Si unnskyld for mobbing 30 år senere? Eller la det ligge?

[Tøytigern]

Grunnen til at mange reagerer med sinne er fordi at mange av oss har fått ødelagt store deler av barn og ungdomsårene, og langt opp i voksenårene. At noen da skal sende en FB melding med "beklager at jeg ødela livet ditt, men jeg hadde det ikke så lett selv må du skjønne!" provoserer nok ganske mange.

Folk kan forandre seg ja, men de man mobbet kan slite resten av livet sitt. Noen blir ufør pga mobbingen de har vært utsatt for, andre tar livet sitt. Dekker virkelig en FB melding over at man har drevet et menneske så langt?

Anonymous poster hash: 2e646...863

+1

[Tøytigern]

Jeg vrir ingenting, det er noen som sier at de ønsker mobbere alt ondt i verden.

Når det er sagt er jeg enig i at et ønske om å være i fred skal respekteres, men nå er det mange her som sier at de ville satt pris på en unnskyldning.

Jepp.

De som banket meg opp og stod rundt meg og trampet på meg mens jeg lå halvt svimeslått på bakken, bare for at andre skulle bli imponert og respektere dem, de folka har jeg ingen sympati for.

Om en av dem plutselig skulle si unnskyld -ville jeg bedt han lide med skammen til han døde av alderdom og håpet at han ble kasta ned nærmeste steintrapp.

Pluss at han selv måtte sitte og be om unnskyldning til dem som kastet han ned den trappa av dem på konfliktmøte etterpå og be om unnskyldning til deres foreldre på konfliktmøtet for å ha blitt ett offer for voldsutøvernes aggresjon , siden offeret de valgte seg ut var kjent som et problembarn som måtte ha provosert fram volden.

Det er jo synd på dem som blir drevet til å banke opp andre og i tillegg skal beskyldes for å være mobbere.

Dessuten bør foreldrene til mobbeofferet ordne opp med barnet sitt så han slutter å være et "problembarn" som skulker skolen, ikke vil delta i gruppearbeid og nekter å ha gym, ikke vil kle seg naken og dusje i garderoben og bli trakassert av andre som pisker han med våte hånklær, holder han fast og klemmer genitalene hans,skyller hånkleet i toalettet/ spruter shampooen i munnen hans/ sprøyter shampoen på klærne hans/ stjeler dem ut av garderoben og kaster dem i søpla/ tar klærne hans og skyller dem i toalettet/ drukner han i vasken/dytter hodet hans i do før de tisser på han og trekker ned mens de holder han fast der/ tar han og slenger han naken ut på gangen så han får kjeft på rektors kontor for blotting, dytter han inn i jentegarderoben og holder igjen døra,så jenter blir rasende for at han kom inn der mens de dusjet, så han havner til rektor igjen/ river sund skolebøker og bibliotekbøker som han må erstatte så foreldrene blir rasende/ tar ferdig utregnede lekser og skyller ned dem i nærmeste toalett så han ikke har noe å levere inn/ tvinger i han vann fra doen/banker han med bandy-køllene osv.

Sånne folk skal man altså ta imot en enkel unnskyldning fra for å være edel og sette pris på det de sier?

Sånne folk skal man synes er "blitt et godt menneske"? Sånne folk "visste ikke hva de gjorde"?

De visste UTMERKET GODT hva de gjorde. De pønsket det ut selv, fordi det var det grusomste de kom på!

Unnskyld meg i ræva.

Endret 29. april 2014 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Grunnen til at mange reagerer med sinne er fordi at mange av oss har fått ødelagt store deler av barn og ungdomsårene, og langt opp i voksenårene. At noen da skal sende en FB melding med "beklager at jeg ødela livet ditt, men jeg hadde det ikke så lett selv må du skjønne!" provoserer nok ganske mange.

Folk kan forandre seg ja, men de man mobbet kan slite resten av livet sitt. Noen blir ufør pga mobbingen de har vært utsatt for, andre tar livet sitt. Dekker virkelig en FB melding over at man har drevet et menneske så langt?

Anonymous poster hash: 2e646...863

Har selv blitt mobbet brutalt i mange år, men sitter ikke her å syntes synd på meg selv og hater alle som har mobbet av den grunn. Det handler om å vokse opp, ta ansvar for sitt eget liv og ikke skylde på alle andre for at livet suger. Makan!

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet gjennom hele ungdomsskolen, og deler av barneskolen også. Var dypt ulykkelig den tiden, men har det bra i dag. De som mobbet meg kunne jeg ikke brydd meg mindre om, har bare ønsket at de selv får oppleve den smerten jeg gjennomgikk på den tiden, men jeg hadde satt pris på å få unnskyldning. Det viser at mobberen har vokst litt som menneske, har fått empatiske evner og bryr seg etter så mange år, så jeg vil absolutt si at du bør be om unnskyldning.

Jeg hadde ikke sett på det som en egoistisk handling. En innrømmer feil og beklager for det en har gjort!

Anonymous poster hash: 23a16...c98

[AnonymBruker]

Har selv blitt mobbet brutalt i mange år, men sitter ikke her å syntes synd på meg selv og hater alle som har mobbet av den grunn. Det handler om å vokse opp, ta ansvar for sitt eget liv og ikke skylde på alle andre for at livet suger. Makan!

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

Alle har forskjellig måter man takler ting på. Uansett om det er mobbing, dødsfall, ulykker eller andre traumer.

Fint for deg at du har klart deg bra, men du burde klare å vise litt mer empati for de som ikke har gjort det. Ellers er du egentlig ikke så ekstremt mye bedre enn mobberne...

Anonymous poster hash: 2e646...863

[AnonymBruker]

Alle har forskjellig måter man takler ting på. Uansett om det er mobbing, dødsfall, ulykker eller andre traumer.

Fint for deg at du har klart deg bra, men du burde klare å vise litt mer empati for de som ikke har gjort det. Ellers er du egentlig ikke så ekstremt mye bedre enn mobberne...

Anonymous poster hash: 2e646...863

Jeg sier verken at jeg har klart meg bra eller at jeg ikke sliter. Men sitter ikke å skylder på alle andre for at jeg ikke har klart meg like godt som jeg burde. Mennesker som er bitre og slenger dritt til de som ønsker å gjøre noe godt, får null forståelse og sympati fra meg!

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

[Gjest BettyBoop]

Jeg sier verken at jeg har klart meg bra eller at jeg ikke sliter. Men sitter ikke å skylder på alle andre for at jeg ikke har klart meg like godt som jeg burde. Mennesker som er bitre og slenger dritt til de som ønsker å gjøre noe godt, får null forståelse og sympati fra meg!

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

Trodde du mente at mobbere skulle la være å si unnskyld jeg

[AnonymBruker]

På barneskolen var jeg en typisk "leder" som sammen med andre jenter mobbet stygt to andre jenter - fra ca 4-6 klasse tiden. På ungdomskolen ga det seg og jentene var i forskjellige jentegjenger og drev med sitt.

Dette er nå 30 år siden, men fortsatt kan jeg kjenne en fryktelig dårlig samvittighet for min slemme oppførsel. Nå som voksen ser jeg jo hvor dust jeg var da..

Er "venn" med den ene jenta på facebook og vi har felles bekjente, men har overhode ingen kontakt i real life - bor på helt forskellige steder og har svært ulike interesser.

Har tenkt lenge at jeg jammen meg burde skrevet en unnskyldning for min oppførsel på barneskolen, som jeg er fryktelig lei meg for i ettertid. Har faktisk tenkt på dette til og fra i 20 års tid, men har forsterket seg siste årene nå som jeg selv har fått barn. Min samboer mener det er en god ide, min venninne mener det er feil og dumt å rippe opp i gamle sår. Kansje jeg minner de på ubehageligheter de forlengst har glemt/lagt bak seg??? Vet heller ikke hvordan jeg skal formulere beklagelsen, da jeg ikke gjør dette for å føle meg bedre, men mer fordi jeg er kvalm over hvordan jeg oppførte meg..

