Si unnskyld for mobbing 30 år senere? Eller la det ligge?

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis. Er også en måte å tenke på, at mobberne vil før eller senere få betalt for at de har vært jævlige mot andre.

Hva for noe tull er dette? De fleste mobbere får aldri 'betalt' for å ha vært jævlige mot andre. Verden er ikke en Hollywoodfilm med lykkelig slutt der det gode vinner mot det onde.

Anonymous poster hash: 3c7a6...26a

[Gjest Seajewel]

Hva for noe tull er dette? De fleste mobbere får aldri 'betalt' for å ha vært jævlige mot andre. Verden er ikke en Hollywoodfilm med lykkelig slutt der det gode vinner mot det onde.

Anonymous poster hash: 3c7a6...26a

Vet da at verden ikke er en Hollywoodfilm. Men ikke tenk bare svart-hvitt.

[AnonymBruker]

Vet da at verden ikke er en Hollywoodfilm. Men ikke tenk bare svart-hvitt.

Det er det jo du som gjør.

Anonymous poster hash: 3c7a6...26a

[AnonymBruker]

Og fordi det ikke er sult eller krig så er det greit?

Og mobbing er faktisk en form for tortur

Nei, det er ikke greit.

Det er bare et faktum at mens krig og elendighet osv herjer, så slås det stort opp i Norge om noen fikk litt få av den sjokoladebiten de liker beste i Nidars godtepose.

Anonymous poster hash: 3c7a6...26a

[Gjest Seajewel]

Det er det jo du som gjør.

Anonymous poster hash: 3c7a6...26a

Eh, nei... Synd om du ser det sånn.

[AnonymBruker]

Eh, nei... Synd om du ser det sånn.

Du sier at alle mobbere får som fortjent før eller siden. Jeg sier det ikke nødvendigvis er slik. Var det noe mer?

Anonymous poster hash: 3c7a6...26a

[AnonymBruker]

Sykt å tenke på at rundt 500 tar livet sitt hvert år. 500 sjeler. Hvor mange av de tror dere ble mobbet i barndommen?

Anonymous poster hash: 6de1f...d9d

Og hvor mange av de er mobbere som hadde psykiske og/eller fysisk ødelagt barndom da? Mange barn som blir mobbere blir det av en grunn; elendig selvtillit. dette kan igjen bunne i mishandling hjemme, mobbing på andre arenaer, trusler, misbruk osv. herregud så flinke dere er til å sette mobbeoffere i selvmordsbåsen?? Det er også hundrevis av andre årsaker ENN mobbing som utløser mobbing.

Anonymous poster hash: 59ee6...8ae

[Alice123]

Mobbing kan føre til uopprettelig skade for offeret (jeg snaker nå på generell basis og ikke om bestemte forumbrukere på KG). Selv om mobberen har vokst som menneske og har forandret seg, så vil skaden hos offeret fortsatt være der. Uansett hvor mye bedre menneske mobberen er, så hjelper det ikke offert. Offeret får ikke en tapt barndom og skolegang tilbake, og må faktisk leve med dette hver dag.

Noen ting kan man faktisk ikke endre.

Denne diskusjonen har tatt en vending og ligner nå veldig den mobbepolitikken jeg syntes dominerer:

vi må syntes synd på mobberen. Offeret må ha forståelse for at mobberen kan ha det vondt inni seg. I mobbedebatten er det overraskende mye fokus på hvor vanskelig mobberen har det, så mye at det undergraver hvem som faktisk er offeret i situasjonen.

Og det samme kommer igjen i denne tråden (den har i hvertfall tatt den vendingen nå på slutten) - mobbeofferet må vise raushet og forståelse.

Bufetat skriver følgende (s. 12):

Det blir ofte antatt at mobbere er usikre og engstelige under

den tøffe overflaten. Forskningen har imidlertid ikke

gitt mye støtte for denne oppfatningen (1). Resultatene

peker nærmest i motsatt retning. Mobberne kjennetegnes

enten av uvanlig lite angst og usikkerhet, eller så er

de omtrent som gjennomsnittet. Selvfølelsen er også

omtrent gjennomsnittlig eller forholdsvis positiv.

Jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen, i så stor grad at jeg ikke turte å bevege meg utenfor mitt egen hjem. Jeg vil ikke gå i detalj men vi kan si det slik at det bare er flaks og tilfeldigheter at jeg sitter her i dag.

Det var full pakke, med fysisk vold, utfrysning fra fellesskapet, verbal trakassering, baksnakking, falske rykter, de ødela tingene mine etc etc fra jeg var 7 år til jeg var 16 år. Det fikk veldig negative konsekvenser for meg. Både selvbildet mitt som barn og ungdom, skolegangen min og hvordan jeg i dag forholder meg til andre mennesker.

