Jeg blir syk av forholdet

[AnonymBruker]

Er sammen med en som er så kranglete, og utrolig barnslig.
Han blir sur for alt å ingenting, og det er derfor jeg begynner å bli et nervevrak fordi jeg vet at den minste ting kan hisse han så opp, så jeg går på tå hele tiden og må hele tiden passe på at jeg ikke gjør noen feil / noe han kan kommentere å bli drit forbanna over.

På jobb fikk jeg opp 5 meldinger fra han, om hvor fæl jeg var som ikke hadde lagt igjen 100 kr til han fordi han trengte det til bussen (dette er det jeg mener med barnslig, han tenker hele tiden at jeg skal være mamma for han!) ... Kjeftet på meg i meldingene om at jeg ikke kunne bry meg om han fordi jeg ikke tenkte på slike ting før jeg dro hjemme fra i dag!

Jeg blir så nedbrutt, i det andre sekundet så elsker han meg og blabla.....
Noen som har vært i et slikt forhold? Jeg kjenner at jeg ikke klarer mer... Alltid drømt om å havne opp med "drømme mannen" ... Og en drømme mann for meg er en som er god, snill, morsom, omtenksom..... føler jeg har hatt så uflax

Anonymous poster hash: 4249d...7c1

[nattsvermer]

Så du tenker å gjøre det slutt? Det høres jo ikke akkurat ut som om du trives i dette forholdet...

[Britt Banditt]

Har dere barn? Hvis ikke: Hvorfor i h... er du sammen med han? Du kan jo bare gå!

[kaffekjærring]

Enig... For meg så hadde dette blitt litt for mye. Skjønner at du blir utslitt av og konstant gå på eggeskall.. Slik som noen skriver ovenfor her; Dersom dere ikke har barn kan du jo bare gå???

[Timza]

Bipolar? Virker jo nesten slik om han kan snu humøret rundt på en femøring.

[AnonymBruker]

Hei TS, jeg hadde det slik med eksdamen min. Det var helt forferdelig!! Herlighet så ubrukelig jeg var :S alt var feil, ingenting var bra nok... Begynte det å "regne", så gjøv hun løs på meg. Jeg var hennes søppelbøtte! Men så var hun så fantastisk mellom slagene at kjærligheten blomstret igjen. Men jeg kom altså til et punkt hvor jeg måtte "redde" meg selv. Hun hadde ballatak på meg, og det har hun fortsatt - for jeg sliter med kjærlighetssorgen :S spesielt, men sånn er det. Men jeg angrer ikke et sekund!! Hverdagen er så mye bedre, gladere og mer positiv. Jeg vil heller leve resten av livet alene, enn å måtte dele det med en som behandler meg slik som eksen gjorde!!!

Anonymous poster hash: e5b6a...9d7

[dillyduzit]

Slik var det med eksen min og. Kom deg bort og finn noen andre, lev livet litt.

[AnonymBruker]

Er sammen med en som er akkurat sånn du beskriver i første avsnitt.. Jeg er redd for at jeg gjør noe galt, søler for eks. Fordi da blir han dritsur, og begynner å kjefte på meg. Og når jeg ikke klarer å gjøre noe som han sier ALLE klarer… Føler meg ikke bra nok, rett og slett. Jeg må alltid passe på at jeg gjør alt fint og riktig, ellers kommer han å begynner å klage på meg.

Anonymous poster hash: fe7ea...c4b

[Biloba]

Det å ta til takke med en mann som bryter deg ned har ikke med flaks å gjøre. Du må få ham ut av livet ditt, så får du det bedre når kjærlighetssorgen har lagt seg. Og så begynner du å se deg om etter en god fyr, og kanskje tar deg god tid før du bestemner deg for å flytte sammen, så du også er kjent med hans mindre gode sider.

[Babi]

Er sammen med en som er så kranglete, og utrolig barnslig.

Han blir sur for alt å ingenting, og det er derfor jeg begynner å bli et nervevrak fordi jeg vet at den minste ting kan hisse han så opp, så jeg går på tå hele tiden og må hele tiden passe på at jeg ikke gjør noen feil / noe han kan kommentere å bli drit forbanna over.

På jobb fikk jeg opp 5 meldinger fra han, om hvor fæl jeg var som ikke hadde lagt igjen 100 kr til han fordi han trengte det til bussen (dette er det jeg mener med barnslig, han tenker hele tiden at jeg skal være mamma for han!) ... Kjeftet på meg i meldingene om at jeg ikke kunne bry meg om han fordi jeg ikke tenkte på slike ting før jeg dro hjemme fra i dag!

Jeg blir så nedbrutt, i det andre sekundet så elsker han meg og blabla.....

Noen som har vært i et slikt forhold? Jeg kjenner at jeg ikke klarer mer... Alltid drømt om å havne opp med "drømme mannen" ... Og en drømme mann for meg er en som er god, snill, morsom, omtenksom..... føler jeg har hatt så uflax

Anonymous poster hash: 4249d...7c1

Har hatt det slik jeg. Og bare det å innse at du ønsker deg et annet liv, og at du ikke trives slik ting er nå - er første steg ut. Så prøver du å klekke ut en plan for hvordan avslutte forholdet. Kanskje du kan snakke med han om at dette ikke fungerer lenger, at ingen av dere trives? Snakk som at du tenker på hans beste, at du ser han ikke har det helt bra og det er best å ta vare på seg selv hver for seg? Foreslå gjerne en pause, flytt ut. Og så møter du nok drømmemannen, slik jeg gjorde Lykke til!

[Vill]

Kvifor gidd du bruke så mykje energi på han? Han er ikkje verdt det. Ein kjæreste skal få deg til å føle deg bra!