Andre som trives alene?

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne i tyveårene som på de fleste måter passer merkelappen "introvert" eller innadvendt.

Jeg er ikke sjenert eller redd for mennesker, jeg er også veldig komfortabel med f.eks. presentasjoner foran mange folk t.o.m. men jeg trives veldig godt i eget selskap.

Jeg har noen gode venninner fremfor mange bekjente, og jeg snakker mye med familie til tross for at de bor i et annet land. Er også veldig god venn med min søster og vi snakker sammen hver dag.

Jeg er glad i å dra ut og danse eller ta en drink med en venninne, samt at jeg dater like mye som andre. Men jeg foretrekker absolutt en drink eller middag men EN annen fremfor mange andre. Ikke fordi jeg er ukomfortabel, jeg synes bare det er mye lettere å få en god samtale med noen på tomannshånd.

Har opplevd flere ganger at det er blitt satt spm tegn ved dette. Jeg har en roommate som er veldig utadvendt. Vi kommer godt overens, men jeg merker ofte forskjellene. Hun er entrepreneur og hennes jobb leder til veldig mye nettverksbygging. Hun er ute og jobber hele tiden, eller treffer noen potensielle investorer. Hun er i det hele tatt en person som nesten aldri er alene eller sitter stille. Hun er ikke en "filmperson", er ikke glad i å lese eller lage mat (eller spise) og må ha noe å henge fingrene i mesteparten av tiden.

Jeg leter etter en deltidsjobb og har sittet endel på rommet mitt og lett og sendt CVer rundt. Hun kommenterte en dag at hun håper jeg har det bra, beklaget at hun ikke hadde ordnet ny persienne slik hun skulle (hennes leilighet) osv. Jeg måtte forsikre henne over og over igjen om at alt er bra.

Har hatt denne situasjonen så mange ganger, at det virker som jeg må unnskylde meg for å ville tilbringe tid alene. Jeg har sett bl.a. en TED talk av Susan Cain der hun snakker om dette og selv om det var fint å vite at jeg ikke er alene, betyr det ikke at det ikke er mindre stressende til daglig.

Det er ikke som om jeg har noe "handicap" - jeg fungerer bra ift. gruppearbeid på skole eller jobb, i familieselskaper - jeg er empatisk og snill mot alle.

Men når jeg faktisk har fri synes jeg det er fint å kunne se en film eller lese en bok, med litt god mat og et glass vin - alene.

Noen andre som har det slik? Som merker et konstant press på å "omvendes" til en mer utadvendt person?

Anonymous poster hash: c5d0a...052

[AnonymBruker]

Ja. Jeg er 31 og har fått spørsmål i alle år om jeg er ensom, hvorfor jeg er så mye alene osv osv. Sannheten er at jeg trenger denne alenetiden, især da jeg jobbet i et salgsyrke med mye kontakt med mennesker dagen lang.

Folk virker nesten som om de ikke tror på en når en sier at en foretrekker en rolig kveld hjemme med seg selv. Samfunnet er tilpasset de ekstroverte på alle måter.

Anonymous poster hash: a980c...c41

[Timza]

Jeg er nok litt som du også. Jeg er mye med venner og familie, men noen ganger så kan jeg sitte en hel dag helt for meg selv, gjerne et par dager i strekk også og bare kose meg med forskjellige sysler. Enten om jeg får helt oppheng i en serie og kan se 4-10 episoder på rad, eller at jeg leker meg med hobbyfotografering og den slags og koser meg med redigering av dem.. Deilig med totalt "meg selv" episoder engang i blant også.

Endret 27. april 2014 av Timza

[AnonymBruker]

Jeg er nok litt som du også. Jeg er mye med venner og familie, men noen ganger så kan jeg sitte en hel dag helt for meg selv, gjerne et par dager i strekk også og bare kose meg med forskjellige sysler. Enten om jeg får helt oppheng i en serie og kan se 4-10 episoder på rad, eller at jeg leker meg med hobbyfotografering og den slags og koser meg med redigering av dem.. Deilig med totalt "meg selv" episoder engang i blant også.

