har noen forlatt mannen ene og alene pga. alkohol?

[AnonymBruker]

Er så lei meg og frustrert. Har nok lurt meg selv til å tro at dersom han slutter å drikke, noe han sier at han er villig til å gjøre, ja da blir alt bra. Jeg er ikke 18 med et " barnslig forhold" , men 31 år og etableringsklar. Vi har vært sammen i mange år og kjenner hverandre bedre en søsken. Vi er alt gor hverandre i denne verdenen. Skummel å være så knyttet, men sant. Også ødelegger den forbanna alkoholen alt! Han drikker ikke ofte, kun på lørdag, men ca. 1 av 5 ganger blir han et "monster". Han har gradvis blitt bedre, men minnene fra gangen han opptrådte uberegnlig og " truende" slettes ikke ifra hukommelsen. Han er bedre, men viser fortsatt tendensen. Han sa sist gang at jeg var så vakker, men da jeg svarte takk, glefset han og sa: uuuf, og som vanlig sier du bare takn, ogso imiterte han stemmen min. Kan noen være så snill å gi noen råd eller dele erfaringer. Jeg må vel gjøre det slutt? Jeg har gitt han ultimatumet og han har valgt meg. Når vi da har blitt sammen igjen og hsn har gått seg varm i forholdet på nytt, så er han der igjen og maser om å få ta seg en øl med venner. Også blir det noen drinker i tillegg. Han lurer meg og seg selv. Jeg sa på nytt at han må legge bort flaska om gan virkelig vil dele livet med meg, men han sier bare at han ikke takler å bli presset til en sånn fengselsliv. Han vil være seg selv. Så gjør jeg det slutt, det går 3-4 måneder, han savner meg, gråter og lover på nytt å slutte. Og sånn går tiden. Jdg vil ikke miste han, har ventet på han lege, men hater alkoholen!

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

[AnonymBruker]

Det blir veldig slitsomt å leve med en person som selv ønsker å drikke alkohol, når du ikke ønsker at han skal gjøre det.

Min mor var i samme situasjon med min far, men valgte å bli og fikk tre barn med han. De er i dag skilt, på grunn av at han ikke klarer å kontrollere seg når han drikker. Han drakk ikke så ofte, men når han gjorde det tok han den helt ut. Han sa han skulle kutte ut alkoholen hver gang det ble et tema, men det skjedde aldri.

Du kommer til å bli utslitt av å leve med en sånn mann. Du kommer til å føle på at du nekter han å drikke sammen med kompiser, og om du lar han drikke går du med en klump i magen og lure på hva som kommer til å skje, hvordan han kommer til å oppføre seg denne gangen. Du kommer til å tenke på hvor lenge det er til han maser om å få gå ut ta noen øl neste gang, hvor du må være "kjip" og si at du ikke vil at han drikker, eller si ja og gå med en stor klump i magen. Tro meg, det er fryktelig slitsomt å leve på den måten.. Spesielt om dere får barn.

Det høres ut som at han har et problem med å oppføre seg når han drikker, og før han innser det selv og tar tak i det, er jeg redd det ikke er så mye du kan gjøre..

Anonymous poster hash: 9288f...05c

[AnonymBruker]

Gikk fra en periodedranker. Faktisk så var det ikke selve drikkingen, men det som fulgte med.

Kan nevne i fleng: usikkerheten, når kommer neste periode, pengebruken på alkohol, dumme ting gjort i fylla, utroskapen, skulking på jobb pga fyll, løgnene, bedragene, aldri innrømmelser, mins skyld at han drakk.

Han ble fulltidsdranker når jeg forlot han.

Jeg var ødelagt etter år med dette. Du kan aldri få en til å slutte å drikke, om han ikke vil det selv.

trussel med at du går, skiller deg, biter ikke på. Ikke engang om de får sparken pga dette hjelper.

Og faktisk det verste var skammen jeg følte. Tenk at jeg følte skam.

Anonymous poster hash: c0f16...ca7

[Gjest Blomsterert]

Ville aldri taklet det. At en drikker alkohol er en ting, men når han endrer seg og blir motbydelig, er det tegn på alkoholproblem.

Hadde som sagt ikke taklet det, og gått fra ham.

