Samtale med barnehagen ang 4 åring.. Jeg greier ikke helt å se problemet.

[AnonymBruker]

Var i samtale med lederen i barnehagen nå for litt siden angående vår 4 år gamle datter og det kom frem litt av hvert..

Hun hang seg blant annet oppi at jenta snakker masse om farmor. Det gjør hun så klart, ettersom hun har et godt forhold til sin farmor og er ofte hos henne (overnatter ca. annenhver helg, er på besøk i ny og ne i et par timer osv, bor ikke langt unna og har vært mye der for henne siden hun ble født). Dette er tydeligvis et problem da hun fremstilte det negativt, og jeg greier ikke helt forstå hvorfor da farmor er ei snill dame som leker mye med henne, lærer henne nye ting og stimulerer henne bra. Hvor ligger problemet? Hun er ikke over gjennomsnittet mye med sin farmor i forhold til hva andre barn er, men for ett års tid siden var både jeg og mannen på jobb langt hjemme ifra, han var offshore og jeg var bortreist i et par uker, da var jenta mye hos farmor. Men hvor er problemet likevel? Det KAN ha med å gjøre at farmor var tidligere pillemisbruker (i form av antidepressiver osv, ikke narkotika!!!!!), men barnet vårt har IKKE opplevd farmor i pillerus og vært hos henne når det har stått på. ALDRI. Farmor er veldig flink med frøkna og de har et kjempe godt forhold. Ser ingenting galt i at jenta er glad i farmoren sin.

Jenta er veldig glad i rollespill og tar ofte voksenrollen, liker å hjelpe til og er svært omsorgsfull. Dette fremstiller også lederen som et problem. Jenta er alltid på plass om noen for eksempel får vondt og vil gjerne trøste. Slik er hun her hjemme også, om noen virker lei seg spør hun gjerne hva som er galt og vil gjøre det bedre, trøste osv. Om hun ikke får det som hun vil kan hun gå ifra "voksenrollen" til "babyrollen" hvor hun snakker barnslig og furter litt. Ikke noe hyling og raseri, bare sutring. Dette var også et temmelig stort problem.. Barnehagen har ved flere anledninger vært på besøk i en annen barnehage, på skoler osv og lederen sier at jenta tar seg veldig fort til rette. De fleste barn er litt sjenerte og avventende, mens hun går rett på. Her forstår jeg problemet, men usikker på hvordan vi skal "løse" dette. Har merket det selv at hun tar seg fort til rette og anser andres hjem som hennes eget. Er veldig flink å si ifra om hun for eksempel begynner å luske i andre sine skuffer at nei, dette er ikke vårt hus, slik gjør du ikke, men virker ikke som om hun skjønner problemstillingen. De sier også at hun blir sur og lite behjelpelig om hun ikke har vært forberedt på det som skal skje. Dette skjønte jeg ikke helt fullstendig, men impulsive handlinger er hun ikke så glad i tydeligvis. Her hjemme er hun alltid forberedt på det som skal skje, ting som "senere i dag skal vi på lang biltur", "nå er det snart leggetid", "imorgen skal vi besøke bestefar og bestemor" osv. Men litt mer "impulsive" ting som for eksempel "nå skal vi dusje", "nå skal vi på butikken", "nå skal vi spise middag" og sånt er hun ikke så ofte forberedt på og det er helt ok når vi sier det. Er ikke slik at vi sier flere timer i forveien at "nå skal vi snart spise middag" osv.

Ellers er hun ei skikkelig snill og søt jente. Smart, tar ting fort, godt språk og greier det hun skal greie som 4 åring. Litt trass til tider men slik er jo alle 4 åringer. Jeg skulle så klart tatt opp dette med lederen selv, men mesteparten av dette SA hun ikke, vi fikk med oss et skriv hjem og der sto det meste. Skal ta meg en prat med henne i løpet av uken, for er mye her jeg ikke forstår problemet med og som jeg gjerne vil ha forklart. At hun liker å være den voksne i rollespill ser jeg ikke problemet med, og iallefall ikke at hun er omsorgsfull og er snill!

Er jeg blind? Bærer jeg fram ungen på gullstol? Det har jeg aldri gjort, jeg er åpen for konstruktiv kritikk og har et svært åpent sinn, og uansett hvor mye jeg analyserer disse "påstandene" så ser jeg fortsatt ikke problemet. Hun er snill mot andre barn, lyder, hører etter og ja. Føler lederen hinter til at vi gjør noe feil, men hva skulle det være? Ingenting som skurrer her i gården iallefall, har lite problemer med frøkna. Eneste litt trassing som nevnt over, men nok engang, det er jo helt normalt. Kjenner jeg blir litt irritert egentlig, er det om å gjøre å finne flest mulig feil?

Anonymous poster hash: da18a...2ea

[Leini]

Personlig så synes jeg jenta di høres skjønn ut! Hva om hun er mer empatisk enn gjennomsnittet eller mer tillitsfull (noe mine barn også var på den alderen). Hvorfor må alle være helt like?

[AnonymBruker]

lederen lager problemer jo :s ser ikke noe galt her. jenta er oppegående og smart. så fort noen ikke følger "den normale utviklingskurven" så er det noe galt?? nei vettu hva. si til leder at det er da så visst ikke noe galt med datteren deres. men alle barn er faktisk ikke like!

Anonymous poster hash: 7ad95...077

[AnonymBruker]

Må si meg enig med begge kommentarene over

Du kan jo høre med de i bhg hvorfor de anser dette som ett problem og hva de mener du skal evt skal gjøre med det. Også etterpå kan du legge fram hvorfor du anser disse tingene som positive egenskapet.

