Spolering av samværsrett

[Gjest Anonymous]

Jeg skal gifte meg om 2 uker med mannen i mitt liv. Vi har begge barn fra før, han 2 og jeg 2. Vi venter nå barn sammen, noe som vi har planlagt og ønsket.

Mine barn bor hos oss annenhver uke, mens hans barn har vi ikke noen fast avtale på. Den eldste er hos oss når han vil, men den yngste har vært her 2 ganger, og dette skjedde første gang nå i mai.

Moren til disse barna har nektet han samvær med den yngste helt siden vi ble sammen for snart et år siden. Det har vært veldig tungt for min kjære, og han har ventet tålmodig på at moren til barna skulle snu om og la den yngste få ta del i vårt liv. For en måned siden ble vi veldig overrasket over at hun ringte og lurte på om yngstemann kunne være hos oss en søndag. Dette gikk kjempefint, og helgen etter kom han og overnattet fra lørdag til søndag. For en uke siden sendte hun en sms til min kjære om at hun nå skjønte at vi kom til å gifte oss, og hun hadde innsett at yngstemann trengte sin pappa. Hun skulle ikke lage mer trøbbel om samværsretten så lenge jeg var snill med barna, hvilket hun hadde forstått av sine barn at jeg var. Dette var en gave fra himmelen til oss, og vi følte at tålmodigheten hadde seiret.

Men det er ikke langt fra himmelen til hel.....! For noen dager siden fikk hun greie på at vi venter barn sammen, og hun snudde totalt om igjen. Nå kunne vi bare glemme yngstemann og skulle aldri få ha noe med han å gjøre. Min kjære håpet dette skulle gå over, men bare i løpet av noen dager har hun nå tatt beslutningen om å flytte til utlandet og ta begge barna med seg. Vi føler oss maktesløs, og det nytter ikke å prate med henne. Jeg har personlig aldri møtt henne, men som mor synes jeg det er ufattelig at noen kan gjøre slikt mot sine barn. Min kjære er en alle tiders pappa og elsker sine barn som en god far skal gjøre. Den yngste er såpass ung enn at han kommer til å glemme sin pappa om hun tar barna med seg til utlandet i et år eller to.

Hva kan vi gjøre? Vi har på et tidligere stadie forsøkt å sende brev til henne via advokat, men dette bare overser hun. Utenlandsflyttingen skal skje om ca 2 måneder, og vi tror at det å dra dette til retten blir for knapp tid. Hun står alene om foreldreansvaret, han har vanlig samværsrett, som hun har spolert siden vi ble sammen.

Kan hun bare ta barna med seg helt uten videre og flytte uten hans samtykke? Noen som har gode råd?

[Gjest Poirot]

Hun har ikke lov til å flyttet til utlandet med barna uten fars samtykke hvis de har delt foreldreansvar.

Ta vare på sms i tilfelle sak.

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-006.html#40

§ 40. Flytting med barnet til utlandet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

[Titti72]

Kontakt advokaten på nytt. Dere må jo ikke bare gi opp selvom hun ikke svarer på brev. Det er advokatens jobb og gå videre med dette.

Kontakt familierådgivning der moren bor og be om time pronto. Si hvorfor det haster så innmari.

De kaller henne inn til samtale med din mann ang. samværsretten. Kommer hun ikke til møtet, få satt opp et nytt møte med innkalling til henne og møter hun da ikke opp gang nr. 2 så kan dere gå rettens vei.

Dere kan ikke gå til sak før dere har vært til samtale hos fam.rådgiver ang. samvær. Dere får et brev om at hun ikke møter/samarbeider og da har dere en "sak".

[la Flaca]

Ring familievernkontoret i deres fylke med det samme. At foreldrene møter til mekling er påkrevd dersom det skal reises sak. Dere vil garantert få time omgående siden saken er såpass prekær! (Hun vil få en formell innkalling som hun må møte opp på.)

Skaff papirer på delt foreldreansvar på Trygdekontoret. Hun kan vel nekte på å skrive under papiret selv om hun har godkjent farsskapet og mottar bidrag. Men gjør hun det vil det ikke være noe problem å få delt foreldreansvar ved dom!

Etter møtet på familievernkontoret kan dere reise sak for fylkesmannen. Jeg tror ikke hun kan flytte med ungene ut av landet mens saken pågår.

