Delt fra Dine verste forsovninger

[AnonymBruker]

Sitter å leser i tråden Dine verste forsovninger.

Dette er ikke ment som kritikk. Jeg har aldri forstått hvordan man egentlig kan forsove seg, iallefall ikke de dagene man skal noe veldig spesielt.

Uansett hvor trøtt jeg er, hvor vondt det er å måtte karre seg opp enten fordi man har sovet dårlig eller rett og slett for godt så kommer jeg meg alltid opp.

Er det slik at de som forsover seg lett (eller som klarer å forsove seg til tross for at man skal noe spesielt) slapper mer av ellers i livet? Tenker ikke at de ikke bryr seg men at de ikke tenker så mye over hva som skal skje? Stresser disse menneskene mindre?

Meg selv for eksempel. Forsover meg aldri. De dagene jeg skal noe spesielt (om det er ut å reise, legetime eller andre avtaler) så er dette noe jeg tenker på og som surrer rundt i hodet mitt slik at jeg rett og slikk våkner av meg selv rett før klokka ringer slik at jeg ikke sovner av. Det er akkurat som om jeg ikke helt slapper av fordi jeg vet jeg har en avtale eller at noe spesielt skal skje.

Hva tror du?

Anonymous poster hash: 5d2e2...6b6

[AnonymBruker]

Rett og slett skal det selvfølgelig stå

Anonymous poster hash: 5d2e2...6b6

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en slik "biologisk klokke" som gjør at jeg våknet av meg selv til det jeg skulle, men den forsvant. Tror det har noe med at jeg sover litt bedre enn hva jeg gjorde før. Har alltid sovet så vannvittig dårlig, og lett.

Anonymous poster hash: 729ef...dae

[AnonymBruker]

Slapper ikke så mye av ellers i livet, nei. Pleier som regel å sove veldig dårlig, og våkner som oftest av meg selv en stund før alarmen ringer. Men noen ganger våkner jeg helt panisk og kan ikke skjønne hvordan jeg har klart å sove over flere alarmer. Verste var da jeg forsov meg til eksamen... Og jeg kan love deg at jeg ikke slappet av mye før den! Var vel heller det at jeg allerede hadde hatt både muntlig og skriftlig og var utrolig sliten etter intens lesing i mange uker. Hadde planer om å stå opp kl 6 for å repetere en siste gang, vips var kl 8 og eksamen begynte kl 9, rakk det heldigvis akkurat.

Anonymous poster hash: d328f...a85

[Gjest TheRighteous]

Av og til kan jeg ikke huske å ha slått av vekkerklokken engang, har rett og slett gjort det i søvne. Da er det ikke så lett å stå opp! (Men da skal jeg ha sovet utrolig lite den natten, altså..)

Endret 25. april 2014 av TheRighteous

[Haugenjenta]

Jeg tenker så mye på ting i forkant, at jeg ikke får sove, og er jeg skikkelig uheldig så forsover jeg meg.
Skjer heldigvis ikke ofte, men jeg får veldig lite søvn før noe spesielt.

[Cho Kon It]

Hvis vekkerklokken av en eller annen grunn ikke ringer, da våkner ikke jeg før omtrent det tidspunktet jeg skulle vært et sted. Våkner med et smell og kjenner i hele meg at noe ikke stemmer, det er ikke en kul følelse å våkne til.

Andre ganger kan jeg fint slå av alarmen i søvne og gå til sengs igjen, da våkner jeg heller ikke før et par timer senere. De gangene drømmer jeg gjerne at jeg står opp og drar på jobb.

Hvis jeg har alarmen inne på soverommet skrur jeg den av omtrent før den rekker å ringe. Derfor må jeg ha den i stua, i god avstand fra sofaen.

Jeg stresser definitivt ikke mindre enn gjennomsnittet, heller mer. Jeg liker å slappe av ja, men jeg føler det å forsove seg går litt imot akkurat det. Det finnes jo ikke noe mer stressende enn å forsove seg.

[AnonymBruker]

Hvis vekkerklokken av en eller annen grunn ikke ringer, da våkner ikke jeg før omtrent det tidspunktet jeg skulle vært et sted. Våkner med et smell og kjenner i hele meg at noe ikke stemmer, det er ikke en kul følelse å våkne til.

Andre ganger kan jeg fint slå av alarmen i søvne og gå til sengs igjen, da våkner jeg heller ikke før et par timer senere. De gangene drømmer jeg gjerne at jeg står opp og drar på jobb.

