forstå hva som hadde skjedd. Kjærligheten var så sterk at jeg ikke klarte å ta den til meg, jeg sløv den vekk fordi jeg var redd for å være sårbar, åpne meg opp. Jeg var redd for at han ikke ville like det han så.... Så nå sitter jeg med en mann som jeg trives med, helt ok - men drømmer ofte om hvordan der ville vært om jeg hadde svelgt stoltheten min, om jeg hadde turt, om jeg hadde gått all in, om jeg hadde kjempet med nebb og klør og ikke latt ham gå....

Tørr å vise seg sårbar, få bort vegger/murer/festninger, elsker du han/henne så vet du det!! Da må du kjempe med nebb og klør, aldri la drømmen forsvinne fordi du er for feig, for stolt..... Om dette får det til å ringe en bjelle - så ta kontakt men han/hun det gjelder - vær en fighter!!

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[AnonymBruker]

Du mener jeg skal kontakte henne? Hun jeg vet er redd i en annen by sammen med en utro psykopat, kriminell og voldsforbryter?

Anonymous poster hash: fd3ea...9a6

[Gjest Tris]

-

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

Har du kontaktet din eks og fortalt dette?

Ellers takk for et godt innlegg, jeg er veldig enig med deg.

[AnonymBruker]

Nei jeg har ikke det, og jeg angrer bittert! Det er alltid lett å gi råd, vanskelig er det å følge dem selv. Eksen er gift og har barn selv. På et punkt er der for seint, hadde dette gått opp for meg før, altså før jeg fikk mine skjønne små og før jeg giftet meg med mannen min - da håper jeg inderlig at jeg hadde fulgt de råd jeg her har gitt.

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[AnonymBruker]

Dette gikk altså opp for meg som et lynnedslag da jeg så en så rørende reportasje på NRK for ikke lenge siden. To eldre, enke og enkemann som etter et helt liv fra hverandre tok kontakt med hverandre igjen fordi kjærligheten aldri ble borte!! Tenk litt på den

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[AnonymBruker]

For et flott (og litt trist) innlegg og gode råd! Jeg har en jeg har lyst å kjempe for,men er usikker på hvor mye det har for seg... Likevel føles det så utrolig riktig; det er han jeg vil ha, det er han jeg skal hs!

Anonymous poster hash: 3fa2c...197

[AnonymBruker]

Hei,

Ja det er veldig trist! Derfor håper jeg at det kan komme noe positivt ut av det. Jeg vil råde deg å finne gutset jeg, du og alle andre vet at du har!! Er dette mannen din, så må du virkelig vise dette for ham og alle andre. Ikke la en dårlig fortid mellom dere komme i veien for en fantastisk fremtid!! Alle som er i stand til å elske, vet at man kan hente uante krefter for den man elsker. Alle som elsker gjør alt for den man elsker. Det største sviket er å feige ut når man vet hva man må gjøre, men velger å la være... Du svikter ikke bare den du elsker, men også deg selv! La dette være et spark bak - du kommer til å angre om ikke.

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[AnonymBruker]

Hei TS,

Jeg tror jeg er på vei mot samme skjebne som deg. Jeg ønsker å gifte meg "ung", jeg ønsker meg barn, og jeg er utrolig redd for at dette ikke skal skje!! Jeg tenker på eksen min hver dag, men jeg har funnet meg en ny i hu og hast for å ikke være alene. Og ikke minst for å prøve å straffe eksen, og få han til å innse hva han har mistet.... Selv om det er veldig tydelig for meg hva jeg har mistet. Hvordan skal jeg unngå din skjebne? Jeg er glad i han nye typen, men det er fordi han nå er der og hjelper meg gjennom bruddet med eksen (føler jeg). Jeg og eksen har ikke pratet sammen på over ett år, han har sendt en mld i ny og ne, men jeg har latt være å svare - jeg har slettet ham fra Facebook osv. Signalene jeg har gitt ham er at jeg overhode ikke er interessert i ham lenger (stoltheten).... Jeg har lenge lurt på å sende ham en melding for å høre hvordan det går, bare for å få igang prosessen igjen. Han har bursdag ganske snart, så en gratulasjonsmelding etterfulgt av hvordan går det, hadde det vært en god ide?