Lykke til.

[Gjest Poirot]

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

[Gjest Male]

Trist at det skal være slik. Mange barn vokser opp med fedre som ikke tar ansvar for dem, og det er trist. Men tenk hvordan det er for et barn å ikke få lov til å bli kjent med sin far som ønsker å stille opp for barnet. :-(

Det er en grusom verden, hvor voksne mennesker er noen idioter som kun tenker på seg selv. :evil:

[Gjest Anonymous]

Kan man ta direkte kontakt med familievernkontoret uten å gå gjennom advokat for å få innkalt til mekling?

[Gjest Anonymous]

Kan man ta direkte kontakt med familievernkontoret uten å gå gjennom advokat for å få innkalt til mekling?

[Joplaya]

Ser ut til at moren til disse barna ikke helt har klart å innse at mannen har forsvunnet ut av hennes liv. Nå var hun kanskje klar til å godta det. Men så oppdager hun at du er gravid, det kan ha gjort det verre for henne igjen - og tar igjen ved bruk av barna. Ikke riktig å gjøre det, men det er tydeligvis hennes måte å takle ting på...

Hva med å svi mens jernet er varmt? Hun var på gli. Helt til at hun fant ut du var gravid. Hvordan fant hun det ut? Fortalte dere det til henne, eller fikk hun høre det gjennom andre / barna? Har dere prøvd snakke med henne om graviditeten? Forklare at det nye barnet ikke vil komme foran hans første to barn osv?

Om din kommende mann aldri var gift med henne, kan det hende han står uten partsrettigheter. Da kan hun nok reise ut av landet uten hans samtykke.

Men for et stort skritt da? Fra å godta deres situasjon, samvær o.l. Til å flytte ut av landet i løpet av noen mnd pga en graviditet...

[Gjest Anonymous]

Hva med å svi mens jernet er varmt? Hun var på gli. Helt til at hun fant ut du var gravid. Hvordan fant hun det ut? Fortalte dere det til henne, eller fikk hun høre det gjennom andre / barna? Har dere prøvd snakke med henne om graviditeten? Forklare at det nye barnet ikke vil komme foran hans første to barn osv?

Svar: Min kjære var sammen med eldste sønnen sin da han holdt fødselsdag med klassen som gjester. Dette hadde x'en spurt om han kunne gjøre fordi hun måtte få minstemann i seng. Min kjære hadde med sin perm med papirer ang jobb etc, hvor han blant annet hadde begynt på talen til bryllupet. Hun kom senere på kvelden uten at han var klar over det, hadde vært på kjøkkenet og "snoket" i hans papirer. Der hadde hun kommet over stikkordene til talen, hvor det blant annet var nevnt at vi skulle ha barn, dato for termin etc. Hun har ved tidligere tilfeller lest gjennom mobilen hans når han har vært innom for å hilse på barna.... Uten at jeg skjønner hvordan hun har fått det til. Slike ting er private ting, og det kunne aldri falt meg inn å verken lese meldinger på hans mobil eller snoke i hans papirer!

]

[Joplaya]

Da vil jeg anbefale dere å snakke med henne om dette. Ikke at hun snoket, men om graviditeten og samvær. På en grei måte uten å hakke for mye på fortid. Fortell henne hvorfor dere ønsker ha barna. Prøv å gi henne et godt bilde og dermed en sjanse å få et postivit forhold til deg.

[Murvel]

Det går bra å ringe familivernkontoret selv og bestille time

[Gjest Far til 2]

Dere kan også få en midlertidig ordning hvor passet blir fratatt barna (om de har egne pass) hvis det er fare for at hun reiser. Familievernkontoret vil ant kunne fortelle hvordan dere ordner dette.

Foreldreansvar vil far få om han ikke har det. Det er derfor stor sansynlighet for at barnas utreise vil kunne stoppes alerede i morgen tiltross for at far ikke har foreldreansvar (noe du ikke har sagt noe om).

Forøvrig TROR jeg trusselen kun er en trussel. men jeg har stor forståelse for at far ikke tar noen sjanse i et slikt tilfelle.

Det er også noe som heter Foreningen 2 Foreldre som arbeider for at barn skal ha rett til samvær med begge foreldrene tiltross for voksenkonfliktene som oppstår. Dere finner F2F på nettet samt en "vakttelefon" hvor noen kan gi dere ytterligere råd.