[AnonymBruker]

Takk for gode svar. Jeg har gått med klumpen i magen i 5 år nå. Tenker ikke på det hver dag, men hver gang det blir snakk på barn, ekteskap eller medier skriver om sånne saker må jeg på nytt ta stilling til det. Jeg fortrenger og utsetter problemet. Tenker vel ofte at " det ordner seg, det går sikkert bra til slutt". Når jeg er sammen ned gutter eller menn som oppfører seg rolig til tross for enorme mengder alkohol, hater utroskap og tull, da skjønner jeg på nytt alvoret. Jeg får klumpen i magen. Jeg kom også over noen gamle brev fra eksen gans til han hvor også hun påpeker at alkoholen var hovedproblemet i forholdet dems. Kan jeg få støtten og styrken til å gjennomføre bruddet med krisesenteret eller en annen instans?

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

[Jade]

En person som blir monster når h*n drikker, velger selv å bli dette monsteret, pga at han er edru når han begynner å drikke!

Jeg hadde forlatt mannen min hvis han hadde valgt å bli dette monsteret mot meg. Og jeg hadde IKKE turt å bringe barn inn i et slikt forhold!

Husk at det er helt greit å avslutte et forhold du ikke ønsker å være i. Du trenger ikke en "god nok grunn"! Hvis han "krever en grunn", og han ikke godtar "alkoholproblemet", så får du bare si at du ikke elsker han lengre. Det kan han ikke krangle på.

[Kontormus]

Gikk fra en periodedranker. Faktisk så var det ikke selve drikkingen, men det som fulgte med.

Kan nevne i fleng: usikkerheten, når kommer neste periode, pengebruken på alkohol, dumme ting gjort i fylla, utroskapen, skulking på jobb pga fyll, løgnene, bedragene, aldri innrømmelser, mins skyld at han drakk.

Han ble fulltidsdranker når jeg forlot han.

Jeg var ødelagt etter år med dette. Du kan aldri få en til å slutte å drikke, om han ikke vil det selv.

trussel med at du går, skiller deg, biter ikke på. Ikke engang om de får sparken pga dette hjelper.

Og faktisk det verste var skammen jeg følte. Tenk at jeg følte skam.

Anonymous poster hash: c0f16...ca7

Signerer!

Har også skilt meg fra en alkoholiker, og kan bekrefte alt dette.

Min mistet jobb, familie og bolig. Og fortsatte med drikkingen. Så nei, slike ord er lite verdt og du skåner deg selv for et helvete hvis du går din vei.

[AnonymBruker]

Jeg dumpet en helgedranker. Han hadde ingen grenser, drakk til han sloknet. Noe som betydde at han sov bort dagene i helgene men var ute på pub, og nach hver fredag og lørdag. Han kunne ikke gå en helg eller en helgedag uten alkohol. I tillegg drev han med utroskap pr sms med haugevis av "venninner", noe som kom fram i ettertid.

Jeg hadde dumpet han der var jeg deg.

Anonymous poster hash: 96695...e31

[AnonymBruker]

Takk for at dere deler erfaringer. Det å føle skam gjør jeg. Derfor jeg ikke har åpnet meg for noen. De som vet om utroskapet har spurt om han har dyttet meg eller værtfysisk også. Jeg har aldri sagt at han fiket til meg, kaldt meg nedsettende ting som amøbe, tilbakestående osv. Dette er ikke ord brukt i noe krangel, men kom som lyn fra klar himmel etter en fest. Jeg skrev en mail til krisesenteret, men fikk ikke svar. Stort sett har vi det jo bra sammen, som sagt er det alkoholen som ødelegger og da er det så vanskelig å ta en avgjørelse. Jeg trenger så mye styrke og guts for å klare å gå. Jeg bekymrer meg for hans følelser og framtid, for min, for om jeg aldri får oppleve å få barn. Han vil alt det jeg vil, men hvis jeg er redd han når han drikker, når jeg har grått 200 ganger..hvirdan blir familielivet. Burde jeg ringe krisesenteret? Har forsøkt å gå til psykolog uten hell.

