svært usikker jente

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på snart 25 år. Har en flott gutt til samboer (han er like gammel som meg) og vi har vært sammen i 5, 5 år. Vi er begge sykepleire og var ferdig utdannet for ett par år siden. Like etter flyttet vi til en annen by, ca 3 tima unna der vi bodde tidligere for å jobbe og oppleve noe nytt.

Siden nyttår har jeg gått rundt med en ekkel usikker følelse. Det er litt vanskelig å forklare men jeg kan ha en slags indre stemme som sier til meg selv at jeg ikke elsker han. Like etter at jeg får slike tanker sier jeg til meg selv jo det gjør jeg jo. Som å motbevise meg selv.

Slik kan jeg ha d på jobb og det er slitsomt. Dette kommer og går. Noe annet er at jeg den siste tiden inni meg prøver å få frem de følelsene jeg har for han...slik som hvordan det er å susse han når gan kommer hjem fra jobb og jeg kan få en klump i magen og blir irritery på meg selv..dette kan jeg plage meg selv med når jeg er på jobb.

Vi kan ha d fint på kveldene, men hver morgen våkner jeg med usikre følelser :/ han er verdens snilleste og godeste..men det er ikke noe særlig å ha slike tanker som er ufrivillige. Det er ingen annen gutt jeg vil ha. Det skal sies at jeg i flere måneder hadde lyst på barn, men nå er ikke lysten der og d er trist...dette har jeg sagt ifra til han og han ble knust og gjør alt for at d skal være oss to ( kjøpte roser, smykke lredobber), men jeg er usikker. :(

Denne helgen dro heg hjem til hjemplassen min for å få tenkt litt....kjenner at jeg mister min beste venn hvis d blir slutt og vi har så mange minner. Men er redd disse tankene/følelsene blir å fortsette...jeg har sagt ifra at jeg er usikker 2 gang tidligere i løpet av de siste mnd men d har ikke blitt bedre...

Er det noen som har hatt d slikt? Kan gi meg noen råd?

Hilsen meg.

Anonymous poster hash: 3a678...747

[AnonymBruker]

De tankene som du beskriver, er de ufrivillige?

Ligger det ikke noen bestemt grunn bak de tankene?

Kan det være tvangstanker?

Jeg ville tatt en prat med lege om dette.

Har du hatt slike tanker før?

Anonymous poster hash: 109c0...e5f

[Pene sko...]

Om du mater deg selv med vonde tanker, forsvinner de heller aldri. Da blir de heller bare sterkere. Forteller du noe til deg selv nok ganger, vil du til slutt begynne å tro på det som om det faktisk stemmer. Du må prøve å ikke mate dumme tanker.

[AnonymBruker]

Takk for svar:) har vært sånn av og på siden rett før jul...kanskje d er tvangstanker? Jeg kan være positiv og gla før jeg går på jobb, men med en gang jeg har begynt å gå til jobb eller sitter i rapport på jobb får jeg disse tankene om at jeg ikke elsker han, og jeg får jo så dårlig samvittighet og blir trist av dette...spesielt når d går utover konsentrasjon på jobb...men hvis d e tvangstanker, hva betyr d at jeg hele tiden prøver å skal kjenne på ka jeg føler for han?jeg tenker ofte på hvordan jeg bør føle d når vi kysser og klemmer...og blir lei meg når heg kun får en klump i magen av dette...siden jeg er i tenkeboksen og samboer gjør alt for meg..trekker jeg meg litt unna når han skal klemme/kysse meg og det er sårt...uff..er så gla i han.

De tankene som du beskriver, er de ufrivillige?

Ligger det ikke noen bestemt grunn bak de tankene?

Kan det være tvangstanker?

Jeg ville tatt en prat med lege om dette.

Har du hatt slike tanker før?

Anonymous poster hash: 109c0...e5f

Anonymous poster hash: 3a678...747

[daizzy]

Andre som har noen erfaringer/råd?

[AnonymBruker]

Har det sånn selv. Noe sier meg at nannen jeg har lovt meg bort til i flere år strider mot familiens forventninger, det jeg fottjener osv. Hos meg er det konkrete grunner. Jeg våkner tidlig på morgenen full av bekymringer. Hatt det sånn i 5 år, og vi har også vært sammen i 5.5 år. Helt uholdbart

Anonymous poster hash: 19d3b...26e

[daizzy]

Uff..hørtes ikke noe særlig å ha hatt d sånn så mange år..hos meg har det vart i ett halvt år, men er så redd det skal fortsette sånn og ikke bli bedre..hva skal du gjøre videre for at du skal få d bedre?

[AnonymBruker]

Dra til en psykolog.

Anonymous poster hash: e4d46...182

[Shandy]

Innlegg slettet av bruker

Endret 1. mai 2014 av Shandy

[LunaLove]

Jeg var veldig usikker i mitt forhold for et par år siden. Hadde mye av samme tankene, men jeg tror ikke de kom ufrivillig, de kom av en grunn. Det var en grunn jeg ikke visste hva var så jeg valgte å gå litt i meg sjøl og tenke igjennom om det hadde skjedd noe den siste tiden som skulle gi meg de tankene jeg hadde.

For min del var det hverdagen som ikke fungerte som jeg ville og hadde behov for.

Vi snakket sammen og jeg forklarte hva jeg tenkte og i hvilke sammenhenger det dukket opp og at sa jo at jeg var sikker på at jeg elsket han, men allikevel tvilende. Og etter noen ordentlig ærlige og gode samtaler så ble det bedre og bedre….nå er jeg bare sjeleglad for at jeg ble værende og jobbet meg igjennom følelsene.

[Gjest Blomsterert]

Det trenger ikke være annet enn at følelsene dine for ham er i ferd med å forsvinne. Trist, men det er det jeg leser og fornemmer.

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp hatt det slik som du beskriver! Men jeg tror det er en tvangstanke, eller en bekymringstanke. Jeg vet selv at jeg er UTROLIG glad i kjæresten min, jeg savner han hele tiden, storkoser meg når jeg er med han og ville på ingen måte mistet han. Og jeg tror litt at det er det som påvirker tankene mine. Jeg er så glad i han at jeg bekymrer meg for alle måter det kan ta slutt på. Tilgomed at mine egne følelser skal ta slutt blir jeg bekymret for, så får jeg dårlig samvittighet, blir usikker osv. Vond sirkel.

For meg hjelper det å huske på hvor glad jeg er i han, og at det går ann å tenke alt mulig. Alt man tenker inne i hodet er ikke nødvendigvis sant. Jeg kan tenke " Jeg er en hest", men jeg er ikke det. Selvfølgelig kan det være det ligger noe bak tankene dine på ekte, men dersom du er en over gjennomsnittet bekymret person så ville jeg ikke tatt alt jeg tenkte på alvor.

Anonymous poster hash: c628e...0b6