Hva syns du? Ville du at noen skulle rippet opp i gamle sår? Er det verdt det?

Anonymous poster hash: 59ee6...8ae

Det burde du ha gjort. Selv ble jeg mobbet, og har sletta de fleste av mobberne fra facebook, fordi jeg ikke orker å bli daglig påmint hva som skjedde. De har kanskje blitt "voksne", men aldri i mine øyne. I mine øyne vil de alltid forbli mobberne som ødela barneskoleårene mine. Hver eneste dag hadde jeg vondt i magen og nesten kasta opp før jeg måtte tvinge meg selv til skolen. Det MINSTE du kunne ha gjort, var å sende en melding med et unnskyld. Folk tar faktisk livene sine pga mobbing. Ikke la det ligge, selv om dere ikke har noen kontakt. Si unnskyld og kanskje har du også da blitt litt mer voksen enn de du en gang var, i offerets øyne...

Anonymous poster hash: e743a...dcc

[AnonymBruker]

Edit fra forrige innlegg: Si unnskyld og kanskje har du også da blitt mer voksen enn det du en gang var, i offerets øyne.

Anonymous poster hash: e743a...dcc

[Tøytigern]

Jeg hadde ikke sett på det som en egoistisk handling. En innrømmer feil og beklager for det en har gjort!

Anonymous poster hash: 23a16...c98

Og jeg sier at det er egoistisk, fordi det handler ikke om at det var mobbeofferet som bad om en unnskyldning og fikk en.

Hvis mobbeofferet bad noen si unnskyld til dem, eller vi ha en unnskyldning fra sine mobbere for et ødelagt liv, er det en annen ting.

Men en mobber som kommer krypende med sin dårlige samvittighet gjør det bare for å få det bedre selv.

En tam beklagelse fjerner ingenting av de vonde erfaringene og senvirkningene mobbeofferet sliter med.

[AnonymBruker]

Jeg sier verken at jeg har klart meg bra eller at jeg ikke sliter. Men sitter ikke å skylder på alle andre for at jeg ikke har klart meg like godt som jeg burde. Mennesker som er bitre og slenger dritt til de som ønsker å gjøre noe godt, får null forståelse og sympati fra meg!

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

Tviler på at så mange synes synd på seg selv av de som virkelig har blitt mobbet. Noen har større sendvirkninger etter det enn andre, og det må man nesten akseptere. Ikke all mobbing har vært like brutal heller.

Man kan velge å ha kontakt med de man vil. Noen vil ikke ha kontakt med mobberne, andre synes det er helt greit å få en FB melding. Som mobber får man avgjøre om man vil sende en melding eller ikke, men man skal være klar over at ikke alle vil ta i mot det med åpne armer. Og det handler nok også litt om hvordan mobbingen utartet seg. Men det virker som du mener at mobbeofferne skal bare være glade for at mobbere har giddi og skriblet ned noen ord på FB.

Men kanskje man skal starte å sende FB meldinger til foreldre til barn som har tatt livet av seg også? "Beklager at jeg gjorde livet til barnet ditt så jævlig at de tolk livet av seg, men jeg hadde det ikke så bra selv må dere skjønne."

Anonymous poster hash: 2e646...863

[AnonymBruker]

Tviler på at så mange synes synd på seg selv av de som virkelig har blitt mobbet. Noen har større sendvirkninger etter det enn andre, og det må man nesten akseptere. Ikke all mobbing har vært like brutal heller.

Man kan velge å ha kontakt med de man vil. Noen vil ikke ha kontakt med mobberne, andre synes det er helt greit å få en FB melding. Som mobber får man avgjøre om man vil sende en melding eller ikke, men man skal være klar over at ikke alle vil ta i mot det med åpne armer. Og det handler nok også litt om hvordan mobbingen utartet seg. Men det virker som du mener at mobbeofferne skal bare være glade for at mobbere har giddi og skriblet ned noen ord på FB.

Men kanskje man skal starte å sende FB meldinger til foreldre til barn som har tatt livet av seg også? "Beklager at jeg gjorde livet til barnet ditt så jævlig at de tolk livet av seg, men jeg hadde det ikke så bra selv må dere skjønne."

Anonymous poster hash: 2e646...863

At noen ikke ønsker å bli kontakten er jo helt greit og jeg har aldri sagt noe annet.

Men det er virkelig på tide å ta en runde med deg selv om bitterheten spiser deg opp og du spyr ut ufordragelig mye dritt, bare fordi noen ønsker å si unnskyld.

Dere bitre ofre kan jo spørre dere selv. Kan det være slik at det barnet som mobbet meg var fylt med like mye svik og sinne? Når ikke DU kan styre din aggresjon og ditt hat, hvorfor forvente at et barn kan det? Det handler om å se forbi seg selv og forstå at det handler ikke bare om deg. Ønsker du å ha et godt liv, nytter det ikke å grave seg ned i selvmedlidenhet og klage på at alle andre har skylden når livet er dritt. Når alt kommer til alt, er det kun deg selv det går ut over.

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

[Gjest BettyBoop]

At noen ikke ønsker å bli kontakten er jo helt greit og jeg har aldri sagt noe annet.

Men det er virkelig på tide å ta en runde med deg selv om bitterheten spiser deg opp og du spyr ut ufordragelig mye dritt, bare fordi noen ønsker å si unnskyld.

Dere bitre ofre kan jo spørre dere selv. Kan det være slik at det barnet som mobbet meg var fylt med like mye svik og sinne? Når ikke DU kan styre din aggresjon og ditt hat, hvorfor forvente at et barn kan det? Det handler om å se forbi seg selv og forstå at det handler ikke bare om deg. Ønsker du å ha et godt liv, nytter det ikke å grave seg ned i selvmedlidenhet og klage på at alle andre har skylden når livet er dritt. Når alt kommer til alt, er det kun deg selv det går ut over.

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

Helt ærlig så driter jeg i hvilke følelser og tanker mobberne var fylt med. tror dessuten ikke mine mobbere slet med noe med tanke på måten jeg ble mobba på. Var ikke fysisk mobbing mest utfrysning o.l..

[AnonymBruker]

Og jeg sier at det er egoistisk, fordi det handler ikke om at det var mobbeofferet som bad om en unnskyldning og fikk en.

Hvis mobbeofferet bad noen si unnskyld til dem, eller vi ha en unnskyldning fra sine mobbere for et ødelagt liv, er det en annen ting.

Men en mobber som kommer krypende med sin dårlige samvittighet gjør det bare for å få det bedre selv.

En tam beklagelse fjerner ingenting av de vonde erfaringene og senvirkningene mobbeofferet sliter med.

Du skal få lov til å mene det. Det er vel kanskje noen som sier det for å lette på sin egen samvittighet, noe som er egoistisk, men her tenker jeg at det er det viktigste hva mobbeofferet føler - det kommer fram i denne tråden at flere hadde satt pris på en unnskyldning, inkludert meg selv - men jeg har forståelse for at alle ikke deler den meningen, folk er forskjellige og jeg syns det er leit å lese hvordan du har blitt mobbet og forstår at du ikke vil høre fra mobberne dine - det gjør deg ikke til et dårlig menneske. En tidligere mobber som ber om unnskyldning kan ikke forvente tilgivelse.

Anonymous poster hash: 23a16...c98

[AnonymBruker]

Noen mener det er bedre at mobberene som voksne mennesker fremdeles syntes du er en tulling. Sier det gjerne til alle felles bekjente og lever i troen på at du er en totalt taper. Du sitter bitter og håper mobberen brenner i helvete, når sannheten er at h*n har det mye bedre enn deg.Dette i stede for at mobberen har vokst seg sympatisk og til et flott menneske og ønsker å si unnskyld? Merkelig at noen ikke ønsker et unnskyld. Fatter det ikke.

Selv hadde jeg satt stor pris på en unnskyldning!

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

[Tøytigern]

At noen ikke ønsker å bli kontakten er jo helt greit og jeg har aldri sagt noe annet.

Men det er virkelig på tide å ta en runde med deg selv om bitterheten spiser deg opp og du spyr ut ufordragelig mye dritt, bare fordi noen ønsker å si unnskyld.

