Si unnskyld for mobbing 30 år senere? Eller la det ligge?

[Magnifique]

Hei.

Jeg hadde blitt utrolig glad og ikke minst lettet om mine tidligere mobbere hadde sagt unnskyld. Det tenker jeg også at disse jentene hadde satt pris på. For uansett om de sliter med ettervirkninger eller ikke, har de garantert ikke glemt de vonde følelsene som mobbingen innebar.

Og ikke minst så tror jeg det hadde vært en gedigen lettelse for dem om de fikk høre fra deg, TS, at det IKKE var dem det var noe galt med! Jeg synes du skal si unnskyld på en oppriktig måte, samtidig som du forteller dem at det ikke var deres feil.

[Tøytigern]

Daglig plaging, slåing og dytting og brev i sekken hvor det sto at jeg burde ta livet mitt. Mobbingen skjedde hver dag fra 1.klasse til jeg flyttet fra stedet som 19-åring. Venn på Facebook er kanskje feil å kalle de, er jo ikke venner sånn sett, men jeg har dem der. Har ingen kontakt da og ser ikke oppdateringer fra dem, så kan like gjerne slette dem derfra. Men jeg bruker svært sjelden Facebook uansett. Hovedsaken et at jeg hadde satt pris på en unnskyldning selv om jeg ikke tilgir at de ødela livet mitt.

Skjønner ikke at du vil utsette deg for å ha dem på face i det hele tatt.

Jeg syns du fortjener å vise dem en kald skulder og la dem oppleve at det de har gjort mot deg har noen konsekvenser for dem selv.

Som blant annet at de ikke får ha kontakt med enkelte mennesker og at det er folk, som pga deres egen oppførsel faktisk ikke vil legge dem til på Face.

Det du sier om å ikke tilgi at de har ødelagt livet for deg,der er vi enige.

Endret 29. april 2014 av Tøytigern

[Tøytigern]

Hei.

Jeg hadde blitt utrolig glad og ikke minst lettet om mine tidligere mobbere hadde sagt unnskyld. Det tenker jeg også at disse jentene hadde satt pris på. For uansett om de sliter med ettervirkninger eller ikke, har de garantert ikke glemt de vonde følelsene som mobbingen innebar.

Og ikke minst så tror jeg det hadde vært en gedigen lettelse for dem om de fikk høre fra deg, TS, at det IKKE var dem det var noe galt med! Jeg synes du skal si unnskyld på en oppriktig måte, samtidig som du forteller dem at det ikke var deres feil.

Det har hun gjort.

Gedigen lettelse kan hende du ville følt,men for en som har gjennomlevd et helvete er det nok å bare finne en tråd som dette på Kg, før ting blir rippet opp i.

[AnonymBruker]

Jeg er på en måte enig med dem som sier at det er egoistisk å si unnskyld. Særlig hvis du gjør det bare for at du skal føle deg bedre.

Men jeg synes du godt kan si unnskyld. Hvis det er sår å rippe opp i så er de der uansett. Det er jo ikke en ting man glemmer. Og selv om du ikke kan gjøre ting godt igjen, så kan en unnskyldning som kommer helt fra eget initiativ være veldig fint. Jeg hadde satt veldig stor pris på om noen av de som mobbet meg ba om unnskyldning, og dermed viste at de forstod at de hadde gjort noe galt. Da hadde jeg nok tilgitt dem. Men hittil har ingen gjort det, hvilket gjør at jeg føler at de ikke skjønte alvoret. Og det er skikkelig kjipt!

Konklusjon: si unnskyld!

Anonymous poster hash: 7d245...8e1

[Gjest crazycatlady]

Skjønner ikke at du vil utsette deg for å ha dem på face i det hele tatt.

Jeg syns du fortjener å vise dem en kald skulder og la dem oppleve at det de har gjort mot deg har noen konsekvenser for dem selv.

Som blant annet at de ikke får ha kontakt med enkelte mennesker og at det er folk, som pga deres egen oppførsel faktisk ikke vil ha kontakt med dem på Face.

Det du sier om å ikke tilgi at de har ødelagt livet for deg,der er vi enige.

Men jeg merker jo ikke noe til at de er der. Jeg får ikke oppdateringer fra dem og jeg er på face kanskje en gang hver 3.mnd. Har aldri hatt kontakt med dem utover å godta venneforespørselen. Kanskje er jeg for snill, jeg vet ikke. Men så lenge jeg ikke får oppdateringer fra dem og heller ikke deler noe selv driter jeg i at de er der. Men kanskje jeg skal ta en opprydning der en dag og slette litt. Ikke at jeg tror de merker at jeg har slettet dem da.

[Magnifique]

Det har hun gjort.