Lykke til med en gos løsning som gir barna muligheten for samvær i tiden som kommer. Dette klarer dere fint.

Far til 2

[Gjest Chrizzy]

Det er jo vanligere i dag at far kan få omsorg for ungene, det finnes mødre som har mistet foreldreansvaret fordi faren har gått til sak pga at moren ikke er sammarbeidsvillig, om hun ikke har noen grunn for å være slik. Ta kontakt med advokat snarest, i verste fall må han gå raskt til sak mot henne om foreldreansvaret, da tror jeg ikke hun har lov å flytte mens dette pågår. I en evt. sak kan i alle fall de minste han får være delt foreldreansvar, å da blir jo saken løst av det. Godt råd å ta vare på all sms. Lykke til, dette er forferdelig! :veldigsur:

[Gjest Anonymous]

Takker for alle gode råd og tips, samt støtte.

Familievernkontoret er nå kontaktet, og moren vil bli kalt inn til mekling torsdag og fredag neste uke. Vi får vente og se om hun stiller. De opplyste om at det krevdes 3 meklinger før man kunne gå til sak.

Videre så på spørsmål fra far til 2 når flyttingen skal finne sted, så er det snakk om i august.

Vi får håpe meklingen fører frem og at barnas beste er det som kommer ut av dette. Minstemann er iallefall veldig glad i sin pappa, og det er så trist å være vitne til at de ikke får den tiden de trenger sammen.

[Gjest allium]

Dere bør kontakte advokat med en gang, ikke vent til meglingen er over. Snart er det sommerferie, og da reiser alle advokater bort, og retten stenger.

[Gjest Anonymous]

Gå til advokat.

Jeg hadde det omvendt. Min mann nektet all form for samvær med sin sønn. Ant. for å straffe meg på noe vis.

Jeg gjorde det jeg kunne for å få til en avtale. Det gikk til slutt til fylkesmannen. De sendte han brev. Rekomandert. Han hentet det ikke.

Da sa de der at det er ingen vits i å la han ha ungen(presse igjennom) da han ikke vil.

Hos deg er det omvendt. Synes din mann skal ta den saken alvorlig. Hun har da ingen grunn til å gjøre dette. Dessuten gjør hun noe ulovig.

[Gjest Far til 2]

Som gjest ovenfor beskriver opplever de fleste barn begrenset samvær fordi den ene av foreldrene ønsker å straffe den andre eller pga økonomi. Jeg synes ingen av metodene er akseptable ettersom det uansett går utover barna. Å bruke barn som våpen i en pågående krig gir meg et signal om at en av foreldrene blir vinner, mens den andre blir taper. Og dette scenarioet fortsetter foreldrene å bruke mot hverandre på en måte som fratar barna en selvfølgelig rett til samvær og omsorg. La oss håpe at slik maktmisbruk blir vanskeligere å gjennomføre i fremtiden. Over 30.000 barn sanvner sin samværsforelder iflg Barne- og Familiedepartementets St.Meld. 29. Når politikerene har vist manglende ønske om å gjøre noe for disse barna håper jeg foreldrene viser større ansvar enn våre folkevalgte.

Far til 2

[Psst...]

Til Far til 2:

Sakset fra stortingsmelding nr. 29:

Det er svært sjelden at det er brudd i kontakten mellom barn og en av foreldrene, det er det i ca. 5 prosent av tilfellene.[20 De tre viktigste årsakene til at barn og foreldre ikke har samvær har sammenheng med barnets alder, geografisk avstand og ikke minst om de har bodd sammen med far.

I de følgende tre undersøkelsene fremkommer det noe forskjellig tall over hvor mye kontakt barnet har med samværsforelderen:

Undersøkelsen Samværsfedrenes situasjon er utført i 2001/2002 og er følgelig den som kan gi de ferskeste tallene over samvær. Den kan skilte med en langt høyere andel som har vanlig samvær (se boks 2.2) og en langt lavere andel som har mindre enn vanlig samvær enn tidligere undersøkelser (se nedenfor).