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

[Gjest Tris]

Takk for at dere deler erfaringer. Det å føle skam gjør jeg. Derfor jeg ikke har åpnet meg for noen. De som vet om utroskapet har spurt om han har dyttet meg eller værtfysisk også. Jeg har aldri sagt at han fiket til meg, kaldt meg nedsettende ting som amøbe, tilbakestående osv. Dette er ikke ord brukt i noe krangel, men kom som lyn fra klar himmel etter en fest. Jeg skrev en mail til krisesenteret, men fikk ikke svar. Stort sett har vi det jo bra sammen, som sagt er det alkoholen som ødelegger og da er det så vanskelig å ta en avgjørelse. Jeg trenger så mye styrke og guts for å klare å gå. Jeg bekymrer meg for hans følelser og framtid, for min, for om jeg aldri får oppleve å få barn. Han vil alt det jeg vil, men hvis jeg er redd han når han drikker, når jeg har grått 200 ganger..hvirdan blir familielivet. Burde jeg ringe krisesenteret? Har forsøkt å gå til psykolog uten hell.

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

Du skal ikke føle skam. Det er ikke din feil noe av dette. Du valgte å gi han en sjanse, og nå ser du hva han gjør. Ikke ta på deg skamfølelsen for den er ikke din. Den er hans.

Ring krisesenteret og kom deg bort fra han. Du kan ikke tenke på å få barn med en alkoholiker.

Endret 27. april 2014 av Tris

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke at folk sier at jeg må vurdere fordeler og ulemper. Jeg har forsøkt alt, men klarer ikke å gå. Jeg skulle ønske at noen kunne ta avgjørelsen ig hjelpe meg. Jeg er ikke sterk nok selv.

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

[Jade]

Ta en telefon, så slipper du å vente på svar.

[Kontormus]

Takk for at dere deler erfaringer. Det å føle skam gjør jeg. Derfor jeg ikke har åpnet meg for noen. De som vet om utroskapet har spurt om han har dyttet meg eller værtfysisk også. Jeg har aldri sagt at han fiket til meg, kaldt meg nedsettende ting som amøbe, tilbakestående osv. Dette er ikke ord brukt i noe krangel, men kom som lyn fra klar himmel etter en fest. Jeg skrev en mail til krisesenteret, men fikk ikke svar. Stort sett har vi det jo bra sammen, som sagt er det alkoholen som ødelegger og da er det så vanskelig å ta en avgjørelse. Jeg trenger så mye styrke og guts for å klare å gå. Jeg bekymrer meg for hans følelser og framtid, for min, for om jeg aldri får oppleve å få barn. Han vil alt det jeg vil, men hvis jeg er redd han når han drikker, når jeg har grått 200 ganger..hvirdan blir familielivet. Burde jeg ringe krisesenteret? Har forsøkt å gå til psykolog uten hell.

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

Er du ikke bare 31 år?

Du kan få barn med en annen, ansvarsfull og snill mann.

Enhver er ansvarlig for eget liv. Du for ditt, og hans for sitt. Det finns en grense for hvor mye en skal prøve, holde ut med og krenkes, så du skal ikke ha dårlig samvittighet for at han får seile sin egen sjø. Pris deg lykkelig for at du med din relasjon kan velge deg vekk. Det er langt vanskeligere når en i nær familie med slike.

Ring krisesenteret du! Gjorde jeg også, og ble invitert på samtale dit.

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke at folk sier at jeg må vurdere fordeler og ulemper. Jeg har forsøkt alt, men klarer ikke å gå. Jeg skulle ønske at noen kunne ta avgjørelsen ig hjelpe meg. Jeg er ikke sterk nok selv.

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

Jo du er sterk nok. Du er begynt, du skriver det ned her. Og tro meg, det er et viktig og bra steg fremover!

Anonymous poster hash: 96695...e31

[AnonymBruker]

Hvordan gikk dere frem for å avslutte? Han gir seg ikke så lett. Har vært avvisende et par dager sånn at han skjønner at noe ikke stemmer. Gruer meg. Hvordan gikk dere fram og hva sa dere? Lot han gå, eller kom han etter og ba? Jeg har klart å gjøre det slutt for 6 måneder en gang, men etter utallige samtaler og hans løfte om å kutte alkoholen fallt jeg tilbake.

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

[AnonymBruker]

Hvordan gikk dere frem for å avslutte? Han gir seg ikke så lett. Har vært avvisende et par dager sånn at han skjønner at noe ikke stemmer. Gruer meg. Hvordan gikk dere fram og hva sa dere? Lot han gå, eller kom han etter og ba? Jeg har klart å gjøre det slutt for 6 måneder en gang, men etter utallige samtaler og hans løfte om å kutte alkoholen fallt jeg tilbake.

