Hvorfor må alt bli gjort så veldig stort hele tiden? Familie og venner er så dramatiske!

[AnonymBruker]

Jeg har kommet fram til at jeg må slutte å fortelle venner og familie ting, uansett hva det er, fordi alt blir gjort så veldig stort hele tiden.

Små frustrasjoner som jeg blir irritert over der og da, men som jeg ler av i etterkant, blir hauset opp til å bli noe enormt.

Det er ikke bare at en fjær blir til fem høns, men at en liten bit av en fjær blir til en hel hønsegård!

For eksempel er mannen min en flott mann, men som alle andre har han sine feil.

For eksempel er han veldig glad i å sove, og han er veldig treig til å gjøre ting fordi han alltid "skal bare" først.

Det betyr ikke at han er lat, tankeløs, overlater alt ansvar til meg osv.

Han må mases litt på når vi har tidsfrister, og at jeg enten må godta at han gjør ting i sitt eget tempo, eller gjøre det selv.

Ut over det er det lite problemer for oss forbundet med dette.

Familie og venner som har lagt merke til dette derimot har laget dette til en veldig stor sak, og hvis jeg en dag hadde lyst til å fortelle en morsom historie som hadde oppstått fordi han sov, eller "skulle bare", så blir dette gjerne inngangsporten til en lengre diskusjon om hans ansvarsløshet, latskap, og tankeløshet.

Det ender alltid opp med at jeg må forsvare ham, insistere på at de overdriver, og angre på at jeg fortalte det jeg så på som en morsom historie.

Dette var bare ett lite eksempel. Og de dramatiserer uansett hva det gjelder. Har barna slått seg? "Har du snakket med legevakten?"

Er jeg syk? "Du burde vært innlagt på sykehuset!"

Har jeg hatt en diskusjon med sjefen på jobben? "Finn deg ny jobb!"

Selv om jeg overdramatiserer litt her akkurat nå, er det veldig sjeldent jeg gjør dette i virkeligheten. Som oftest bagatelliserer jeg hendelsene, så det er heller ikke min framstilling som trigger slike reaksjoner.

Og dette er også en øyeblikksfrustrasjon, basert på at jeg akkurat hadde en mosom samtale med min mor, der jeg brukte halve samtalen på å forsvare mannen min fordi jeg nevnte i en bisetning at han "skulle bare" før et arrangement med barna i dag, noe som førte til at jeg fikk en litt mer hektisk formiddag enn planlagt, men det er da ingen stor sak.

Jeg ble bare litt frustrert der og da.

Nå er jeg så lei!

Jeg innser at jeg ikke kan endre dem, men jeg kan endre meg selv, og det eneste jeg kan gjøre er å la være å fortelle ting, så får jeg heller få utløp for mine små frustrasjoner her inne, og håpe på at jeg får lov til å slippe ut litt damp uten at det blir blåst ut av dimensjoner.

Anonymous poster hash: bc6d1...065

[Jade]

Hehe, Kvinneguiden kan nok være verre enn familien og vennene dine Har mannen din stått opp 5 minutter senere enn deg? Dump han

Men bare du har vett til å ta det med en klype salt, og stole på deg selv, så går nok det greit

[Betasuppe]

Slutt å fortelle dem noe, og slutt med å utlevere din manns dårlige sider.

[AnonymBruker]

Slutt å fortelle dem noe, og slutt med å utlevere din manns dårlige sider.

Sånn ja. Da fikk du demonstrert hva jeg legger i overdramatisering.

(Jeg har ikke utlevert min manns dårlige sider, og det kommer jeg heller aldri til å gjøre)

Anonymous poster hash: bc6d1...065

[AnonymBruker]

Hehe, Kvinneguiden kan nok være verre enn familien og vennene dine Har mannen din stått opp 5 minutter senere enn deg? Dump han

Men bare du har vett til å ta det med en klype salt, og stole på deg selv, så går nok det greit

Det er lettere å takle dramaet her inne, enn hos kjente.... håper jeg.

