Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Gjesten:-)
Skrevet

I oktober i fjor traff jeg ham innlegget handler om. Vi har vært bekjente og kolleger i mange år. Jeg har alltid vært tiltrukket av ham, men ikke gjort noe med det fordi vi begge har vært opptatt på hver vår kant. Han er ca 10 år eldre enn meg og har nok levd et litt annet liv enn meg.

Han ble imidlertid skilt omtrent samtidig som vi innledet en stund. For meg var han hovedattraksjonen nr 1 av menn. Jeg falt for ham så det smalt i Blokksberg. (Jeg er ingen heks forresten! :-) )

Fordi han er nyskilt har vi imidlertid gått forsiktig frem. Jeg har vært var på den biten. For ham var det ikke meningen å treffe noe så kort tid etter skilsmissen, men som han har sagt, han ble bare så vanvittig forelsket. For meg passet det flott å treffe akkurat ham.

Han har hele tiden hatt kontakt med sin eks kone, noe jeg overhodet ikke kicker på. For meg er det absolutt helt greit. De har barn sammen og har hatt et liv sammen. De skal på ferie sammen og han hjelper henne med diverse. Han skilte seg ikke på grunn av meg, men på grunn av diverse savn og konflikter i ekteskapet. Har ikke spurt så mye om det, fordi det ikke er min greie.

Så hva er da problemet? Jo. Jeg reagerer på at han er sær. Vi bor et lite stykke fra hverandre, og jeg har også barn. Har ikke involvert barna i mitt kjærlighetsliv ennå. Det er for tidlig. Hans barn er jeg heller ikke involvert i, annet enn at han forteller litt om sitt liv sammen med barna.

Min reaksjon på ham, er at jeg synes han setter meg på vent. At han veier meg og måler meg, at han tar for lite kontakt med meg når han ikke fysisk er her. Han kommer til meg når mine barn er hos sin far. Han tenner noe sinnsykt, tenner meg og er et fabelaktig elsker. Han er i tillegg god å snakke med, deilig å lukte på og er veldig nær når han fysisk er til stedet. Så det er helt klaff. Han føler et kick i forhold til min måte å utagere seksuelt. Straith og fancy utenpå og "horete" seksuelt. Det er min preferanse. Mulig det er skremmende.

Han ser på meg når han er her, gir uttrykk for at han synes det er så kult at jeg er så fysisk, at jeg håndterer alle praktiske ting i et hus/bil, at jeg er så flink på jobb, at jeg er så god å snakke med, at jeg er attraktiv, bla..bla...bla.

Når han ikke er her, noe han sjelden er fordi han har hovedomsorgen for barn, tar han imidlertid lite kontakt. Sender en SMS av og til. Natta, klem, jeg savner deg så det gjør vondt, jeg elsker deg osv. Kanskje kommer sånne meldinger hver annen dag. Jeg peser ikke på ham, men jeg reagerer på at dette er sært. Sender jeg en SMS, får jeg stort sett ikke svar. Så det har jeg egentlig sluttet med. Det hender han ringer, men sier hadet, omtrent før jeg får sagt hei. Veldig frustrerende. Jeg ringer ikke ham fordi han ikke har fortalt sin eks-kone at han har en kjæreste. Ei heller sine barn. Jeg kan jo faktisk ikke vite om han, når jeg eventuelt ringer, er sammen med sin familie. Sist han var her ga han uttrykk for at han nå så på oss som et par. Jeg svarte ikke så mye på det.

Så var han nylig på ferie. Da var han svært så intens. Ringte, sendte meldinger og savnet.....ifølge ham- så det gjorde vondt!! Så kommer han hjem, ringer og synes det er såååå deilig å høre stemmen min. Så spør han hva jeg skal gjøre til helgen, får til svar at jeg er alene uten barna. Da hadde jeg selvsagt håpet at han skulle komme. Da svarer han at han kan jo ikke kommer på besøk, fordi han må jo selsvagt være sammmen med barna nå, noe jeg helt klart forstår. Men lørdag er han bedt i gutteselskap og dra dit fordi det kan jo bli kjempefestlig.

Vel tenkte jeg, han gir uttrykk for savn og en sterk forelskelse, men foretrekker gutteselskapet fremfor sitt uttalte savn! Det rimer ikke med en mann som sier han er forelsket. Joda, han kunne jo komme hit og være her en times tid på lørdag, da fikk han jo i alle fall sett meg!!! Nei, det passet ikke meg.

Jeg tenkte litt frem og tilbake. Så ble det sånn sagt fra min side: " Okey, jeg ønsker ikke å ha kontakt med deg mer. Dine ord er ikke verd mer enn en fis i tomme lufta og jeg trekker meg pent tilbake". Han reagerte selvsagt på det, men der er jeg urokkelig.

