AnonymBruker Skrevet 26. april 2014 #1 Skrevet 26. april 2014 Jeg er en av de kvinnene som setter pris på om mannen min er ærlig med meg om det meste men jeg mener likevel at det finnes grenser hvor man kan kanskje ta en liten hvit løgn eller ikke si hele sannheten... Jeg mener da selvsagt ikke om store saker og ting. Men mannen min vet veldig godt at jeg er en veldig følsom person som tar meg fort nær av ting, spesielt hvis jeg gjør noe for å glede han. I dag var det fint vær og jeg tenkte jeg skulle ta på meg en kjole for en gangs skyld. En litt tettsittende kjole vel og merke som jeg trodde han ville like. Men der tok jeg veldig feil, han kritiserte den opp og ned i mente... Jeg ble skikkelig lei meg for jeg prøvde jo bare å glede han og jeg følte jo selv at jeg så drita bra ut i kjolen ellers hadde jeg jo ikke kjøpt den... Men tilbake til spørsmålet, menn bør som regel være ærlig, og ja jeg er helt enig at han burde si noe at han ikke likte kjolen, men finnes det ikke grenser? Hva med å si noe mer alla "du er som regel alltids fin, men den kjolen er ikke den beste, la meg finne en som jeg syns du er kjempe flott i" eller noe i den dur... Igjen jeg mener ikke at man skal lyve totalt men kanskje ta litt hensyn til hvordan man sier ting?! Anonymous poster hash: 79b80...5dd
Gjest multibox Skrevet 26. april 2014 #2 Skrevet 26. april 2014 Så hvis mannen din hadde dukka opp i røde cowboystøvler og gul bukse før dere skulle ut å spise og spurt deg om meningen din når han selv synes han så skikkelig bra ut, hadde du vært enig?
AnonymBruker Skrevet 26. april 2014 #3 Skrevet 26. april 2014 Så hvis mannen din hadde dukka opp i røde cowboystøvler og gul bukse før dere skulle ut å spise og spurt deg om meningen din når han selv synes han så skikkelig bra ut, hadde du vært enig? Jeg hadde ikke ville knust selvtilliten hans ved å gi min mening på en kjip måte... Som sagt det finnes forskjellige måter å si en og samme tingen på uten at man trenger å såre vedkommende fryktelig. Anonymous poster hash: 79b80...5dd
AnonymBruker Skrevet 26. april 2014 #4 Skrevet 26. april 2014 Kjenner følelsen. Jeg gjorde det nesten slutt da typen sa " skal ikke ta på deg noe annet enn joggebukse og briller når du er hjemme a? Liker å se deg dressed up". Jeg ser skikkelig dårlig og føler at hjemmet er der man kan være seg selv. Jeg tok det som at han synes jeg så stygg ut med briller.Anonymous poster hash: 1a69c...61b
AnonymBruker Skrevet 26. april 2014 #5 Skrevet 26. april 2014 Nærtagenhet. Anonymous poster hash: 93e9c...be3
Gjest Steamboat Skrevet 26. april 2014 #6 Skrevet 26. april 2014 Igjen jeg mener ikke at man skal lyve totalt men kanskje ta litt hensyn til hvordan man sier ting?!Anonymous poster hash: 79b80...5dd Enig
Marie90 Skrevet 26. april 2014 #7 Skrevet 26. april 2014 Bare nevn det for ham. Si at du setter pris på at han deler sin mening og at du vil se bra ut for ham, men når du har tatt poenget trenger han ikke forstette å kritisere.
Spaghetti Skrevet 26. april 2014 #8 Skrevet 26. april 2014 Å bli lei seg på grunn av klær du har på deg er idiotisk. Mote er smak og behag og folk kan ha forskjellige meninger. Det er dog ikke greit å kritisere mer enn nødvendig. Kritikk er dog nødvendig når det kommer til slike saker.
AnonymBruker Skrevet 26. april 2014 #9 Skrevet 26. april 2014 Det hørtes jo litt voldsomt ut den kritikken han kom med. Er du sikker på at han ikke trykker deg ned? Anonymous poster hash: 45f1a...61b
Gjest Coolaid Skrevet 26. april 2014 #10 Skrevet 26. april 2014 (endret) Prinsippet er enkelt. "Happy wife, happy life" ...... For å oppnå dette er det lurt å ikke være knakandes ærlig hele tiden. Si ting på fine måte eller å ikke si så mye. Og så er det lurt å få med seg om hva kona syns. I ditt tilfelle så følte du deg flott og fin, det utstrålte du sikkert også. Da kunne han sett forbi at han ikke likte kjolen og heller gitt deg kompliment for ditt søte og blide humør. Ergo gjorde kjolen jobben sin. Syns ikke mannen din var noe særlig grei...... eller smart. Endret 26. april 2014 av Coolaid
Gjest Tris Skrevet 26. april 2014 #11 Skrevet 26. april 2014 (endret) Det er ikke alle (uansett kjønn) som tenker over hvordan de kan uttrykke seg på best mulig måte uten at det blir sårende for den andre parten. Noen får det rett og slett ikke til, de har ikke ordforrådet eller empatien. Eller det kan være andre årsaker til utbruddet også. Men du skal overhode ikke finne deg i det. Du skal si det du skrev i innlegget ditt her, og du kjenner jo mannen din best så du vet om han har ordforrådet eller ikke. Og måten du irettesetter han på har veldig stor betydning. Så om du klarer å forklare hvorfor du reagerer, så kanskje han sier unnskyld? Endret 26. april 2014 av Tris
Miamaia83 Skrevet 26. april 2014 #12 Skrevet 26. april 2014 Jeg tenker at JA menn bør være ærlige. Men ikke opp og i mente. Liket han den ikke kunne han sagt det, men ikke utbrodert det mer enn en kommentar.
Cascade Skrevet 26. april 2014 #13 Skrevet 26. april 2014 Jeg tar meg noen ting nær ja, er litt deprimert og sliten for tiden også, det hjelper sikkert ikke. Her om dagen kjøpte jeg blomster og olivenolje, nevnte at blomsterne kostet bare 50 kr., det var hun ikke fornøyd med, nevnte at blomsterne så gamle ut, og olivenoljen var fra First Price ja, det var ikke bra heller. Jeg kritiserer aldrig tøyet hennes, det tør jeg ikke, men jeg nevner gjerne at jeg synes hun burde ha kjole på oftere, men hun mener hun ser tykk ut i kjoler...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå