singel eller opptatt i "ungdomsårene"?

[Gjest Anonymous]

jeg bare undrer meg litt på en sak.

jeg ble dumpet for et par måneder siden, har det ufattelig tungt, men det går bedre..je gsavner henne, og elsker henne fortsatt, men har egentlig gitt opp håpet om at vi blir å komme tilbake. kanskje om år, men vi må la tiden vise hva som ksjer. kanskje kommer det noen andre, selv om at det ikke er det jeg vil nå..

men, når hun gjorde det slutt fikk ejg ikke noen spesiell grunn til at det ble det, hun bare sa det ikke gikk lengre(to år), og at hun ikke hadde de samme følelsene lengre.

for å starte helt fra begynnelsen, hun har hatt en veldig tung barndom, foreldrene fikk barn veldig tidlig, skilsmisse når hun var lita jente osv..

mye som skjedde i hjemmet hennes blir jeg utrolig lei meg når jeg tenker på at noen må gjennomgå

jeg er 21, hun et pår år mindre..

vi hadde lagt flytteplaner, hadde pratet om barn o.l, men de skulle ikke komme før mye senere da.. og mange andre ting som jeg tror egentlig hun så igjen på foreldrene og kanskje ble litt redd for at hun skal bli lik dem, og derfor ble veldig redd og usikker..

slik jeg forstår det nå, ville hun ha "ungdomstiden" singel, kanskje ikke singel, men hun vil ikke la hverdagen komme for tidlig, noe jeg og synes man ikke bør gjøre.. hun sa at hadde det vert om noen år vi hadde møttes, og blidd sammen hadde det vert perfekt..

jeg synes det er trist, men forstår at hun vil ha ungdomsårene, som jeg tror man egentlig bør ha til å få ærfaringer på godt og vondt..

jeg kommer ikke til å gå å vente på henne i 4-5 år, men kanskje møtes vi en dag i fremtiden og finner tilbake til det fantastiske vi hadde? jeg håper engentlig det nå, men det vil vel komme nye inn i livet mitt i mellomtiden som endrer synet mitt på henne..

hva mener dere om ungdomstiden?

det som jeg tror kan gå galt hvis man binder seg tidlig, så får man ikke festet ut av seg og levd livet, så finner man plutselig ut når man er 25-30 at man har masse å ta opp, når man sitter med to barn å mann, og så blir det totalt kaos..

[Gjest gjest1]

For nokon er ungdomstida best som singel og uavhengig, andre foretrekker tryggheten i eit forhold. Det er nok fleire grunnar til at jenta di har valgt å gå frå deg, og du er nok inne på noko av det. Sjølvagt er det vondt, og klart du håpar på å få henne tilbake, - men det går over. Eg får seie som eg pleier; Det er ikkje alle som er så heldige å finne livsledsagar på første forsøk.

Og som Annbjørg seier, ein må kysse mange froskar for å finne ein ekte prins.

Håpar det går bra med deg, lukke til!

[Dina]

Hei!

Jeg er snart 35 år, og bortsett fra 2-3 måneder tilsammen, har jeg ikke vært singel siden jeg var 17 år! Har vært i 3 forhold i disse årene, 2 år fra jeg var 17-19, 11 år fra jeg var 19-30, og nå snart 5 år, 30-35....

Jeg tror, som Veslo sier, at det er veldig individuelt hva som er riktig. Jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken at dersom jeg hadde møtt mannen jeg var sammen med i 11 år på et noe senere tidspunkt i livet, er det kanskje mulig vi hadde "klart oss".... Det kan være tidlig (tydeligvis for meg ihvertfall...) å starte et livslangt forhold som 19 åring...!

Kanskje eksen din trenger å "rase fra seg" litt, og at det igjen en dag kan bli dere to...!???

Lykke til uansett!

[Gjest Anonymous]

takk skal dere ha!

får se hva tiden og årene bringer..

[Arielle]

Har vært forelska i min mann siden jeg var 13, vi har vært sammen siden vi var 16, og er gift nå. Har ikke tatt noen skade av det. Har ikke sett på det som et problem i det hele tatt at ungdomstida mi gikk til å være sammen med ham.

[~Viva~]

Jeg "fant" min da jeg var seksten, han atten. Vi er sammen enda, etter fire og et halvt år (på dagen i dag). For meg så har det aldri vært noen tvil om at dette er det jeg vil ha.

Mange har uttrykt at "jeg går jo glipp av de beste ungdomsåra" ved å "binde" meg så tidlig, men jeg synes ikke jeg går glipp av noe som helst. Tror cluet er å passe på at man ikke bare sitter inne og isolerer seg som par, men drar ut og finner på ting med venner, fester og utforsker livet selv om man er to istedenfor en. "Å leve livet" mens man er ung kan man da vitterlig gjøre selv om man ikke er singel?

Eller går det "å feste fra seg" utpå å skaffe seg flere, ulike erfaringer med det motsatte kjønn, seksuelle erfaringer? Det er mange som ser det slik. Og er dette erfaringer man faktisk føler behov for, så er det klart at man skal følge sine følelser og ikke binde seg så tidlig. Men for meg så forsvant ethvert ønske jeg måtte ha hatt om slike opplevelser idet jeg fant han jeg ble så forelsket i som jeg ble.

Det er mulig noen ikke vil finne den rette i ungdomsårene av andre grunner. Dette er jo en periode hvor man blir kjent med seg selv, lærer seg selv å kjenne og finner ut sånn noenlunde hva man vil og hva man står for. Prosesser noen kanskje vil gå igjennom uten å ha noen ved sin side man alltid må ta hensyn til? Jeg vet ikke....

Det jeg vet er at de årene jeg har hatt med min samboer har beriket livet mitt og gjort meg til en bedre person på så mange måter. Det å oppleve nye ting med han, bli voksen (eller voksnere) sammen med han er noe jeg aldri ville vært foruten. Og ungdomstida mi den har jeg hatt og har fortsatt. Festet fra meg har jeg også gjort, selv om jeg ikke har vært singel.

[Gjest Bevisst single]

Jeg er 30 og var bevisst single helt frem til jeg var 27. Var i lag med en god del gutter, men ikke noe fast/seriøst. Jeg er glad for det! E single igjen, men det er helt ok. Det er mange ulemper ved å være i lag med no'n. Trur ikke det er sunt å binde seg til noen så tidlig i 20-årene. En bør leve masse og rase fra seg først.

[Isiselin]

Det tror jeg er veldig individuelt, siste gjest...

Jeg har aldri vært av rasetypen og kommer nok aldri til å ha dette behovet for å rase sånn. Jeg har ikke vært singel mer enn 4 måneder siden jeg var 15 år og jeg trives med det. Har hatt tre kjærester og den siste (og han jeg skal gifte meg med nå) har jeg vært sammen med siden jeg var 16.

Ser ut som mange tror at en ikke kan ha det gøy om en har kjæreste i tenårene, men der må jeg nok si meg uenig for jeg har hatt det gøy. Jeg har festet, vært på besøk hos folk, reist og kost meg, men jeg har bare hatt sex med en eneste person, men jeg tror ikke jeg har gått glipp av så mye av den grunn...

Tror ikke en kan si noe konsekvent om det er negativt eller positivt å ha vært i et forhold hele ungdomstiden. Som alltid ellers er dette veldig individuelt.

Synes forresten Viva sa det veldig greit!

[Gjest gjest1]

En bør leve masse og rase fra seg først.

Ein kan da leve og rase fra seg minst like mykje sjølv om ein "binder" seg tidleg.

[Gjest Fast bruker]

Nei det kan man ikke. Å leve betyr å være fri. Å være fri er man når man har vært en god stund alene også.

Det er ikke sunt å være for mye/bare i forhold.

Dessuten høres dere 2 over her kristne ut: dere er fra bibelstripen pluss at dere høres typisk moralske ut.

[Gjest gjest1]

Nei det kan man ikke. Å leve betyr å være fri.

Ein kan da vere fri sjølv om ein ikkje har sex med ulike personar kvar einaste helg!

Bibelstripa?

[Isiselin]

Nei det kan man ikke. Å leve betyr å være fri. Å være fri er man når man har vært en god stund alene også.

Det er ikke sunt å være for mye/bare i forhold.

Dessuten høres dere 2 over her kristne ut: dere er fra bibelstripen pluss at dere høres typisk moralske ut.

Eeehh... Å leve betyr å være fri? Og fri er å være alene?For meg betyr å leve noe mye mer enn det. Å leve betyr å trives, å elske, å være fri til å gjøre det en vil, å leve akkurat det livet en vil leve.

Det jeg aller mest vil gjøre er å leve i et forhold der jeg blir godtatt, der jeg elsker og blir elsket igjen. I et forhold der jeg føler meg fri til å gjøre det jeg vil og i et forhold som får meg til å ville være jenta til kjæresten min.

Det er kanskje ikke sunt å være for mye/bare i et dårlig forhold, men i et godt forhold tror jeg det er veldig sunt å være.

Jeg er ikke kristen. Og når det er sagt misliker jeg sterkt at det å være kristen brukes negativt. Det finnes utrolig mange vakre, kloke og gode kristne. Ikke er jeg fra bibelstripen heller, men faktisk fra det ramsalte nord. Sånn bortsett fra det aner jeg egentlig ikke hva religion eller geografi har med dette å gjøre...

[Ingeborg]

Hjertens enig med Isiselin!

[Gjest Anonymous]

jeg sa aldri at vi hadde et dårlig forhold, for det hadde vi så absolutt ikke! det var fantastisk!

vi har faktisk aldri kranglet, vi kom alltid til enighet uten å krangle, og vi pratet hvis det var noe..

fri til å gjøre det du vil som i? å rote rundt med andre å få ærfaringer med andre?er det noe slikt do tenker på?

jev ga alltid henne den friheten hun ville ha, hun festet og hadde det artig på byen sammen med venner o.l.. jeg liker mer å være sammen med venner på en fest, å skippe byturen, men jeg var akkurat lik henne når jeg var på hennes alder..

tror hun vil være fri til å gjøre uansett hva hun vil, som i sikkert å rote med folk på byen o.l. jeg føler det er noe slikt hun vil, for friheten til å ha det artig uten å vite at jeg passet på henne den hadde hun alltid. jeg stolte på henne, og dro hun på byen mens jeg var med venner å så film el noe så viste jeg det ikke var noe å bekymre seg over.

tror ikke jeg orker å prøve å forstå meg på henne.trodde jeg gjorde det, men tydeligvis ikke=/

får se hva tiden bringer. -savner henne.

[Gjest Anonymous]

må bare føye til at jeg nå har funnet ut at det hun ville var å feste og drikke hver helg. har sett henne full på byen hver helg etter hun gjorde det slutt. var vel bare det hun ville. ville ikke ha kvalitetstid bare oss to, kose oss, slappe av med en film, dra på tur o.l. jaja. jæ... fi....kj.....

[Gjest gjest1]

så da, ingen grunn til å ty til ukvemsord. Men du? Trur jammen du er "better off alone...", eg.

[Saeria]

Dessuten høres dere 2 over her kristne ut: dere er fra bibelstripen pluss at dere høres typisk moralske ut.

Bare en liten opplysning, men bibelbeltet strekker seg fra sørlandet til sørspissen av Karmøy.

[Icy]

..., men jeg tror ikke jeg har gått glipp av så mye av den grunn...

Her sier du jo det selv. Du TROR du ikke har gått glipp av så mye. Og når du skriver "..." så viser det også usikkerhet når du skrev det slik. Og det man ikke vet vil man kanskje finne ut av vettu

"Det er bedre å angre på ting mann har gjort enn å angre på alt man ikke har gjort".

[Gjest GreenSky]

Jeg var glad for at jeg var singel i store deler av fjortistiden. Begynnelsen av 20-åra var jeg i et seriøst forhold. Det ble slutt, og nå, som jeg er i midten av 20-åra, tar jeg igjen det "tapte". Hvis jeg skulle hørt ordet "seriøst forhold", ville jeg nok fått panikk, ja. :-) Er foreløpig ganske fri.

[Saeria]

Men det er da virkelig slik at ikke alle har et behov for å rase fra seg, og være "singel og fri". Selv var jeg både en god del singel og hadde noen kjærester. Min første kjæreste fikk jeg ikke før i niende, selv om jeg gjerne hadde lyst å være sammen med noen før den tid. Jeg hadde mye gøy, selv om det ikke var rase fra seg og finne på gærne ting gøy. Jeg hadde aldri noe behov for å løpe på byen, drikke masse før jeg var gammel nok. eller løpe rundt og finne på masse ting som jeg vet min mor ikke hadde likt. Jeg er da ikke alene om å være slik? Jeg har fremdeles ikke noe behov for å gå på byn. Det er ikke et sted jeg trives noe særlig på. Så enkelt er det.

Klart jeg også har gjort/ikke gjort enkelte ting jeg angrer på. Men ser jeg tilbake på den tida ser jeg også hvorfor jeg gjorde/evt. ikke gjorde det. Jeg er fornøyd med livet mitt. :-)