Jeg er pr nå inne i en voldsom sorg, men føler likevel at mine tanker om hans forelskelse ikke er helt etterrettelig. Det går jo for pokkeren ikke an å savne så dypt, for deretter å prioritere gutta fremfor savnet sitt rett etter en lang ferietur.

Grrrrrrr........jeg er sint, så har jeg kjærlighetssorg, så lurer jeg på om det er jeg som er sær.

Hva mener dere?

Klem fra gjesten

Videoannonse
Annonse
Gjest Hillary..
Skrevet

:hakeslepp:

Mulig jeg er skikkelig uhøflig nå, men det var et ordentelig langt innlegg.

Gjest Chrizzy
Skrevet

Nei jeg syns ikke du er sær. Egentlig så virker du jo veldig tålmodig og har ikke krevd mye av han i det hele tatt. Du er helt bestemt? Om ikke og om han vil prøve igjen så kan jo dette gå, men kanskje diskutere litt ting man syns er viktig først? Klem :)

Skrevet
:hakeslepp:

Mulig jeg er skikkelig uhøflig nå, men det var et ordentelig langt innlegg.

Spiller det noen rolle da.

Er vel det samma om en skriver korte eller lange innlegg, vel.

Noen ganger må en jo skrive langt for at en skal beskrive hva en tenker, osv....

*lister meg stille ut av tråden igjen*

Gjest Gjesten
Skrevet
:hakeslepp:

Mulig jeg er skikkelig uhøflig nå, men det var et ordentelig langt innlegg.

Jepp Hillary....Innlegget er langt som et vondt år, det er opp til deg om du vil lese det.

Sånn er det med den saken.

Skrevet

Vil bare kommentere en liten ting - det du skriver om sms og telefoner : mange menn er ikke glade i å snakke i telefonen, ihvertfall ikke å koseprate. Ikke ta det personlig om det høres ut som han har lyst til å legge på hele tida, min kjære er sånn også og vi har vært sammen lenge. Han sender søte smser, men vet også om mange som ikke gjør det uten at det betyr at de ikke er glad i kjæresten sin.

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg reagerer litt på at du aldri ringer til ham fordi at det kan være at han er med familien sin. Har du fortalt ham dette? Det kan jo være at han tenker at du aldri ringer til ham?? Og at han derfor ikke vil være så pågående??

Og når han spurte om hva du skulle gjøre i helgen, inviterte du ham til deg da? Hvis ikke så kan du jo ikke regne med at han skal invitere seg selv??

Kanskje du har vist litt for liten interesse overfor ham?

Gjest Vilde23
Skrevet

Jeg synes det høres ut som at han ikke klarer å gi slipp på familien sin som han har sammen med eksen. Tror kanskje han synes det er spennende med deg og han liker hva du gjør i sengen.

Sier ikke dette for å være bitch. Det er bare slik jeg oppfatter innlegget ditt. Du er en elskerinne. Om du blir noe mer er for han høyst usikkert enda. Som du selv sier, at det føles ut som om han måler og veier deg for å finne ut om du er bra nok til å gi slipp på eksen for.

Slik jeg ser det får han nå i pose og sekk. Dra på familieferie med "kona" og barna og ha deg ventende hjemme i senga. Litt satt på spissen da.

Skrevet

Hva hadde skjedd hvis kona hadde visst at han nå var sammen med en som gjorde "alt" i senga og ikke stilte krav ellers (motsatt av henne?), mens han samtidig dro på ferie med dem?

Tror kanskje familiehyggen hadde tatt en brå slutt da...

Det er vel en god grunn for at det er så hemmelig?

Gjest Anonymous
Skrevet

Ja, det kan kanskje virke som at han vil ha familien sin og samtidig beholde det spennende som han har med deg. Du har dermed endt opp som elskerinnen hans.

Kan nok være at dersom han og konen kunne finne tilbake til hverandre seksuelt, så hadde han gått tilbake til henne. Og hvem vet, kanskje de har sex nå også?? De tilbringer tross alt ferier sammen og som alle vet, så er det ofte romantisk stemning, litt vin, osv, så er det fort gjort. Gidder du å vente på det?

Du frisker kanskje opp hverdagen for ham slik at det er mulig for ham å holde seg til kona??

Gjest Naivt
Skrevet

For meg høres situasjonen naiv ut (fra ditt ståsted). Det virker som om du tar til takke med noe vagt her...denne mannen virker langt fra direkte, klar og konsekvent.

Vil du virkelig være i lag med en så inkonsekvent mann?

Han viser jo ikke gjennom handling at han respekterer deg eller at du er viktig i hans liv?

Jeg hadde latt være å ta kontakt med ham på en gooood stund, og se hvordan han handler. Jeg hadde forlangt mer respekt og oppmerksomhet.

Gjest Gjesta
Skrevet

Hvorfor så hemmelighetsfulle - dere har jo et forhold - stå for det!

K

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...