AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #1 Skrevet 25. april 2014 Hei. I løpet av vårt 2 år lange forhold har kjæresten min jobbet to uker borte, for å så være en uke hjemme. I starten gikk dette fint, men nå begynner det å ta på for oss begge. Vi får nesten aldri se hverandre. Jeg sitter mye alene om kveldene, og går nesten alltid alene i seng. Dette har ført til mange diskusjoner. Vi får heller aldri gjort noe sosialt sammen da han enten er borte, eller jeg er på jobb når han har friuken sin. Forholdet begynner å bli mer og mer seriøst og vi tenker på å stifte familie ved senere anledning. Slik som det er nå er det ikke optimalt. Jeg lüftet tanken for han i går om å skifte til vanlig dagjobbing uten reising. Det ble desverre ikke tatt så veldig godt i mot. Han vil jo gå ned en del i lønn om han jobber vanlig, slik som de andre med samboer og barn gjør. Så da sitter jeg her da alene mens han er i en annen by. Burde han ikke legge lønn til sides og heller prioritere en arbeidssituasjon som vi begge er fornøyd med? Jeg har sagt til han at jeg synes vi har alt for liten tid sammen, og at jeg til ofte føler meg som singel men bunden. Bør man ikke prioritere samboer over god lønn? Han går ca. 100 000 kr ned i lønn dersom han går over til vanlig jobbing. Anonymous poster hash: b4cad...d20
Gjest Hyssingen Skrevet 25. april 2014 #2 Skrevet 25. april 2014 Hadde valgt å beholde god lønn. Så kjip er jeg. 3
AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #3 Skrevet 25. april 2014 Tja. Noen synes lønn er viktigere enn privatliv. Sånn vil det alltid være. Helst bør da slike folk velge seg en partner som enten har likt fokus eller synes det er ok å gå mye hjemme alene. Jeg personlig synes ikke en skal få barn om en ikke er hjemme. Det er mange uenige i - de mener en helt fint kan være mamma/pappa og samtidig være borte 4-6 av årets måneder - og det må jeg bare akseptere at folk synes (selv om jeg ikke mener det er forenelig med å være en god forelder). Men jeg har, fordi det er uaktuelt å stifte familie med noen som er borte mye, valgt vekk mennesker med slike jobber i datingfasen. Poenget er: du får ikke endret han. Enten må du leve med det, eller så må du finne deg en ny mann. Anonymous poster hash: a8ee0...c6d
got2go Skrevet 25. april 2014 #4 Skrevet 25. april 2014 For meg har bestandig kjærligheten kommet først. Alt det andre klarer jeg meg uten. Penger betyr ikke i nærheten så mye som kjærlighet.
AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #5 Skrevet 25. april 2014 Hei igjen. Jeg pratet nettopp med han igjen nå. Han gulpet ut at han tenkte det kanskje kunne bli litt for mye om vi var sammen hver dag, og at litt avstand inni mellom bare var godt. Hva ??!?!?! TS Anonymous poster hash: b4cad...d20
AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #6 Skrevet 25. april 2014 Dilemmaet for oss menn er jo da at selv om man får mer muligheter til å stifte familie, så blir man samtidig mindre interessant som partner når man tjener mindre/går over til en mindre karrieredrevet jobb. Det blir som regel like galt uansett hva vi velger, tar vi en jobb som ikke er så bra betalt men gir muligheter for fritid/ikke pendling/turnus så vil det også være galt med tanke på at det gir mindre inntekter til familien. Anonymous poster hash: 963ae...ecd 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #7 Skrevet 25. april 2014 Følger litt med i denne tråden, da han jeg har begynt å date jobber 1 måned på og har 1 måned fri, og det kan bli veldig vanskelig etterhvert med tanke på barn og slikt da. Jeg er blitt veldig glad i mannen og synes dette er vanskelig.. Har ikke tatt det opp med han enda. Anonymous poster hash: 3899f...80e
AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #8 Skrevet 25. april 2014 Jeg kjenner mange som har stiftet familie selv om ektemannen jobber offshore, f.eks. eller på båt. Det er ikke noe problem. Man må bare innse at livet krever sitt, om man vil ha høy inntekt til familien. Anonymous poster hash: 51c23...9a7 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #9 Skrevet 25. april 2014 Hei igjen. Jeg pratet nettopp med han igjen nå. Han gulpet ut at han tenkte det kanskje kunne bli litt for mye om vi var sammen hver dag, og at litt avstand inni mellom bare var godt. Hva ??!?!?! TS Anonymous poster hash: b4cad...d20 Det er jo sant det, man vil jo ha litt space selv om man er glad i personen, men for min del synes jeg det er litt mye å være en hel måned borte fra min i gangen Hadde gått fint om det var 2 uker på og 2 uker av f.eks Anonymous poster hash: 3899f...80e
Krysanti Skrevet 25. april 2014 #10 Skrevet 25. april 2014 Jeg tenker at dette er veldig avhengig av hvordan dere har det når dere er sammen. For min del kunne godt samboeren jobbet to uker på, en uke av hvis han virkelig var flink til å prioritere meg når vi først var sammen. Å savne hverandre litt er bare positivt for meg også. Men som sa, alt avhenger av hvor gode de ukene er når dere er sammen. Da må man finne på ting sammen, legge seg sammen, ha gode samtaler - i tillegg til det vanlige livet så klart. Jeg hadde nok ikke ville gå ned i lønn selv... 1
Poppie Skrevet 25. april 2014 #11 Skrevet 25. april 2014 Jeg hadde prioritert samboer over god lønn, glatt. Hvor mye tjener han nå da? Det er stor forskjell om han går ned fra 400 000 - 300 000 eller om det er snakk om 800 000 - 700 000. Jeg reagerer på at han er borte dobbelt så mye som han er hjemme, hva skjer om han blir borte 1 uke i strekk og 2 hjemme, er det mulig? Jeg er enig i at avstand bare er bra, men det er med måte. Jeg kunne f.eks aldri blitt sammen med noen som jobbet offshore (tror jeg, har ikke prøvd), men det som ikke funker for meg kan sikkert fungere fint for andre.
Alice123 Skrevet 25. april 2014 #12 Skrevet 25. april 2014 Tja, om dere planlegger familie så er det vel greit å jobbe en del nå og legge seg opp penger, så kan han gå ned til dagjobbing når dere får barn? 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #13 Skrevet 25. april 2014 Her har mannen valgt å gå fra en stilling med lønn på rundt 1,2mill i året til en stilling med rundt 500 000 i året for å få mer tid med meg og sønnene min. Kjekt med penger, men enda kjekkere å ha mannen litt oftere hjemme Anonymous poster hash: ca79c...6c8
Eriks Skrevet 25. april 2014 #14 Skrevet 25. april 2014 (endret) Hadde lett ofret 100 000/år i lønn om det var for drømmedama. Men om det også var snakk om skifte av arbeidsoppgaver fra noe jeg likte til noe jeg ikke likte så godt, og/eller en betydelig innskrenkelse av karrieremulighetene senere, så hadde jeg nok latt dama gå. Endret 25. april 2014 av Eriks 1
Ansjosen Skrevet 25. april 2014 #16 Skrevet 25. april 2014 (endret) Så da sitter jeg her da alene mens han er i en annen by. Burde han ikke legge lønn til sides og heller prioritere en arbeidssituasjon som vi begge er fornøyd med? Jeg har sagt til han at jeg synes vi har alt for liten tid sammen, og at jeg til ofte føler meg som singel men bunden. Bør man ikke prioritere samboer over god lønn? Han går ca. 100 000 kr ned i lønn dersom han går over til vanlig jobbing. Anonymous poster hash: b4cad...d20 Er han fast i en annen by? Da må det vel gå ann å flytte til den andre byen? så er han hjemme 2 av 3 i stedet Hvis det ikke er slik; kan du være åpen for å finne løsning hvor han ikke er hjemme HELE tiden? Ofte har jo folk som har vært i en bestemt type jobb en stund enten veldig lei og vil ut av det, eller så vant med at det er slik det er at de ikke vil bytte (type salgsarbeid hvor man reiser rundt på veien, offshore, skiftarbeid osv). Han blir kanskje like skremet av å skulle være hjemme hele