Hva gjør jeg - fins det noen fasit?

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg skal begynne, og dette er mitt første innlegg her i et forsøk på å.. tja, kanskje forstå meg selv og andre bedre?!!

Jeg er en jente på 27 år. Alltid gjort det bra på skole, jobb, interesser osv, men bakdelen av dette har vært konstant utfrysing og mobbing opp gjennom barne- og ungdomsskolen. Det hjalp ikke stort at jeg i utgangspunktet var sjenert, og at jeg byttet skole pga flytting hvert 3 år.

Når så videregående stod for tur, og ny klasse, ønsket jeg å finne meg selv - prøvde å tilpasse meg ulike omgangskretser, noe som videre heller ikke var noe positivt. Jeg føler i dag at jeg egentlig bare lurte meg selv, og skapte et dårlig bilde av meg selv utad.

Dette fortsatte også dessverre de første årene i arbeidslivet som 19-20 åring, men jeg fikk endelig venner og hadde det gøy på fester.. Helt til dette ikke lenger var gøy, og jeg innså at det var jo venner jeg ikke hadde det bra med.

Etterhvert gikk jeg inn i et forhold som skulle vise seg å være komplisert. Min nye venne- og omgangskrets var hans venner. Kort fortalt, dette holdt på frem og tilbake i 5-6 år til jeg endelig klarte å komme meg ut av dette. Med mye løgn og bedrag, flyttet jeg fra området for en periode og fikk meg ny jobb, men jeg var i gjennomsnitt 20 år yngre enn mine kollegaer - altså ikke noen venner herfra. Føler heller ikke jeg kan være venner og kontakte de som er de nærmeste vennene til min eks.

Slik situasjonen nå er, sitter jeg her helt alene.

Jeg har god jobb og gode papirer, men føler jeg egentlig ikke har en eneste venn. Når jeg forsøker å kontakte venner jeg tidligere hadde, får jeg ikke respons eller det blir med prat. Andre har giftet seg og fått barn, og er opptatt med sitt. Siden jeg bruker mye tid på jobb og reisevei, har jeg ikke mye tid utenom helgene, men det er jo da man faktisk kjenner på ensomheten, og tankene flommer på.

Har forsøkt å finne ut om det fins noe jeg kan melde meg på i nærheten for å bli kjent med andre, men det er ikke så mye i området her jeg bor, og det som fins er nesten ferdig innen jeg kommer hjem fra jobb. Søker stadig etter nye jobber som da også er nærmere her jeg er, men ikke fått noe napp enda.

Nå er jeg kommet hit at jeg begynner å tenke for mye, får vondt i magen og blir dårlig, og dermed hjemme fra jobb. Og da er man alene og det blir en ond sirkel. Tenker på de jeg ser, og familien som har venner rundt seg og kan velge og vrake, de gifter seg og får barn, og at jeg aldri noensinne kommer dit. Til slutt tenker man så mye at man uten forvarsel bare blir sittende og gråte i timesvis.

Jeg føler jeg har forsøkt det jeg kan, prøvd å bli mer sikker på meg selv og lære meg å bli mer utadvent, men det tærer så utrolig mye på kreftene å føle at jeg må kjempe meg frem til alt. At jeg i voksen alder må lete etter venner, føles utrolig nedverdigende, og jeg tør jo ikke si til kollegaer at jeg ikke har noen venner. Og om jeg blir kjent med andre, er jeg så redd for å bli stemplet igjen fordi jeg er helt alene. Spesielt som jente (dessverre) har jeg jo mange dårlge erfaringer med rykter og prat..

Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, og kan til tider tenke de verste tanker. Ønsker ikke å sitte resten av livet for meg selv, og jeg har vært helt alene opp gjennom alle skoleårene - nå kommer det bare tilbake igjen.

Tar veldig gjerne i mot råd, tips, forslag - alt som kan få meg ut av denne situasjonen nå!!

Anonymous poster hash: ce121...62b

Anonymous poster hash: ce121...62b

[Gjest Steamboat]

Men du kan ikke bli venn med de du jobber med?

[Sandie]

Du skal ihvertfall ikke føle dette nedverdigende.Det finnes mange som har det akkurat som deg.

Har du noen tenkt på noen hobbyer eller fritidsinteresser som kan gjøre det mulig å møte nye venner kanskje?

[tm86]

Men du kan ikke bli venn med de du jobber med?

Problemet er at jeg har en stilling hvor det ikke passer seg å være venner med kollegaer - derfor forsøker jeg nå å finne andre jobber.

Endret 26. april 2014 av tm86

[AnonymBruker]

Du skal ihvertfall ikke føle dette nedverdigende.Det finnes mange som har det akkurat som deg.

Har du noen tenkt på noen hobbyer eller fritidsinteresser som kan gjøre det mulig å møte nye venner kanskje?

Jeg har sett etter noen steder jeg kan melde meg inn ja, men jeg jobber så langt unna at jeg ikke rekker det. Også forsøkt frivillige organisasjoner som det er et par av her, men de starter når jeg er ferdig på jobb, også tar det meg minst 1 time hjem..

Anonymous poster hash: ce121...62b

[Gjest Steamboat]

Problemet er at jeg har en stilling hvor det ikke passer seg å være venner med kollegaer - derfor forsøker jeg nå å finne andre jobber.

Hva med naboer? Inviter dem på grilling eller noe. Ellers finnes det nettsider hvor man kan søke etter venner.