Hilsen en feig en

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[AnonymBruker]

Hei feigingen

Jeg har bare ett råd til deg - og det har du allerede fått. Om dette er mannen du vil ha, så tar du kontakt. Ikke vent på at han skal gjøre det! Få klarhet i om dere er ment for hverandre eller ikke, hiv deg ut i det! Det er slik det er å vite hvem drømmemannen er. Håper å høre fra deg når du har tatt kontakt lykke til

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[AnonymBruker]

Hei,

Ja det er veldig trist! Derfor håper jeg at det kan komme noe positivt ut av det. Jeg vil råde deg å finne gutset jeg, du og alle andre vet at du har!! Er dette mannen din, så må du virkelig vise dette for ham og alle andre. Ikke la en dårlig fortid mellom dere komme i veien for en fantastisk fremtid!! Alle som er i stand til å elske, vet at man kan hente uante krefter for den man elsker. Alle som elsker gjør alt for den man elsker. Det største sviket er å feige ut når man vet hva man må gjøre, men velger å la være... Du svikter ikke bare den du elsker, men også deg selv! La dette være et spark bak - du kommer til å angre om ikke.

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

Jeg får virkelig ekstra guts av å lese det du skriver! Faren for avvisning og stoltheten spiller litt for mye inn. Men samtidig føles det då riktig, og følelsen av at det en dag blir oss er nesten skremmende sterk!

Anonymous poster hash: 3fa2c...197

[AnonymBruker]

Jeg får virkelig ekstra guts av å lese det du skriver! Faren for avvisning og stoltheten spiller litt for mye inn. Men samtidig føles det då riktig, og følelsen av at det en dag blir oss er nesten skremmende sterk!

Anonymous poster hash: 3fa2c...197

Så kjekt å høre:)

Jeg heier på deg, og ønsker deg lykke til ! En såret stolthet betyr null og niks, jeg vil heller si at du burde være ekstremt stolt over deg selv om du klarer å ta dette steget! Håper du finner kreftene, og gjerne fortell hvordan det gikk - både på godt og vondt. Om du gjør dette nå, så kommer du ikke til å angre i senere tid.

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[AnonymBruker]

Du mener jeg skal kontakte henne? Hun jeg vet er redd i en annen by sammen med en utro psykopat, kriminell og voldsforbryter?

Anonymous poster hash: fd3ea...9a6

Ja det synes jeg. Kanskje politiet burde blandes inn? Isåfall vil jeg tro at denne jenten har godt av å vite at det er en der ute som ser henne

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[AnonymBruker]

Ja det synes jeg. Kanskje politiet burde blandes inn? Isåfall vil jeg tro at denne jenten har godt av å vite at det er en der ute som ser henne Anonymous poster hash: 411ee...5d1

Jeg håper hun vet at jeg fortsatt er her og tenker på henne...

Vet ikke hva jeg skal si til politiet...men noe MÅ jeg gjøre...

Anonymous poster hash: fd3ea...9a6

[AnonymBruker]

Takk for innlegget TS, det var fint og trist og noe vi alle burde huske på innimellom. Jeg er i et forhold med en mann jeg virkelig elsker - veldig sånn som du beskriver det i hovedinnlegget ditt - men som alltid (? for min del i alle fall?) når det er heftige og sterke følelser til stede, er det slitsomt og komplisert også. Jeg har vært inne på tanken om å gi opp, fordi det nettopp blir berg og dalbaner - lykkerus for å være sammen med en man elsker så høyt og er så tiltrukket av, stor angst for at det ikke skal vare, for at han ikke skal føle det samme som meg - for om jeg blir såret når jeg er SÅ inne i dette tør jeg ikke tenke på hvor vondt det vil bli. Men innlegget ditt fikk meg til å kjenne litt på det at man må tørre å gå all in. Det finnes jo egentlig bare to utveier - gi opp eller satse alt. Jeg håper du blir fullt og helt lykkelig igjen TS.

Anonymous poster hash: 6e0b1...0b8

[AnonymBruker]

Så kjekt å høre:)

Jeg heier på deg, og ønsker deg lykke til ! En såret stolthet betyr null og niks, jeg vil heller si at du burde være ekstremt stolt over deg selv om du klarer å ta dette steget! Håper du finner kreftene, og gjerne fortell hvordan det gikk - både på godt og vondt. Om du gjør dette nå, så kommer du ikke til å angre i senere tid.

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

Tusen takk! Håper jeg tør å satse!

Anonymous poster hash: 3fa2c...197

[AnonymBruker]

Takk for innlegget TS, det var fint og trist og noe vi alle burde huske på innimellom. Jeg er i et forhold med en mann jeg virkelig elsker - veldig sånn som du beskriver det i hovedinnlegget ditt - men som alltid (? for min del i alle fall?) når det er heftige og sterke følelser til stede, er det slitsomt og komplisert også. Jeg har vært inne på tanken om å gi opp, fordi det nettopp blir berg og dalbaner - lykkerus for å være sammen med en man elsker så høyt og er så tiltrukket av, stor angst for at det ikke skal vare, for at han ikke skal føle det samme som meg - for om jeg blir såret når jeg er SÅ inne i dette tør jeg ikke tenke på hvor vondt det vil bli. Men innlegget ditt fikk meg til å kjenne litt på det at man må tørre å gå all in. Det finnes jo egentlig bare to utveier - gi opp eller satse alt. Jeg håper du blir fullt og helt lykkelig igjen TS.