Jeg tenker ikke på barndommen min eller mobbingen spesielt ofte, for det meste i diskusjoner som dette. Jeg vet at mobbingen har gitt store konsekvenser, men jeg har greid å legge bitterheten og hatet fra meg og gjøre det beste ut av det, og fokusere på de tingene som er positive i livet mitt (noe det er mange av!). Det er ikke dermed sagt at jeg har tilgitt og glemt, og så klart har 10 år med mobbing formet meg, men jeg har greid å legge en periode av livet mitt bak meg og er i dag en person jeg er stolt av å være.

Og allikevel, kan jeg si med hundreogti prosent sikkerhet, at om en av mine tidligere mobbere hadde prøvd å si beklager til meg, så hadde jeg blitt så rasende at jeg fort kunne gått til fysisk angrep.

Hvorfor tror de, at jeg ønsker å ha noe som helst med dem å gjøre? Hvorfor skal jeg ha noe behov for deres bekreftelse for noe som helst? De som har tatt så mye fra meg allerede, har ingen rett til å bruke meg for å lette på sin egen samvittighet. Jeg ønsker ikke å hjelpe til eller være en brikke i deres selvutviklingsprosjekt.

For jeg må fortsatt leve med konsekvensene av deres handlinger hver dag. Og uansett hvor mye bedre mennesker de har blitt, så vil det aldri gi meg barndommen og skolegangen min tilbake.

Man kan ikke forandre fortiden, og de er rett og slett nødt til å leve med det de har gjort.

[Surriball]

Ryddet for personangrep, -debatt og svar til dette.

Stjernesol, mod.

[Gjest BettyBoop]

Ikke nødvendigvis. Er også en måte å tenke på, at mobberne vil før eller senere få betalt for at de har vært jævlige mot andre.

Men det er det ikke alltid de får. Mange som har mobbet har det helt fint idag

[Gjest BettyBoop]

Min erfaring er derimot at dårlige mennesker er de som får alt som er bra i livet.

[Tøytigern]

Mobbing kan føre til uopprettelig skade for offeret (jeg snaker nå på generell basis og ikke om bestemte forumbrukere på KG). Selv om mobberen har vokst som menneske og har forandret seg, så vil skaden hos offeret fortsatt være der. Uansett hvor mye bedre menneske mobberen er, så hjelper det ikke offert. Offeret får ikke en tapt barndom og skolegang tilbake, og må faktisk leve med dette hver dag.

Noen ting kan man faktisk ikke endre.

Denne diskusjonen har tatt en vending og ligner nå veldig den mobbepolitikken jeg syntes dominerer:

vi må syntes synd på mobberen. Offeret må ha forståelse for at mobberen kan ha det vondt inni seg. I mobbedebatten er det overraskende mye fokus på hvor vanskelig mobberen har det, så mye at det undergraver hvem som faktisk er offeret i situasjonen.

Og det samme kommer igjen i denne tråden (den har i hvertfall tatt den vendingen nå på slutten) - mobbeofferet må vise raushet og forståelse.

Nettopp.

Det minner meg faktisk veldig om den tolkningen som foregår når kvinner blir tsatt for seksuell trakassering: De må selv forstå at de kler seg utfordrende, eller oppholder seg på feil sted, sånn at de risikerte å bli antastet. Den som begikk overgrepet har ikke ansvar for at det skjedde. Spesielt ikke hvis kvinnen hadde drukket alkohol. Da "forstår man" at overgrepet kunne hende.

På samme måten er man ikke villige til å se på det et mobbet barn gjennomgår.

I stedet velger man å rette fokus mot mobberen for å forstå hvorfor mobbingen kunne skje.

Venter dere at et offer for seksuell trakassering skal ta imot en unnskyldning og tilgi overgriperen sin, også?

Endret 29. april 2014 av Tøytigern

[Tøytigern]

Jeg syns faktisk det er absurd at det skal være mitt ansvar at en mobber skal få det bra med seg selv.

[Gjest Seajewel]

Men det er det ikke alltid de får. Mange som har mobbet har det helt fint idag

Vel, jeg LIKER å tenke sånn. Hvordan ellers skal man tenke etter å ha opplevd mobbing hele barneskolen? Som om det ikke var ille nok å bli mishandlet i hjemmet. Da hjelper det litt å se at ikke alle mobberne har klart seg så bra senere, eller å tenke på hva som venter de som enda ikke har fått en smell. For meg hjelper det iallefall å tenke sånn. De ødela tross alt hele barneskoletiden. En tid som skulle ha vært fin. I voksen alder, om man gifter seg, får barn, gjør det godt karrieremessig, har hus og reiser på hyggelige ferier, så er det likevel noe som er ødelagt, og aldri kan repareres. Den sårbarheten, de sårene, som aldri vil gro, følelsen av å være liten og mindre verdt, dette henger i for resten av livet. Jeg håper mine barn slipper å gå gjennom det jeg måtte, og vil gjøre det som står i min makt for å hindre sånt. Mobbing var mer "akseptabelt" i skolen før, enn det er i dag. Så vi har vel kommet litt på vei... Likevel, til alle dere som sitter og leser dette, og vet dere har vært med på å mobbe noen over tid da dere var små (dritt)unger: FUCK you!