Slik har jeg det mesteparten av tiden. Jeg tror selv sosiale, utadvendte mennesker liker "meg" tid, men forskjellen for meg er for det første at jeg trenger meg-tid hvis jeg ikke skal bli utmattet og nedfor, og i tillegg at jeg kan ha alenetid ganske mye uten å bli ensom.

Jeg synes det er hyggelig å cathe up med hun jeg bor med, skype med en venn eller dra ut i middag, men jeg er nesten aldri ensom selv om jeg er alene.

Anonymous poster hash: c5d0a...052

[Anglofil]

Ja, jeg trives godt alene. Jeg er typisk introvert som opplever at andre mennesker suger ut energien min, derfor trives jeg best i rolige omgivelser, gjerne for meg selv. Eneste jeg opplever ikke gjør dette er kjæresten min, men vi er ganske like, vi trenger en del alenetid. Vi kan godt være i samme rom, men må gjøre våre egne ting.

Så jeg kjenner meg godt igjen ts. Jeg har ingen problemer med å være sosial, men jeg trives aller best alene.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Samme her. Og kjæresten er helt motsatt så er litt vanskelig sånn, syns han maser i perioder jeg trenger tid for megselv.

Er sånn jeg "lader opp", med å være alene. Synes det er kjempegodt, er aldri ensom :-)

Anonymous poster hash: c5751...685

[AnonymBruker]

Samme her. Og kjæresten er helt motsatt så er litt vanskelig sånn, syns han maser i perioder jeg trenger tid for megselv.

Er sånn jeg "lader opp", med å være alene. Synes det er kjempegodt, er aldri ensom :-)

Anonymous poster hash: c5751...685

TS;

Jeg har alltid også datet veldig utadvendte menn. Tror det bare er den typiske måten tiltrekning fungerer på, som at jeg er feminin og liker maskuline menn.

I oppveksten var det alltid de veldig utadvendte jentene som fikk oppmerksomhet fra gutter, så jeg trodde jeg var taperen sånn sett, og kom til å forbli det. Men ettersom jeg ble eldre, ble mer fysisk attraktiv og fikk noen flere år på baken, opplever jeg faktisk endel oppmerksomhet fra veldig sosiale, utadvendte menn. Det virker som de liker at jeg er rolig og avslappet. Eksen min var litt hypermorsom og fleipet hele tiden, mens jeg er mer typen som kommer med en gjennomtenkt, morsom kommentar nå og da og den dynamikken fungerte faktisk veldig bra.

Så det er vel uansett best å la sitt ekte jeg skille imellom hvis man skal finne en som passer en Men som du sier, det har absolutt utfordringer med seg også. Han ville oftere treffe venner enn meg og ville alltid ha meg med.

Anonymous poster hash: c5d0a...052

[Gjest Tris]

Kjenner meg også igjen på dette. Jeg elsker alenetid, bruke tiden på å kose meg med mat, film, lese, surfe på nett, gå i naturen, gå i byen på kafe og kino feks. Jeg har opplevd at når det er flere enn to-tre som treffes blir det veldig lett overfladiske samtaler. Jeg foretrekker samtaler med mening i. Eller delt humor med bestevenn eller kjæreste.

Jeg syns du skal fortsette med å gjøre det du liker best. Folk er forskjellige, det er ikke nødvendigvis så positivt å ikke klare å sitte i ro.

[_Aries]

Jeg er tidlig i tyveårene og trives godt alene. Heldigvis er samboeren veldig lik meg. Vi liker begge å dra ut, enten på byen, på besøk eller invitere andre til oss. Men vi trives best hjemme i vårt eget selskap. Jeg pusler rundt i leiligheten eller tar meg et laaangt bad, mens han hører musikk eller spiller. Trener gjør vi også som oftest hver for oss, da kobler vi best av.