Hvis jeg har alarmen inne på soverommet skrur jeg den av omtrent før den rekker å ringe. Derfor må jeg ha den i stua, i god avstand fra sofaen.

Jeg stresser definitivt ikke mindre enn gjennomsnittet, heller mer. Jeg liker å slappe av ja, men jeg føler det å forsove seg går litt imot akkurat det. Det finnes jo ikke noe mer stressende enn å forsove seg.

Det er ikke akkurat det jeg mener Selvfølgelig er det stressende å forsove seg, men jeg mener sånn ellers i livet.

Jeg er en person som ser for meg alle slags scenarioer i hodet mitt når jeg skal noe. Jeg ser også for meg akkurat det jeg skal gjøre. Eksempel om jeg skal til legen så planlegger jeg tidspunkt for når jeg skal stå opp, hvor lang tid bruker jeg på å dusje og ordne meg (må jo være ren når jeg skal til legen), hvor lang tid bruker jeg på å komme meg dit, hva jeg må huske å ta med, hva det er jeg skal ta opp med legen (så begynner jeg å planlegge hvordan jeg skal si det) osv osv. Dette ligger så å kverner i hodet mitt helt frem til jeg skal til legen og det er for meg en stressfaktor som gjør at jeg ikke forsover meg. Mens folk flest tenker; Klokken da skal jeg til legen - ferdig med det. Ergo er de mer avslappet (tenker jeg).

Anonymous poster hash: 5d2e2...6b6

[AnonymBruker]

Og siden de ikke kverner på alle detaljer om en avtale og at man i det hele tatt har en avtale så er det lettere for kroppen/hjernen å slappe av under søvn (og ellers i hverdagen) og da større sjanse for at man forsover seg.

Anonymous poster hash: 5d2e2...6b6

[Cho Kon It]

Det er ikke akkurat det jeg mener Selvfølgelig er det stressende å forsove seg, men jeg mener sånn ellers i livet.

Jeg er en person som ser for meg alle slags scenarioer i hodet mitt når jeg skal noe. Jeg ser også for meg akkurat det jeg skal gjøre. Eksempel om jeg skal til legen så planlegger jeg tidspunkt for når jeg skal stå opp, hvor lang tid bruker jeg på å dusje og ordne meg (må jo være ren når jeg skal til legen), hvor lang tid bruker jeg på å komme meg dit, hva jeg må huske å ta med, hva det er jeg skal ta opp med legen (så begynner jeg å planlegge hvordan jeg skal si det) osv osv. Dette ligger så å kverner i hodet mitt helt frem til jeg skal til legen og det er for meg en stressfaktor som gjør at jeg ikke forsover meg. Mens folk flest tenker; Klokken da skal jeg til legen - ferdig med det. Ergo er de mer avslappet (tenker jeg).

Anonymous poster hash: 5d2e2...6b6

Jeg tror ikke jeg er verken mer eller mindre avslappet enn gjennomsnittet.

Det du beskriver angående kverning på hva som skal skje kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg har alltid vært sånn, tenker heller litt for mye på ting enn litt for lite, og kan gjerne ligge våken og tenke på alt mulig. Det har dog ingen sammenheng med at jeg forsover meg, for det gjør jeg uansett om jeg sovner klokken 22 eller 02, om jeg sover 8 eller 4 timer.

Det at jeg forsover meg har ingenting med hvor mye søvn, stress eller avslapping jeg får å gjøre. Det har å gjøre med at jeg bruker såpass lang tid på selve oppvåkningsprosessen, at kroppen rekker å legge seg igjen før hjernen i det hele tatt har registrert at vi har stått opp.

Endret 25. april 2014 av Cho Kon It

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at jeg er en over gjennomsnittet stresset person, men har likevel forsovet meg ganske mye. Har jeg noe viktig neste dag som gjør at jeg må stå tidlig opp, bruker jeg mange timer (ofte over halve natten) på å få sove fordi at jeg er så redd for å forsove meg. Likevel kan jeg greie å forsove meg, slår av alarmen i søvne uten at jeg husker det i ettertid. Tviler på at man i utgangspunktet er noe mindre stresset fordi at man forsover seg oftere. Tror også det kan ha sammenheng med hvilken søvnfase man er i når klokken ringer (uten at jeg er ekspert på søvnfaser). I det siste har jeg forsovet meg mye mindre fordi jeg setter på mange alarmer etter hverandre, og i tillegg har jeg en app på telefonen som gjør at jeg må regne ut mattestykker før alarmen slår seg av. Selvpining om morgenen, men det funker.

Anonymous poster hash: e196b...5d8