[AnonymBruker]

Nettopp.

Det minner meg faktisk veldig om den tolkningen som foregår når kvinner blir tsatt for seksuell trakassering: De må selv forstå at de kler seg utfordrende, eller oppholder seg på feil sted, sånn at de risikerte å bli antastet. Den som begikk overgrepet har ikke ansvar for at det skjedde. Spesielt ikke hvis kvinnen hadde drukket alkohol. Da "forstår man" at overgrepet kunne hende.

På samme måten er man ikke villige til å se på det et mobbet barn gjennomgår.

I stedet velger man å rette fokus mot mobberen for å forstå hvorfor mobbingen kunne skje.

Venter dere at et offer for seksuell trakassering skal ta imot en unnskyldning og tilgi overgriperen sin, også?

Nettopp.

Det minner meg faktisk veldig om den tolkningen som foregår når kvinner blir tsatt for seksuell trakassering: De må selv forstå at de kler seg utfordrende, eller oppholder seg på feil sted, sånn at de risikerte å bli antastet. Den som begikk overgrepet har ikke ansvar for at det skjedde. Spesielt ikke hvis kvinnen hadde drukket alkohol. Da "forstår man" at overgrepet kunne hende.

På samme måten er man ikke villige til å se på det et mobbet barn gjennomgår.

I stedet velger man å rette fokus mot mobberen for å forstå hvorfor mobbingen kunne skje.

Venter dere at et offer for seksuell trakassering skal ta imot en unnskyldning og tilgi overgriperen sin, også?

Enig med deg. Som vi ser har mange svart her inne som har blitt mobbet. Tydelig at de har uopprettelige skader. Vi har hørt i alle år, vi må tilgi,komme oss videre. Dessverre er det mange som ikke kommer seg videre. Ødelagt for livet av mobben.Tenker på barn som blir utsatt for mishandling i hjemmet, de blir tatt fort pga det er så skadelig, men et barn kan tilbringe hele skoletiden med stygg mishandling. Uten at noen ser det, gjør noe osv. Det er ille. Det hjelper lite at mobberen sier de var barn selv, og hadde det vanskelig...samme faen hva det var så er noen ødelagt for livet. Og i tilegg så frekk å si at vi komme oss videre og ikke være så bitter. Ikke bare frekk, men høres jo helt tilbakestående ut

Anonymous poster hash: 9575a...1b9

[Tøytigern]

Her er du tydeligvis helt fastlåst, som sagt de vet at de er slemme, men de forstår ikke hvilke konsekvenser det har (utover at det gjør vondt akkurat der og da). Samfunnet anerkjenner at tolvåringer er for umodne til å forstå konsekvenser av sine handlinger, det gjør jeg også.

At de vet at det de holder på med gjør vondt der og da, er faktisk hele poenget.

For om de hadde forholdt seg til akkurat det, så hadde de sagt unnskyld på stedet og oppført seg bedre fra da av,

Ikke kommet krypende flere år etter, men krav til offeret sitt om å få rettet opp i ting.

Et sånt krav vil de aldri få betalt ut hos meg.

[Gjest gurimalla]

At de vet at det de holder på med gjør vondt der og da, er faktisk hele poenget.

For om de hadde forholdt seg til akkurat det, så hadde de sagt unnskyld på stedet og oppført seg bedre fra da av,

Ikke kommet krypende flere år etter, men krav til offeret sitt om å få rettet opp i ting.

Et sånt krav vil de aldri få betalt ut hos meg.

Ja, de vet de er slemme, de er slemme med vilje. Det er på ingen måte greit!

De tror det går over i løpet av kort tid, de vet ikke at det kan ødelegge livet til den de mobber.

Flere mobbere slutter å mobbe, noen vil senere innse konsekvensene av de de har gjort og angre på handlingene. Noen vil ønske å be om unnskyldning for det de har gjort. Noen ønsker å ta i mot en slik unnskyldning. Andre vil, uavhengig av alvorlighetsgrad og forholdene rundt mobbingen, ønske at alle som noen gang har mobbet skal brenne i helvete for alltid...

Det er det siste der jeg reagerer på.

[Nakata]

Si unnskyld, men ikke forvent å bli tilgitt.

[AnonymBruker]

For å snu på det:

Så for lenge siden et program der mobbeoffere konfronterte mobbere.

Det var snakk om folk på 30-40 år, som ble bedt på showet for å komme med unnskyldning for noe de gjorde på typ barneskolen.

Det ble bare helt rart for meg.

For det første ble de tvunget til å si unnskyld, og for det andre så burde ofrene heller fokusere på noe annet enn en fremtvunget unnskyldning for å komme seg videre i livet?

Kan ikke forstå at en slik unnskyldning skal gjøre ting bedre, når det ikke er på eget initiativ.

Anonymous poster hash: 123ae...066

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt pris på en unnskyldning, men jeg hadde aldri klart å tilgi.

Anonymous poster hash: 3f02c...361