I denne undersøkelsen viser det seg at 59 prosent av samværsfedrene har avtalt vanlig samvær med barnet (yngste), 29 prosent har avtalt mer enn vanlig samvær, og 12 prosent har avtalt mindre enn vanlig samvær. I praksis fungerte samværet slik at 57 prosent av fedrene hadde truffet barnet for mindre enn en uke siden og 20 prosent for mindre enn en måned siden. 6 prosent hadde hatt samvær i løpet av de siste tre månedene. Dette utgjør 83 prosent av fedrene. 17 prosent av fedrene hadde ikke truffet barnet på tre måneder eller mer. For disse var det for 5 prosent gått mellom tre og seks måneder, for 4 prosent mer enn seks måneder og for 6 prosent av fedrene var det gått mer enn ett år siden sist de traff barnet. 2 prosent hadde aldri truffet barnet.[21

------------------------

Derimot har jeg ikke funnet noe skriftlig på at de barna det gjelder savner sin samværsforelder, og det vil vel også være vanskelig å dokumentere da undersøkelsen er foretatt blandt de voksne. Jeg har heller ikke funnet noe tall her på hvor mange samværsforeldre som savner sine barn, eller hvor mange hovedomsorgsforeldre som savner barna når de er hos den andre parten.

Det undersøkelsen derimot sier noe om, er at det er stadig mindre andel som har mindre enn "vanlig samvær", og det kan jo sies å være positivt. Samtidig vokser den andelen som har mer enn "vanlig samvær", og det er jo også noe som er positivt. Andelen som inngår avtale om delt bosted øker også - igjen positivt.

[Gjest Far til 2]

Du referer kun til kapittel 1 og 2. Kapitel 3 er et eget dokument.

Og hva regnes som brudd i kontakten? Å ha samvær mindre enn annhver helg synes jeg er forkastelig. Det gir barna svært begrensede muligheter til å bli kjent med samværsforeldrene. det gir bostedsforeldre begrenset personlig fritid. Og det gir mindre overskudd til barna. det gir også begrenset mulighet for utdannelse og karriere/økonomi samt pensjonspoeng. Og det gir større konflikt mellom foreldrene.

Pr. 1999 var det ca 260.000 barn som levde med mor eller far. 60.000 av disse barna opplever at samværsforelder bor mer enn 2 timers reise unna fordi en av foreldrene har flyttet (likt fordelt mellom kjønn).

70% av fedrene tror at barna ønsker mer samvær (berører altså 180.000 barn).

Mer enn 52.000 barn har samvær sjeldnere enn 1 gang pr mnd. 44.000 barn har samvær sjeldnere enn hver 3.dje mnd. 38.000 av disse barna fikk ikke samvær siste mnd fordi avstanden var for stor.

96.000 barn har endret seg negativt etter samlivsbruddet.

Nye 20.000 barn opplever samlivsbrudd hvert år. De overnevnte tallene vil derfor sansynligvis øke, muligens til det dobbelte, om ikke barneloven endres slik at den tar mer hensyn til barna enn til foreldrene.

Hvorfor skal politikerene bestemme at så mange barn skal miste kontakten med en av foreldrene ? Kan ikke barn og foreldre i samarbeid (dvs flertallet) få være med på å bestemme ? Og hvordan kan enkelte forsvare at loven slik den i dag fremstår er riktig når vi ser tall som indikerer at flere titusner av barn blir fratatt muligheten for jevlig samvær.

Før jeg gikk inn på denne siden var jeg innom en organisasjon for foreldre. Der diskuterte de hvordan de skulle forhindre at far fikk samvær/foreldreansvar. Problemet var tydligvis om mor hadde økonomi til en slik løsning.

Jeg er inneforstått med at jeg stiller åpent for hugg når jeg informerer om slike ting på en "kvinneside" som kvinneguiden. Likevel tar jeg sjansen ettersom jeg også ser at det er stadig flere kvinner som ser sjevhetene og som ser at barn har behov for jevnlig kontakt med begge foreldrene. I min egen lille analyse på denne siden ser jeg at over 70% av kvinnene setter spørsmålstegn ved noen bostedsforeldres handlemønster for å utelukke samværsforeldre (innlegg siste 3 mnd). Det synes med andre ord som at stadig flere kvinner ser barnas behov. Dette er en trend som har pågått siden begynnelsen av 70-tallet. At det etterhvert vil fremtvinge en lovendring er jeg ikke i tvil om.

Far til 2