Gedigen lettelse kan hende du ville følt,men for en som har gjennomlevd et helvete er det nok å bare finne en tråd som dette på Kg, før ting blir rippet opp i.

Okay, det fikk jeg ikke med meg. Bra.

Personlig ja, jeg hadde følt en lettelse å faktisk få høre fra en av mine tidligere mobbere at det ikke var meg det var noe galt med. Også selv om jeg vet den dag idag at det ikke er noe galt med meg og at det vil gjøre vondt. Å få vite det kan være positivt i bearbeidelsen av det vonde som har skjedd et mobbeoffer. Men det er selvsagt individuelt.

[Tøytigern]

Men jeg merker jo ikke noe til at de er der. Jeg får ikke oppdateringer fra dem og jeg er på face kanskje en gang hver 3.mnd. Har aldri hatt kontakt med dem utover å godta venneforespørselen. Kanskje er jeg for snill, jeg vet ikke. Men så lenge jeg ikke får oppdateringer fra dem og heller ikke deler noe selv driter jeg i at de er der. Men kanskje jeg skal ta en opprydning der en dag og slette litt. Ikke at jeg tror de merker at jeg har slettet dem da.

Jeg syns du skal foreta en opprydning.

De fortjener ikke å ha deg der.

[Cessa74]

Kjære tøytiger'n.. Du står fritt til å føle hat og sinne så lenge du lever. JEG står fritt til å mene at et liv med hat og sinne må være trist og vanskelig. Sier ikke at min fosterbror er en helt, men jeg unner ALLE mennesker å snu negative hendelser i livet til noe positivt fordi mennesker har evner i seg til å endre seg - også deg..

[Tøytigern]

Okay, det fikk jeg ikke med meg. Bra.

Personlig ja, jeg hadde følt en lettelse å faktisk få høre fra en av mine tidligere mobbere at det ikke var meg det var noe galt med. Også selv om jeg vet den dag idag at det ikke er noe galt med meg og at det vil gjøre vondt. Å få vite det kan være positivt i bearbeidelsen av det vonde som har skjedd et mobbeoffer. Men det er selvsagt individuelt.

Ja, jeg tror også det er ulikt.

For noen er det sikkert viktig å få vite at den som mobbet dem har skjønt at de gjorde noe feil.

Men jeg ønsker ikke å ha noe med dem å gjøre og vil ikke ha noen beklagelser.

Det som er gjort er faktisk gjort, og det må de leve med.

Akkurat sånn som mobbeofferet deres må.

At de mobbet i barndommen bør ha noen konsekvenser for dem.

Jeg tror mobbeofferet sliter mer med sånne konsekvenser enn dem, for å si det sånn...

Folk bør ikke fritas for konsekvensen av sin adferd som barn ved å si det er ok at "du har skjønt at dette var feil". Hvordan man oppførte seg er sånn man oppførte seg, og det må de leve med.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri tatt imot en unnskyldning fra dem som plaget meg i flere år. Hadde følt det som et nytt overgrep, bare på en litt " finere " måte.

Anonymous poster hash: 06b20...181

[Tøytigern]

Kjære tøytiger'n.. Du står fritt til å føle hat og sinne så lenge du lever. JEG står fritt til å mene at et liv med hat og sinne må være trist og vanskelig. Sier ikke at min fosterbror er en helt, men jeg unner ALLE mennesker å snu negative hendelser i livet til noe positivt fordi mennesker har evner i seg til å endre seg - også deg..

Jeg syns ikke du har noe med å mene at jeg skal behøve å endre meg.

Det er vel alt jeg har å si om den saken.

[Gjest crazycatlady]

Jeg syns du skal foreta en opprydning.

De fortjener ikke å ha deg der.

Takk. Ja, kanskje jeg skal gjøre det. Selv om de neppe vil merke noe. De kan ikke oppsøke meg heller siden jeg har hemmelig adresse og nr. Har det for å unngå at noen finner meg. Har en psykopat av en eks også, var etter jeg kom meg bort fra han jeg skaffet meg det.

[Gjest gurimalla]

Det er mange forskjellige historier når det er snakk om mobbere. For noen (som ts) var dette noe som foregikk i en kort periode og mens hun ennå var barn. Andre har mobbet hele livet.

Jeg synes det er urimelig å be en som kun var barn når hun mobbet om å "dra til helvete" og si at hun er et ondt menneske i all evig tid.

Det er en grunn til at barn ikke straffes med fengsel i Norge og det er fordi de er så små at de ikke forstår konsekvensene av det de gjør. Jeg forstår at de som ble mobbet ikke ønsker å være bestevenn med en mobber, men å ønske han/henne alt vondt i verden blir i de fleste tilfeller litt for drøyt!