Anonymous poster hash: 6e0b1...0b8

Hei,

Det du sier virker veldig reflektert, når man har det så utrolig bra i perioder - så er det så vanskelig å godta at man kan oppleve dårlige perioder også. Jeg tror vi alle er veldig opptatt av å beskytte oss selv, og man skal bare trå feil en gang før man begynner å bygge festningen sin. Dette medfører (som sagt, "tror jeg") at vi ikke tørr å gi kjærligheten den sjansen den trenger for å blomstre. Og jeg mener også at om man ikke tørr å elske den man elsker, av hele seg, uten et byggverk rundt seg, med den sårbarheten som trengs, med den ærligheten og åpenheten som trengs, med den tilliten som trengs, ja da fortjener man ikke å få den kjærligheten (slik som meg).

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[Egutt]

Ååååå, hvorfor må det være slik! Jeg lovet både henne og meg selv at jeg alltid kom til å elske henne. Det er det enkleste løfte jeg noen sinne har gitt…. Men det var så vondt å være i et forhold med henne. Det var forferdelig vondt!! Nei, jeg har funnet ut at det er enklest å elske henne på avstand – og heller håpe at hun finner den lykken hun fortjener. Det unner jeg henne av hele mitt hjertet. Jeg klarer meg fint alene, jeg har akseptert det…..

Jeg er kanskje en feiging ut ifra din standard, men jeg klarer rett og slett ikke mer. Jeg er tom, det ble tomt da jeg innså at jeg har prøvd alt jeg kan og kom på. Det er ikke mer å gjøre, jeg vet iallefall ikke hva det skulle være.

[AnonymBruker]

Ååååå, hvorfor må det være slik! Jeg lovet både henne og meg selv at jeg alltid kom til å elske henne. Det er det enkleste løfte jeg noen sinne har gitt…. Men det var så vondt å være i et forhold med henne. Det var forferdelig vondt!! Nei, jeg har funnet ut at det er enklest å elske henne på avstand – og heller håpe at hun finner den lykken hun fortjener. Det unner jeg henne av hele mitt hjertet. Jeg klarer meg fint alene, jeg har akseptert det…..

Jeg er kanskje en feiging ut ifra din standard, men jeg klarer rett og slett ikke mer. Jeg er tom, det ble tomt da jeg innså at jeg har prøvd alt jeg kan og kom på. Det er ikke mer å gjøre, jeg vet iallefall ikke hva det skulle være.

Hei Egutt,

Det er ikke min oppgave å dømme folk. Er det noen som er feig, så er det meg. Jeg forstår godt sårheten din, og håper du har det bra med deg selv. Det jeg prøver å si er at når to mennesker kommer sammen og det oppstår kjærlighet mellom dem, så varer dette oftes veldig kort. Dette skyldes (tror jeg) at den ene/eller den andre parten ikke takler å føle så sterkt for den andre. Man blir desperat og avhengig av den andre, man merker at man mister kontrollen. Det er her det er viktig å gi slipp, tillate seg selv å miste den kontrollen - elske av hele seg, istedet for å se etter alt som kan gå gale, istedetfor å tro at det kommer til å gå gale osv, for dette er ekte kjærlighet (love hurts). Dette gjør man fordi man beskytter seg, og dermed frarøver man muligheten til kunne leve resten av livet med den man elsker.

Om det ikke er ekte kjærlighet inne i bildet, så vil det være relativt greit å komme seg videre gjennom et brudd - og det kan også bety at en har beskyttet seg såpass at man ikke har tillatt seg å elske skikkelig. Den kjærligheten du har opplevd og fortsatt opplever, den kjenner jeg meg igjen i…….

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[AnonymBruker]

Hei og takk for ditt råd. Det var veldig forløsende å få satt ord på mine følelser, og jeg har nå forstått hva jeg må gjøre. Jeg trenger bare litt tid til å finne styrken, og forberede meg på et endelig punktum eller en endelig start på det livet jeg ønsker meg... Takk skal du ha TS, håper du har det bra.

Anonymous poster hash: 411ee...5d1

[Egutt]

"If you're in love, then you are the lucky one". Hei TS, og takk for responsen. Vil du si at du gjerne skulle vært foruten å elske denne eksen, skulle du ønske du ikke møtte ham? Eller er du glad det skjedde?

Jeg skulle ønske jeg aldri traff denne jenten, da hadde ting vært mye enklere....