Dere bitre ofre kan jo spørre dere selv. Kan det være slik at det barnet som mobbet meg var fylt med like mye svik og sinne? Når ikke DU kan styre din aggresjon og ditt hat, hvorfor forvente at et barn kan det? Det handler om å se forbi seg selv og forstå at det handler ikke bare om deg. Ønsker du å ha et godt liv, nytter det ikke å grave seg ned i selvmedlidenhet og klage på at alle andre har skylden når livet er dritt. Når alt kommer til alt, er det kun deg selv det går ut over.

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

Så med andre ord støtter du opp om de som mener et mobbeoffer skal ha omtanke for de som utøver vold mot dem.

Noe så krenkende som å bli bedt om å tenke på den stakkars mobberen er noe av det verste jeg ble utsatt for av de voksne da jeg var barn.

Å styre min aggresjon mot dem har jeg ingen problem med. Jeg KUNNE ha slått dem ned. Jeg kunne ha samlet en gjeng for å gjøre det, sånn som de gjorde mot meg.

Jeg valgte å avvise dem med en kjølig setning.

At et barn sliter med noe vondt selv, skal de ikke la gå ut over andre.

At de personlig har det ille skal de ikke straffe andre barn for.

Så jeg syns de kan ta til seg alvoret i det de gjorde.

Endret 29. april 2014 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Helt ærlig så driter jeg i hvilke følelser og tanker mobberne var fylt med. tror dessuten ikke mine mobbere slet med noe med tanke på måten jeg ble mobba på. Var ikke fysisk mobbing mest utfrysning o.l..

Da har du sunket like lavt som dine mobbere. Fornektelse vil komme, men det blir ikke mindre sant!

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

[Gjest gurimalla]

Jepp.

De som banket meg opp og stod rundt meg og trampet på meg mens jeg lå halvt svimeslått på bakken, bare for at andre skulle bli imponert og respektere dem, de folka har jeg ingen sympati for.

...

Sånne folk skal man altså ta imot en enkel unnskyldning fra for å være edel og sette pris på det de sier?

Sånne folk skal man synes er "blitt et godt menneske"? Sånne folk "visste ikke hva de gjorde"?

De visste UTMERKET GODT hva de gjorde. De pønsket det ut selv, fordi det var det grusomste de kom på!

Unnskyld meg i ræva.

Som jeg sa tidligere er det nyanser i mobbing, dersom du har vært utsatt for så sterk mishandling at du har fått stressyndrom er jo det noe av det mest ekstreme av mobbing. Det er lett å forstå at du ikke kan tilgi mobberne og ut fra det du skriver må mobbingen også ha funnet sted etter at mobberne passerte tolv.

Det er forskjell på mobbere og mobbing så det er viktig å se at noen mobbere kan oppriktig angre det de har gjort.

For ordens skyld, jeg er ingen gammel mobber så jeg snakker ikke for min syke mor.

[Gjest BettyBoop]

Som jeg sa tidligere er det nyanser i mobbing, dersom du har vært utsatt for så sterk mishandling at du har fått stressyndrom er jo det noe av det mest ekstreme av mobbing. Det er lett å forstå at du ikke kan tilgi mobberne og ut fra det du skriver må mobbingen også ha funnet sted etter at mobberne passerte tolv.

Det er forskjell på mobbere og mobbing så det er viktig å se at noen mobbere kan oppriktig angre det de har gjort.

For ordens skyld, jeg er ingen gammel mobber så jeg snakker ikke for min syke mor.

For barn under tolv kan ikke vite hva de gjør?

[Gjest BettyBoop]

Da har du sunket like lavt som dine mobbere. Fornektelse vil komme, men det blir ikke mindre sant!

Anonymous poster hash: 0fc1a...d81

Hvorfor har jeg det egentlig? Hvorfor skal det forventes at jeg skal ha sympati for følelsene til noen som var jævlige på barne og ungdomsskolen og som har det helt fint nå? Mange av de er gifte og har unger og jeg syns faktisk flere av dem ikke fortjener det.