veien som du er av at han ikke er hjemme. Jeg tenker at han kanskje følte det litt bombastisk ? Har dere utgifter som ikke tåler at han går ned i lønn ? Det er mange ting å tenke på, jeg syns det blir litt for enkelt å påstå at det er jobben eller kjæresten, og at man da implisitt sier at han velger hva som er viktigst for han. Man tilbringer mange timer på jobb hver dag, og da skal man jo også trives der. Man skal også trives sammen med kjæresten selvsagt, men det går kanskje ann å komme opp med løsninger som er lettere å leve med enn "du må ha en jobb som bare varer fra 8-4 og som gjør at du kan være sammen med meg hver kveld og helg" (sier ikke at du har sagt det, sier bare at jeg tror mange som blir stilt ultimatum om jobb vs familie/kjæreste kanskje opplever det litt slik). Endret 25. april 2014 av Ansjosen 1
strawberry Skrevet 25. april 2014 #17 Skrevet 25. april 2014 Hei igjen. Jeg pratet nettopp med han igjen nå. Han gulpet ut at han tenkte det kanskje kunne bli litt for mye om vi var sammen hver dag, og at litt avstand inni mellom bare var godt. Hva ??!?!?! TS Anonymous poster hash: b4cad...d20 Litt tid fra hverandre er jo bra for de fleste. At han derimot er borte 2 uker, og tenker å gjøre det etterhvert som dere stifter familie, høres mer ut som han vil ha fri fra forpliktelser mens du er hjemme og sliter deg ut som "alenemor". Synes også at 2 uker på og 1 uke av er veldig mye borte?
Zilas Skrevet 25. april 2014 #18 Skrevet 25. april 2014 Tror jeg ville valgt å gå ned 100k, så lenge ikke arbeidsoppgavene ville være noe jeg trivdes med. Men det spørs jo litt.. hadde jeg skutt gullfuglen med den jobben jeg "har", og ikke kunne hatt sjanse på noe tilsvarende hjemme, så kunne vurderngen blitt en annen. I et slikt tilfelle hadde jeg ikke bare gått ned i lønn, men blitt deprimert av jobben. Noe som igjen ville gått utover partneren (og de potensielle barna). Pengene er én ting, men om han kan få en jobb han faktisk trives i er en annen. 1
AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #19 Skrevet 25. april 2014 Å jobbe offshore eller lignende er jo overkommelig for de fleste, men det høres veldig voldsomt ut at han er borte 2/3 av tiden. De jeg kjenner som har den type jobb er hjemme minst 50% av året, gjerne mer. Kan han ikke justere noe på turnusen? Anonymous poster hash: c6923...7e8
AnonymBruker Skrevet 25. april 2014 #20 Skrevet 25. april 2014 Hei. I løpet av vårt 2 år lange forhold har kjæresten min jobbet to uker borte, for å så være en uke hjemme. I starten gikk dette fint, men nå begynner det å ta på for oss begge. Vi får nesten aldri se hverandre. Jeg sitter mye alene om kveldene, og går nesten alltid alene i seng. Dette har ført til mange diskusjoner. Vi får heller aldri gjort noe sosialt sammen da han enten er borte, eller jeg er på jobb når han har friuken sin. Forholdet begynner å bli mer og mer seriøst og vi tenker på å stifte familie ved senere anledning. Slik som det er nå er det ikke optimalt. Jeg lüftet tanken for han i går om å skifte til vanlig dagjobbing uten reising. Det ble desverre ikke tatt så veldig godt i mot. Han vil jo gå ned en del i lønn om han jobber vanlig, slik som de andre med samboer og barn gjør. Så da sitter jeg her da alene mens han er i en annen by. Burde han ikke legge lønn til sides og heller prioritere en arbeidssituasjon som vi begge er fornøyd med? Jeg har sagt til han at jeg synes vi har alt for liten tid sammen, og at jeg til ofte føler meg som singel men bunden. Bør man ikke prioritere samboer over god lønn? Han går ca. 100 000 kr ned i lønn dersom han går over til vanlig jobbing. Anonymous poster hash: b4cad...d20 Har du god nok lønn til at dere klarer dere når dere får barn da hvis han går så mye ned i lønn da? Anonymous poster hash: 3533c...1ad 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå