"Jeg har jobbet hardt"

[AnonymBruker]

Jeg mener lesemengde, studiemengde og tid. Man har også i mye større grad ansvar for egen læring på høyskole Jeg tar fagskole nå, fagskole ligger rett under høyskole, det er mye tyngre enn noen videregående skole jeg har tatt. Jeg har gått 6 år tilsammen på videregående skole.

Tror ikke du kan på noen som helst måte kan sammenligne en snekkerutdannelse med en jusutdannlese.

Så kun lesemengde studiemengde og tid skal taes med?

Jeg vil si at en snekker eller bilmekaniker f.eks, jobber HARDERE enn de andre på lesesalen gjør. Det svettes nok flere liter på yrkesfagene enn det gjøres på lesesalen vel? Dette gjør at en kan si at det jobbes HARDERE, slik sett.

Men de fleste som bruker dette uttrykket gjør nok det for å flashe utannelsen sin og for å gjøre en god figur. De må liksom skryte av deg selv. Jeg mener, du hører nok mye oftere en høyt utdannet person si dette enn en snekker gjør.

Selv om snekkeren svetter mer enn akademikeren...

Anonymous poster hash: 9d3b4...9f3

[Eriks]

som regel har de fått superjobben oppi hendene, via slektninger eller at de kjenner noen eller har det rette etternavnet. Dessuten er ikke alltid de i super stillingene så forbanna flinke som de tror og ikke gjør de så mye heller.

Det er vel på grunn av holdninger som dette at de føler for å presisere at de har jobbet hardt.

Hvordan kommer man seg til å få godt betalte jobber? Man ligger ihvertfall ikke å later seg. Da hadde samtlige tjent millioner her i landet. Så det ligger nok noe i det at man har jobbet hardt for å være der man er, eventuelt vært en latsabb om man klager og blir provosert av de som påpeker at de har det.

Akkurat nå er jeg enig med begge sidene. Man har de som har jobbet hardt, og de som er privilegerte og får en del i fanget (men disse kan også jobbe hardt).

I Norge er det veldig høy sosial mobilitet i forhold til i andre land, men det blir vanskeligere og vanskeligere fremover. Får vi en nedgangsperiode hvor det blir stor kø og konkurranse om hver gode jobb og CVen blir avgjørende, så kan f.eks. internship være en viktig faktor. Om man har en pappa eller onkel i høy stilling vil de selvfølgelig trekke i noen tråder så familien får en sjanse (det ville jeg gjort for barna mine også). Har du f.eks. 2 oppegående personer med et A-er og B-er på karakterkortet, hvor den ene fikk internship pga. kontakter og den andre ikke fikk det, så kan det være hele forskjellen. Personen med kontakter har nå også en veldig tiltrekkende jobb på CVen, og forskjellen øker.

Begge har jobbet hardt, og dermed blir det litt usmakelig i mine øyne at den ene skal skryte av at han jobbet så hardt og at det er grunnen til at han er der han er i dag.

[Gjest heihade]

Hvis man blir fornærmet av dette er det jo bare å melde seg på et studie og komme dit selv. Jeg unner alle den suksessen de har oppnådd. Vi lever i et land der alle har tilgang på skole. Benytt deg av sjansen eller hold munn.

[Gjest Ciegus]

Tror ikke nødvendigvis noen yrker er viktigere enn andre men at folk med høy utdannelse har jobbet hardere enn folk med f.eks yrkesutdannelse sier vel seg selv?

Når jeg tenker på å jobbe hardt, så tenker ikke jeg at det krever høyere utdannelse. Flere med yrkesutdannelse starter for seg selv, og er det noe som krever hard jobbing, så er det å drive egen bedrift!

Høyere utdannelse i seg selv krever jo ikke nødvendigvis veldig hard jobbing, verken under eller etter studier. Som andre har påpekt, "å jobbe hardt" forbinder jeg med å ha jobbet og gitt mer enn det som er vanlig å forvente. Det store flertallet i Norge jobber ikke hardt, uansett utdannelse. Nordmenn generelt har mye fritid.

Men man kan jo jobbe godt, uten å jobbe hardt.

[NoFuss]

Jeg tenker ikke på selve den fysiske arbeidsanstrengelsen når noen sier at de har "jobbet hardt" for å komme dit de er idag. Jeg tenker da på den innsatsen de har gjort for å komme i den posisjonen de har idag. For det er en forskjell der, jeg jobber hardt på min jobb men i forhold til andre yrkesgrupper er ikke min jobb fysisk hard. Jeg føler ikke at jeg har "jobbet hardt" for å komme i den jobben jeg har i dag, mye tilfeldigheter og å være på rett sted til rett tid og samtidig er det pga den innsatsen jeg gjør i jobben min. Vi jobber alle hardt i perioder men de færreste jobber hardt fysisk eller jobber hardt i betydningen av forsakelser for å komme i en bestemt posisjon.

De som tar ekstra utdannelse i tillegg til jobben, som posisjonerer seg og ofrer tid for å få den type jobb og stilling som de ønsker kunne jo like godt sagt at de har "stått på" for komme dit ønsker. Jeg føler derimot ikke noe nedvurderende overfor meg i uttrykket "jobbet hardt for å komme dit jeg er".

[hjärterdam]

Jeg tror det ofte er like mye som Rægs sier som noe annet.

Jeg kan også finne på å bruke uttrykket at jeg har jobbet hardt for å ha kommet dit jeg er nå. For meg betyr det at jeg hadde noen år hvor jeg hadde eneansvar for barn, studerte og jobbet 100-120%.

Det måtte jeg for å fullføre. Det var hardt, og jeg jobbet hardt. Det gjør meg dog ikke nødvendigvis noe bedre enn hverken de i kassa på rimi eller noen med fagbrev.

[Gjest navnelapp]

som regel har de fått superjobben oppi hendene, via slektninger eller at de kjenner noen eller har det rette etternavnet. Dessuten er ikke alltid de i super stillingene så forbanna flinke som de tror og ikke gjør de så mye heller.

Eg trur det er nettopp på grunn av slike misoppfatningar at enkelte føler at dei må presisere at dei har arbeidd hardt for å kome dit dei er. Sjølv om du får ein god jobb gjennom forbindelsar så betyr ikkje det at du ikkje har jobba hardt fram til då. Har du teke ei akademisk grad på høgare nivå eller andre fagutdanningar så kjem ikkje det av seg sjølv. Du må legge inn ein stor ubetalt innsats for å få den grada/den utdanninga. Du må planlegge langsiktig, du må kunne jobbe i eit år utan noko særleg tilbakemeldingar, og du må kome deg opp og på lesesalen kvar dag utan at nokon spør etter deg eller du får betalt.

Eg huskar framleis kjensla etter å ha komt heim frå jobb første dagen i mi første faste stilling, eg sat der i sofaen og klokka var halv fem og eg lurte på kva eg skulle gjere no. Gjennom heile studiet hadde eg komt heim mellom åtte og ni på kvelden, då var det berre å kaste i seg mat og kome seg til sengs. Å gjere det ubetalt i seks år er noko anna enn å sitte i kassa på Rimi. Og så vil eg presisere at eg ser ikkje ned på eit einaste menneske som er i jobb, alle som gjer jobben sin med samvit og engasjement er viktige i samfunnet og fortener respekt. Men at det er meir jobbing som skal til for å oppnå enkelte posisjonar enn andre kan det ikkje vere tvil om.

Dessutan veit eg av erfaring at sjølv om ein har fått jobben gjennom bekjentskap og/eller slekt så er ein ille ute viss ein ikkje leverer. Å sitte i ein høg posisjon og ikkje ha evnene og kunnskapen som skal til for å fylle den er ei smertefull oppleving som eg ikkje unner nokon. Ein må mestre dei oppgåvene ein får tildelt uansett forbindelsar og bekjentskap.

[AnonymBruker]

Høy lønn og krevende arbeid hører ikke nødvendigvis sammen.

Anonymous poster hash: 5c6c2...a0a

[AnonymBruker]

Det er som regel slik at de som tjener mye også jobber hardt. Og ofte jobber de som tjener lite ikke spesielt hardt.

Og så har vi de dustete som mener er alle i alle lønnsgrupper jobber nøyaktig like hardt.

Anonymous poster hash: 6eba6...340

[AnonymBruker]

Kjenner folk som jobber 12-20 timer dagen, 6 dager i uka med meget fysisk krevende arbeid (type løfter 10 kg - 60 kg kasser dagen lang) og aldri bruker "jeg jobber hardt" argumentet, eller i det hele tatt nevner jobben sin.

Tror folk flest hadde hatt veldig godt av et obligatorisk år med beinhard fysisk arbeid, over lange arbeidsdager, så hadde nok de fleste holdt kjeft resten av livet sitt angående "hardt arbeid"

Anonymous poster hash: 1ae01...ea9

[AnonymBruker]

Kjenner folk som jobber 12-20 timer dagen, 6 dager i uka med meget fysisk krevende arbeid (type løfter 10 kg - 60 kg kasser dagen lang) og aldri bruker "jeg jobber hardt" argumentet, eller i det hele tatt nevner jobben sin.

Tror folk flest hadde hatt veldig godt av et obligatorisk år med beinhard fysisk arbeid, over lange arbeidsdager, så hadde nok de fleste holdt kjeft resten av livet sitt angående "hardt arbeid"

Anonymous poster hash: 1ae01...ea9

Det var jo nettopp det jeg nevnte over her. "Jeg har jobbet hardt osv" er en skrytesetning som de høyt utdannede bruker for å flashe utdannelsen sin.

Spot on

Anonymous poster hash: 9d3b4...9f3

[Gjest Ciegus]

Det var jo nettopp det jeg nevnte over her. "Jeg har jobbet hardt osv" er en skrytesetning som de høyt utdannede bruker for å flashe utdannelsen sin.

Spot on

Anonymous poster hash: 9d3b4...9f3

Jeg opplever svært sjelden at høyt utdannede sier sånt for å skryte av utdannelsen sin. Jeg opplever bare at folk som faktisk har jobbet hardt, gjerne 12-16 timer i døgnet, for å realisere planene sine, sier dette når de utsettes for idioter som tror at de har oppnådd gode jobber/lønninger uten å slite.

Man har jo ikke jobbet unormalt hardt bare fordi man har utdannelse.

At det finnes noen som jobber fysisk hardt ser jeg ikke på som veldig relevant, det er jo ikke det man henviser til når man snakker om hard jobbing. Hvis studenter blir oppfordret til å jobbe hardt med studiene, tror dere at de da egentlig blir oppfordret til å løfte på flest mulig bøker for å bli fysisk utslitt?

Syns ikke dere er særlig spot on, nei.

[Sissan1]

Kjenner folk som jobber 12-20 timer dagen, 6 dager i uka med meget fysisk krevende arbeid (type løfter 10 kg - 60 kg kasser dagen lang) og aldri bruker "jeg jobber hardt" argumentet, eller i det hele tatt nevner jobben sin.

Tror folk flest hadde hatt veldig godt av et obligatorisk år med beinhard fysisk arbeid, over lange arbeidsdager, så hadde nok de fleste holdt kjeft resten av livet sitt angående "hardt arbeid"

Anonymous poster hash: 1ae01...ea9

Jeg har jobbet 12-16 timers dager med fysisk arbeid i perioder av livet. Da jobbet jeg fysisk steinhardt, men mentalt var jeg tilnærmet fristilt store deler av tiden (rutinearbeid uten kundekontakt).

Og jeg har jobbet "akademisk" med det jeg er utdannet som - 10-12 timers dager, med vesentlig større ansvar for noe mer enn min egen arbeidsinnsats fra time til time.

Jeg vil karakterisere det akademiske arbeidet som hardest.

[Marie90]

Som regel kommer jo slike utsagn som svar på en anklage. Dvs. at noen kritiserer alle med mye penger, hevder at de er kommet litt til alt osv. og vedkommende sier derfor at "jeg har faktisk jobbet for å vaere der jeg er idag".

Det er ikke noe man går rundt og sier ut av det blå for å heve seg over andre.

[AnonymBruker]

Jeg jobbet hardt for å gjøre en god jobb, min kollega jobbet hardt for å oppnå en posisjon.

Min harde jobb gikk ut på å være flink, grundig, effektiv, øke mine faglige kvalifikasjoner, og gjøre den beste jobben jeg kunne gjøre. Min kollagas harde jobbing innebar å dolke kolleger i ryggen, baksnakking og psykisk terror av kolleger, innynde seg hos direktør mm.

Jeg ble belønnet med en mellomlederstilling, og hun jobbet enda hardere for å oppnå den posisjonen hun ønsket, som var min jobb.

Resultatet ble at jeg ble sluttet, hun overtok min jobb, og halvparten av arbeidsstokken søkte seg bort.

Så, når noen sier de jobber hardt for en stilling, så lurer jeg ofte på om de jobber hardt for å være den best kvalifiserte, eller om de jobber hardt for å posisjonere seg til en høyere stilling.

Anonymous poster hash: df3da...e81

[Gjest navnelapp]

Dei ytterst få gongane eg har sagt noko i retning av at eg har jobba hardt for ting så er det til folk som trur at du kan ligge deg til ei høg stilling, eller at du kan jukse deg til ei akademisk grad og så ha suksess etterpå. Ting/suksess/utdannin/jobb kjem ikkje lett, er ein meir presis bodskap enn at akkurat eg har jobba hardt for det eg har oppnådd.

[Gjest iGirl]

Jeg ser ofte, både på forumet og ellers i livet, mennesker i gode jobber (les: godt betalte jobber) som i den ene eller andre sammenhengen uttaler ordene "jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag". Jeg har aldri vært i en superhøyt lønnet jobb, men er det bare meg den eller lignende kommentarer provoserer? Tror folk som er i en superlønn-jobb at de i "lavstatusjobber" ikke jobber hardt? ( les f.eks. "dumme ting kunder sier"-tråden). Kanskje jeg tar feil, men jeg har et inntrykk av at folk i toppbetalte jobber selvrettferidggjør lønna si med å hevde at de jobber ekstremt mye hardere enn andre, og ofte har ekstremt mye viktigere/nyttigere jobber enn andre..?

Etter 6 år på universitetet, utallige sene kvelder på lesesalen og 0 sosialt liv kunne jeg funnet på å sagt at "jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag". For det har jeg jo. Hvorfor blir det automatisk tolket som at de som har såkalte "lavstatusyrker" IKKE har jobbet hardt? De to MÅ jo ikke settes opp mot hverandre?

Jeg føler at de i lavstatusyrker som reagerer på slike utsagn reagerer fordi de selv føler seg truffet. Nå er det faktisk slik i samfunnet at alle ledd har en funskjon, og uten renholdsarbeidere og butikkpersonell ville ikke samfunnet gått rundt.

Hvis jeg sier at jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag, så mener jeg ikke at andre IKKE har jobbet hardt. Jeg mener bare at jeg er der jeg er i dag takket være HARD JOBBING.

Det er så synd at veldig ofte blir alt tolket i verste mening. Tenk så fin verden ville vært om ikke det var tilfellet.

[AnonymBruker]

Jeg har høy utdanning og en god jobb, men personlig synes jeg ofte vi med høyere utdanning er de kvalmeste. Jeg opplevde på studiet, og opplever nå i jobb at mine kollegaer ser ned på "arbeidsfolk". Noen tror ærlig talt at de er bedre enn andre, kun fordi de ble født inn i en ressurssterk familie.

Anonymous poster hash: e8b5a...49f

[Timza]

Kjenner folk som jobber 12-20 timer dagen, 6 dager i uka med meget fysisk krevende arbeid (type løfter 10 kg - 60 kg kasser dagen lang) og aldri bruker "jeg jobber hardt" argumentet, eller i det hele tatt nevner jobben sin.

Tror folk flest hadde hatt veldig godt av et obligatorisk år med beinhard fysisk arbeid, over lange arbeidsdager, så hadde nok de fleste holdt kjeft resten av livet sitt angående "hardt arbeid"

Anonymous poster hash: 1ae01...ea9

Når man snakker om "jeg har jobbet hardt for å være der jeg er nå" så snakker man jo ikke om rent fysisk arbeid som å løfte potetsekker. Det handler om arbeidet som er lagt ned i form av studie og ren fokus på det over lengre tider for å kunne være der man er. Jeg satt på skolen fra 08 om morgenen og dro ikke hjem før i 23-24 tiden ofte når jeg studerte for å sette et eksempel, og da vil jeg si at jeg jobbet hardt i den perioden for å kunne være der jeg er nå. De fleste med litt vett vet jo at jo hardere man jobber tidlig i livet, jo mer vil det lønne seg senere.

Din kamerat/venninne som løfter 10-60kg kasser i 12-20 timer om dagen har neppe gjort annet enn å drive dank i ungdomstiden samt studietiden (hvis de i det hele tatt har studert) og ergo ikke jobbet hardt for å være der de er. Resultatet av det at de tullet bort karakterer og skolegang er jo at de nå må jobbe hardt nå for å fø seg selv. Og da er det for sent å være bitter da man uansett kan takke seg selv.

[AnonymBruker]

Man jobber godt ved å jobbe i butikk, ja. Men det er overhodet ikke sammenlignbart med hvor hardt enkelte i høyt lønnede stillinger, jobber. Mange av disse jobber HARDT, jo. Ikke tro at en kassejobb hvor man kan gå hjem og tenke på noe annet etter stengetid er i nærheten av dette.

Det handler ikke om å se ned på noen. Jeg har selv jobbet i butikk, og har aldri "jobbet hardt". Men jeg er ikke blind, og ser jo at enkelte folk med høy lønn jobber utrolig hardt for å være der de er.

Eeh? Tror du virkelig alle som går hjem fra jobb i butikk kan glemme alt?

Jeg får stadig telefon fra ansatte, alarmer midt på natta, alarmer på kjøledisker. Bare nå i påsken fikk jeg sikkert 20 meldinger fra ansatte som ikke bryr seg om at det er hellig dag. Man har bestillinger som må tas, selgere som maser og MYE varer som skal ut.

I tillegg jobber man gjerne 6 dager i uken minimun 9 timer hver dag, og får kun betalt for 37,5 time. Så ikke kom hit og si at butikkansatte ikke jobbet hardt.

Anonymous poster hash: 1751c...59f