Herregud, empati er jo kjempebra at ett barn har! Hun har også annen voksenperson i livet som hun stoler på utenom sin mor og far. Veldig bra det og! Barn snakker om det som opptar dem. De lever jo i nuet

Anonymous poster hash: 2fa35...850

[AnonymBruker]

Jenta er veldig glad i rollespill og tar ofte voksenrollen, liker å hjelpe til og er svært omsorgsfull. Dette fremstiller også lederen som et problem. Jenta er alltid på plass om noen for eksempel får vondt og vil gjerne trøste. Slik er hun her hjemme også, om noen virker lei seg spør hun gjerne hva som er galt og vil gjøre det bedre, trøste osv. Om hun ikke får det som hun vil kan hun gå ifra "voksenrollen" til "babyrollen" hvor hun snakker barnslig og furter litt.

Anonymous poster hash: da18a...2ea

Jobber i bhg.

Jeg syns jenta deres høres ut som en normal 4åring.

Jeg vet ikke hva som er grunnen for at lederen valgte å sende dette hjem i et skriv fremfor å ha en vanlig samtale?? Merkelig ting å gjøre! -Når ting er skriftlig, virker ordene harde og ofte unyansert. I en samtale ville hun nok utdypet og kommet med eksempler, og ikke minst kunne dere spørre spørsmål og få svar på det dere nå lurer på...

Det var noen småting jeg tenkte litt på i innlegget ditt:

At hun ofte tar voksenrollen og ansvar er en god egenskap. Men vi vil gjerne se at barna kan leke ulike roller som også er "underdanige". At hun er observant på andres behov og iler til når noen trenger hjelp eller trøst er jo også gode egenskaper som du selv sier.

Dette med farmor skjønte jeg (heller) ikke mye av. At hun har vært og er der mye er vel bare et pluss? At farmor har hatt problemer med piller - vet bhg det da?

Kanskje det bare var ment som en observasjon, ikke noe negativt? Hvis det er en skriftlig "foreldresamtale" du hatt fått så regner jeg med hun har tatt med andre ting som også beskriver hele barnet ditt? (Hvis foreldre hadde lest mine notater til samtalen så hadde de nok fremstått for dem som "harde" og unyanserte. Men de er jo mest stikkord til MEG og evt andre fagpersoner som skal overta barnet på neste avdeling, og så beskriver jeg barnet mer utfyllende i samtalen) Kan dette ha skjedd hos dere?

Ang. Det at hun er litt "grenseløs" i forhold til nye folk og steder/situasjoner - det er jo noe en bare må jobbe med. Forberede og forklare henne og trene på denne egenskapen - "nå skal vi til Kari, da er det ikke lov å åpne skuffene" osv. Hvis hun gjør det, så tar du tak i henne og forklarer; husker du det vi snakket om, at du ikke skulle. ..det var ikke lov ikke sant? Og så tar du det sånn litt etter hvert. Hun må læres dette.

Når det gjelder at hun takler overganger til nye ting dårlig uten forberedelser er det mange som gjør i den alderen og spor jo litt i kontrast til at hun er så utadvendt. Men det er jo kanskje også en konstantering fremfor kritikk. At sånn er hun bare.

Jeg pleier å spørre "mine" foreldre om de kjenner igjen barnet sitt sånn jeg har beskrevet h*n. Som regel gjør de jo det..

Men noen ganger er det forskjell på hvordan en oppfører seg på de ulike arenaene en oppholder seg, og slik skal det jo også være. Det er umulig å oppføre seg likt alle steder, og det er også ulike regler for de ulike stedene en er! Ta en prat med lederen og spør om de tingene du lurer på. Det er ikke sikkert det er ment negativt men mer som en beskrivelse av hvordan de opplever jenta deres.

Anonymous poster hash: 3de63...99d

[AnonymBruker]

Slik jeg leser det har de lenket ting sammen. Noen ganger når barn tar på seg en veldig ansvarlig voksenrolle er det fordi de er satt i situasjoner der de har måttet. Eksempelvis mistet jeg og sosteren min faren vår for endel år siden, hun er eldst og ble veldig raskt "voksen" på den måten at hun tok på seg oppdragelsesansvar og fikk veldig mye i fanget i ung alder. Når barn reagerer slik er det ofte slik at de har måttet ta mer ansvar fordi en voksen ikke tar det ansvaret.

Dersom barnehagen vet at farmor har hatt depresjon og hatt medisinering samt en far som har reist med jobben har de vel antatt at barnet ikke får all den oppfolgingen og barnerollen de skulle ha hatt.

Jeg sier ikke at dette er en legitim beskyldning, jeg bare opplyser om hva jeg tror barnehageansatte har tenkt.

Helt enig i at det er feil å ta dette opp i et skriv. Avtal å snakke med dem og ta det derfra. Ikke anklag dem eller ta en sint tone, men si vennlig at du ikke forstår hva problemet er og be dem utdype.

Anonymous poster hash: d9625...c1f

[minister-mio]

Kan det være sånn at du misforstår skrivet? Jeg har jobbet med å skrive slike skriv og det er en ren beskrivelse av barnet, ikke problemer. At et barn snakke mye om et bestemt familiemedlem og hvilken rolle hun helst tar i lek er bare fakta, altså en beskrivelse av barnet.

Elle står det rett frem at dette er problemer?