Det er mange som mener vi er for lite ute, og burde bli med på mye og ja, være sammen med andre nesten hele tiden. Men det hadde ingen av oss trivdes med.

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Vi er nok en del introverte mennesker i denne verden, men det forventes at vi skal være skal være omtrent hypersosiale. Alle har forskjellige behov rett og slett. Selv er jeg i midten av 30 årene, og har vært slik omtrent hele livet mitt, selv om det blir "verre" i løpet av årene nå.

Jeg trenger mye alenetid for å kunne fungere. Har heldigvis en jobb som gjør at jeg er 99% av tiden alene, og mye av fritiden min blir brukt alene også. Hyggelig å være sosial, men i begrensede mengder. Koser meg heller med en god bok, en tv serier/film, lange turer i skogen med hundene mine etc. Mange som har satt spørsmålstegn ved dette hos meg også, og jeg MÅ jo være ensom når jeg tilbringer så mye tid alene...

Anonymous poster hash: f03fa...734

[AnonymBruker]

Jeg liker meg også best alene. Er ikke lenge sammen med andre mennesker før jeg rett og slett blir grinete og utmattet.

Men er ikke ensom bare særdeles usosial.

Anonymous poster hash: bcb4e...04a

[AnonymBruker]

Jeg husker at jeg hadde det utrolig travelt sosialt sett de to første årene av studiene - men jeg ble ekstremt sliten av det! Til slutt måtte jeg bare begynne å avlyse, og ville heller bruke kvelden selv!

Nå har jeg det veldig stille rundt meg! Bor alene i en liten studentleilighet, og kan stå opp og lese / trene / lage mat / gjøre andre ting som jeg vil. Har noen klassevenninner jeg ser på forelesninger, eller kan be med på kaffe i blant.

Men ellers er jeg all alone :D

Har tenkt på å skaffe meg en liten kattunge da

Hadde virkelig ikke orket å måtte dra ut på fest hver helg, eller å treffes hver eneste kveld med en eller annen "gjeng".

Da ser jeg heller på tv alene her hjemme og koser meg veldig med det

Anonymous poster hash: 760ab...e61

[hjertesukka]

Kjenner meg godt igjen i flere beskrivelser her. Syns for det første at det er håpløst å føre en samtale når det er mange tilstede. Der alle har forskjellige interesser og bakgrunn. Da blir det bare overflatisk pjatt og knapt nok det. Jeg liker best å prate med en person om gangen, men må presisere at det trenger ikke være såkalte dype samtaler.

Har flere venninner som ikke liker å være alene, de er alltid på farten, har mange avtaler og sitter omtrent ikke ned i løpet av dagen. For meg er det helt uforståelig at man ikke kan trenge alenetid. Mens de på sin side, tror nok at jeg sitter mye alene og har det trist og ensomt. Noe som ikke stemmer.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri kjeder meg når jeg er alene, men derimot hvis jeg er sammen med mange andre og ingen vet hva de skal snakke om.

[AnonymBruker]

Er mange av oss.

Jeg jobber i helsesektoren.Når man har vært på jobb,vasset i folk hele dagen,hjem til en liten en jeg er alene med og fått lagt han orker man ikke være sosial.

Man blir jo sett på som noe spesiell osv,men det får jo bare gå.

Er jeg for mye sosial etter hva jeg orker blir jeg bare grinete og sur.Lite koselig for alle.

Anonymous poster hash: 4f13c...8d5

[AnonymBruker]

Samme her! Deilig med alenetid. Jeg kam velge bort en fest for å sitte alene. Da bader jeg, ser på tv og jobber med ting på ocn. Jeg er mer alene enn med andre på fritiden. Jeg ser på dette som å være selvstendig og at det er en god ting. Lagt fra et handicap.

Anonymous poster hash: 95a12...7c1