[AnonymBruker]

Gurimalla: Det burde respekteres at en som har blitt mobbet ikke ønsker å bli kontaktet i ettertid av mobberen uansett hvor lang tid vi snakker om. Å vri dette til at mobbeofre ønsker mobberen alt vondt i verden som du skriver er det som kan kalles drøyt her.

Anonymous poster hash: 06b20...181

[Gjest gurimalla]

Jeg vrir ingenting, det er noen som sier at de ønsker mobbere alt ondt i verden.

Når det er sagt er jeg enig i at et ønske om å være i fred skal respekteres, men nå er det mange her som sier at de ville satt pris på en unnskyldning.

[Cessa74]

Det er mange forskjellige historier når det er snakk om mobbere. For noen (som ts) var dette noe som foregikk i en kort periode og mens hun ennå var barn. Andre har mobbet hele livet.

Jeg synes det er urimelig å be en som kun var barn når hun mobbet om å "dra til helvete" og si at hun er et ondt menneske i all evig tid.

Det er en grunn til at barn ikke straffes med fengsel i Norge og det er fordi de er så små at de ikke forstår konsekvensene av det de gjør. Jeg forstår at de som ble mobbet ikke ønsker å være bestevenn med en mobber, men å ønske han/henne alt vondt i verden blir i de fleste tilfeller litt for drøyt!

Helt enig - godt skrevet!

[AnonymBruker]

Hun skriver om om den alderen ungene er mest sårbare. Du går på skolen og tror alle er like snille og hyggelige som de hjemme, som de i gata, Så kommer ungen inn i et helvete.

Snu litt på dette, bare litt......I fjor sto en or frem og fortalte om sønnen som tok livet sitt. Klarte ikke mere av mobbingen.

Du vet aldri hva du gjør med et barn du mobber, hva om den piken på skolen tok sitt liv istedenfor. Selv om det var en kort periode av ditt liv som du skriver. Hva ville du ha tenkt i dag da.

Ville du gått til hennes mor og bedt om unnskyldning? Hva tror du hennes mor ville tatt deg i mot? Jeg vet hva jeg ville gjort om du kom på døren min, og mitt barn var død. Dra til helvete.

For noen uker siden viste nrk et dokumentar om ei som hadde vært på psykiatrisk i mange år pga mobbing. det var en gripende historie.

Anonymous poster hash: 9575a...1b9

[AnonymBruker]

Grunnen til at mange reagerer med sinne er fordi at mange av oss har fått ødelagt store deler av barn og ungdomsårene, og langt opp i voksenårene. At noen da skal sende en FB melding med "beklager at jeg ødela livet ditt, men jeg hadde det ikke så lett selv må du skjønne!" provoserer nok ganske mange.

Folk kan forandre seg ja, men de man mobbet kan slite resten av livet sitt. Noen blir ufør pga mobbingen de har vært utsatt for, andre tar livet sitt. Dekker virkelig en FB melding over at man har drevet et menneske så langt?

Anonymous poster hash: 2e646...863

[Gjest BettyBoop]

På barneskolen var jeg en typisk "leder" som sammen med andre jenter mobbet stygt to andre jenter - fra ca 4-6 klasse tiden. På ungdomskolen ga det seg og jentene var i forskjellige jentegjenger og drev med sitt.

Dette er nå 30 år siden, men fortsatt kan jeg kjenne en fryktelig dårlig samvittighet for min slemme oppførsel. Nå som voksen ser jeg jo hvor dust jeg var da..

Er "venn" med den ene jenta på facebook og vi har felles bekjente, men har overhode ingen kontakt i real life - bor på helt forskellige steder og har svært ulike interesser.

Har tenkt lenge at jeg jammen meg burde skrevet en unnskyldning for min oppførsel på barneskolen, som jeg er fryktelig lei meg for i ettertid. Har faktisk tenkt på dette til og fra i 20 års tid, men har forsterket seg siste årene nå som jeg selv har fått barn. Min samboer mener det er en god ide, min venninne mener det er feil og dumt å rippe opp i gamle sår. Kansje jeg minner de på ubehageligheter de forlengst har glemt/lagt bak seg??? Vet heller ikke hvordan jeg skal formulere beklagelsen, da jeg ikke gjør dette for å føle meg bedre, men mer fordi jeg er kvalm over hvordan jeg oppførte meg..

Hva syns du? Ville du at noen skulle rippet opp i gamle sår? Er det verdt det?

Anonymous poster hash: 59ee6...8ae

si unnskyld. Er bedre å si unnskyld enn å ikke si noe syns jeg.

[mie23]

Si unnskyld. Jeg har satt pris på alle jeg har fått, uansett hvor lang tid det har gått.

Men ikke fortell grunner og hvorfor og bla bla.