Anonymous poster hash: bc6d1...065

[Betasuppe]

Sånn ja. Da fikk du demonstrert hva jeg legger i overdramatisering.

(Jeg har ikke utlevert min manns dårlige sider, og det kommer jeg heller aldri til å gjøre)

Anonymous poster hash: bc6d1...065

En morsom historie om at han er treg er utlevering pakket inn i humor. Hvis du ikke vil at de skal klikke på det så slutt med disse historiene...

[AnonymBruker]

Jeg kan jo fortelle historien jeg fortalte min mor her inne også, så dere får se hva hun faktisk reagerte på.

I dag skulle mannen stå opp med barna, og klargjøre alt før de skulle på et arrangement.

Jeg skulle ligge lenge.

To minutter før de burde vært ute av døren kom datteren opp og lurte på om jeg kunne hjelpe henne med å ordne noe.

Trøtt som jeg var, og stresset som jeg ble da jeg så på klokka, gikk jeg bokstavlig talt på veggen før jeg falt ned trappa.

Litt mørbanket av fallet, og forvirret av bråvåkningen, så det gikk litt tid før jeg forsto problemet.

Mannen hadde funnet ut at han måtte sy fast en knapp i jakken hennes før de dro, og han hadde strevd i lang tid for å få ordnet dette før han ba datteren hente meg.

Da jeg kom ned sa han helt fortvilet at vi måtte kjøpe noen synåler, for han fant bare knappenåler.

Vi fikk oss begge en god latter da jeg kastet ett blikk på "knappenålen" han holdt i hånda, tredde den med tråd, og ga ham nåla tilbake sammen med brillene hans.

Jeg hjalp han og barna med å bli klare, og de kom seg ut døra bare fem minutter forsinket.

Dette er for meg en morsom hverdagshistorie. Det var litt kaotisk noen minutter, men det gikk bra.

Men min mor måtte da komme med "hadde han planlagt litt bedre hadde dere sluppet dette på morgenen i dag. Nå må han snart lære at han ikke kan overlate alt til deg!" osv.

Anonymous poster hash: bc6d1...065

[AnonymBruker]

En morsom historie om at han er treg er utlevering pakket inn i humor. Hvis du ikke vil at de skal klikke på det så slutt med disse historiene...

Det er jo det jeg har kommet fram til selv også, men jeg er fremdeles ikke enig i at jeg utleverer ham.

Anonymous poster hash: bc6d1...065

[Betasuppe]

Uff ganske uskyldig ja... Da deler du ingen historier videre. Klok av skade right

[Eriks]

Pluss til deg TS for at du ikke tror på overdrivelsene til familien. Datet ei jente som tok alle overdrivelsene til moren som fakta, og det ble mildt sagt slitsomt ganske fort.

[Gjest Herr Heftig]

Hvis du slutter å fortelle dem ting kommer de bare til å begynne å anta ting,og legge ord i munnen på deg. Folk er teite, sånn er livet.

[AnonymBruker]

Uff ganske uskyldig ja... Da deler du ingen historier videre. Klok av skade right

Ja ikke sant! Ingenting å lage drama over.

Pluss til deg TS for at du ikke tror på overdrivelsene til familien. Datet ei jente som tok alle overdrivelsene til moren som fakta, og det ble mildt sagt slitsomt ganske fort.

Jeg vet jo hva som er fakta, så det ser jeg ikke på som noe spesielt. Men takk for det.

Hvis du slutter å fortelle dem ting kommer de bare til å begynne å anta ting,og legge ord i munnen på deg. Folk er teite, sånn er livet.

Det gjør de jo allerede, så det vil sikkert ikke forandre noe.

Men da slipper i alle fall jeg å bli irritert over overdramatisering og krisemaksimering.

Anonymous poster hash: bc6d1...065