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

Du må kutte all kontakt på dagen.

Anonymous poster hash: 96695...e31

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym. Jeg var 21, han 27 og vi var sammen lenge. Jeg ble gravid, og vi beholdt. Han mistet jobben og begynte å drikke mye. Plutselig ble det daglig, han ble aggressiv og behandlet meg dårlig når han drakk. Etter å ha gitt han 100 sjanser gikk jeg.

I dag er han en fantastisk far for datteren, og har skjerpet seg med alkoholen. Men klarer fortsatt ikke stole på ham

Anonymous poster hash: f1c81...3e3

[AnonymBruker]

Heisann:) for en fæl situasjon du er i. Har ikke opplevd dette selv men ei i min familie har det. Hun var gift med en mann som også var far til deres barn. Han var fantastisk på nesten alle måter, men ble helt forferdelig når han drakk. Etter et ultimatum flyttet han ut. Etter en stund ville han tilbake til henne. Hun sa igjen at han da måtte kutte alkoholen ut helt, og at han måtte bli med til psykolog. Han gikk med på dette, og de gikk til psykolog. Han hadde egentlig forventet seg at psykologen skulle gi ham godkjenning til å drikke en øl eller to, så lenge han ikke ble full. Men psykologen var enig, han måtte holde seg borte fra alkohol. Etter et par måneder uten en dråpe flyttet han hjem igjen. Det er nå mange år siden, og de har levd lykkelig sammen siden, han kan nå ta to øl, men ikke mer, for når han får så lite som tre øl så vipper han over, slutter ikke med den tredje og blir sur og ufordragelig. Vet ikke om dette hjelper, men en liten skolskinnhistorie ihvertfall:)

Anonymous poster hash: 99ec5...a95

[Kontormus]

Hvordan gikk dere frem for å avslutte? Han gir seg ikke så lett. Har vært avvisende et par dager sånn at han skjønner at noe ikke stemmer. Gruer meg. Hvordan gikk dere fram og hva sa dere? Lot han gå, eller kom han etter og ba? Jeg har klart å gjøre det slutt for 6 måneder en gang, men etter utallige samtaler og hans løfte om å kutte alkoholen fallt jeg tilbake.

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2

Dette har skjedd før, ikke sant? Da må du si at siden han ikke har endret seg på den måten han lovde, så vil du forlate han. Si at det ikke er mulig for deg å være en del av det livet han fører.

Det er 3 opplagte regelbrudd man ikke skal behøve å forhandle om, det er utroskap, rus og vold. Veldig mange før deg har gått den sammen veien. Dette klarer du!

[AnonymBruker]

Det har vært utroskap, han nekter til tross for at alt av bevis er tilstede. Han har sendt flørtete meldinger med en eks og ei dame. Dette holdt han på med samtidig. Det var alt jeg orket å lese. Det var slengkyss og heite klemmer og ting jeg ikke skjønte, men alt for flørtete til å være normalt. En venn av oss sa til meg at han alltid hadde vørt utro og alltid kom til å være det. Tror uansett ikke at han har vært det de siste par årene. Derfor jeg har lagt det bak meg. Også har han fiket til meg på baken, nefverdiget meg når det bare har vært oss to og han er full. Han har sagt at han blir på hytta om jeg kler av meg, hvis ikke reiser han. Dette når han er full. 4 år siden,men ikke glemt. Slengt stygge kkommentarer til ei venninne. Presset meg til å betale barregninga hans og sagt at vi må reise hjem kl. 12 fordi han er for full, mens for meg har festen nettopp begynt. Han har latt meg betale taxiregninger og forlangt det ene og det andre for så å beskylde meg for å ha klinet med andre på dansegulvet..når jeg ikke engang har vært på dansegulvet. Han har truset med å kaste meg ut midt på natten

Han sier at han ikke elsker meg også gjør han det slutt på fylla mens han propper i seg hamburgeren min. Sist gang han var stygg mot meg på fylla var ett år siden. Men han har vært småspydig etter dette. Han blir kåt og ekkel. Smigrer meg på en kvalm måte

Anonymous poster hash: 33ff0...3f2