Avstandsforhold

[Mokka]

Nå trenger jeg virkelig råd!!

Kjæresten min og jeg har vært sammen i 1 1/2 år snart..

Poenget er at for en liten stund tilbake ble det slutt,pga krangling osv.. Jeg var knust,det var helt forferdelig.. Da fant jeg ut at jeg ville ut å reise. Har en venninne som skal til Australia å studere, så jeg tenkte at jeg skulle henge meg på.. Pengene er der, og er tross alt fortsatt ung,20 år.

Etter en mnd fant kjæresten min og jeg ut at ikke dette gikk lenger. Vi var alt for glade i hverandre,og vi ville prøve igjen.. Leide også en leilighet sammen. Vi er begge veldig glade for at vi nå er sammen igjen. Alt er bare fint og flott, vi kunne ikke hatt det bedre.

Problemet mitt er at nå vet jeg ikke om jeg klarer å dra fra han. (Dra må jeg gjøre,skole og tur er betalt). Å være borte fra hverandre i 9 mnd, kommer forholdet til å tåle det?? Jeg går bare rundt å tenker på hva jeg skal gjøre. Venninnene mine sier at jeg ikke må finne på å ha kjæreste når jeg drar. " Du er så ung,du må dra ned å kunne gjøre akkurat hva du vil..Flørte,ha det kult.. Slippe å få dårlig samvittighet ovenfor kjæresten din"

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Vil ikke gjøre det slutt før jeg drar,elsker han så utrolig mye.. Jeg vet at hvis vi er sammen når jeg drar,vil de ni mnd bli tøffe. Begge vil nok forandre seg på den tiden, og følelsene for hverandre må jo dabbe litt av?! Vi er så langt borte fra hverandre..

Er også litt redd for å møte andre gutter der nede.. Vet at muligheten er der. Venninnene mine sier at " Du kommer til å finne deg en kjæreste der nede" Hva hvis jeg kommer tilbake fra Australia og ting ikke er likt som da jeg dro.. Det er da gått så lang tid, og skjedd så mye i begge sine liv. Følelsene er ikke så streke lenger,og det blir slutt... (kjenner et par det har skjedd med) Da kommer jeg sikkert til å tenke på alle de sjansene jeg hadde i Australia til å ha det skikkelig kult,og ting jeg kunne gjort dersom jeg ikke hadde hatt kjæreste. Uff... Er helt frustrert jeg.

Som dere skjønner har jeg så utrolig mange tanker rundt dette.. Håper jeg ikke gjør dere alt for forvirret.

Hadde vært bra med noen råd, trenger det.

Klem Monica

[Gjest tusjen]

Dette høres vanskelig ut.. Jeg kan dessverre ikke gi deg noen gode råd, jeg vet ikke hva jeg hadde gjort selv, men sender deg en :trøste: ... Lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

tusjen

[Arkana]

Det er nok ikke vi som kan bestemme for deg. Du må selv tenke grundig gjennom hva du vil. Men min personlige mening er at menn ofte kommer og går, utdannelse er noe som varer evig, og hvis forholdet deres går ad undas pga 9 mnd fra hverandre så var det nok ikke ment å skulle vare uansett. Selv var jeg og min kjære fra hverandre et år etter å ha vært sammen bare noen mnd. Det var tungt, men gikk bra, og nå har vi vært sammen 5 år.

[Gjest GreenSky]

Jeg synes i alle fall ikke at du skulle finne deg en australsk kjæreste. Det har jeg hatt. Har et par venninner som har bodd der nede også, som har gjort samme erfaring som meg. Den australske kulturen er lik, men samtidig helt forskjellig. Mennene er mye mer matcho, men ikke på en positiv måte. Takke meg heller til en tøffel, da. Tror det er noe med uavhengigheten som norske kvinner har, som mennene har vansker med å takle etterhvrt.

[Gjest Gjest2]

Enig m Arkana: DRA!

Er man ment for hverandre greier man seg, blir det slutt er det meget stor sannsynlighet for at det ville blitt slutt uansett!

Og 9 mnd er ikke så lenge - tiden kommer til å fly fort og du får opplevelser (og utdannelse) du vil ha glede av resten av livet. Lykke til! :-)

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for alle svar..

Har kanksje blitt litt klokere.

Tiden vil vel vise..

[Mokka]

Tusen takk for alle svar..

Har kanksje blitt litt klokere.

Tiden vil vel vise..

Hilsen Monica

[Gjest Anonymous]

vi har vært sammen i 1,5 år. jeg blir 21. jeg skal flytte for å gå på skole snart, blir vel 9mnd det også. jeg drar da ikke dit for å finne meg ny type. men så har vi bestemt oss for å være sammen da, det vi har er seriøst. så det må du finne ut om dere er, eller ikke

[Gjest Anonymous]

Jeg tror man skal ha i bakhodet at man utvikler seg ganske mye i den alderen, og når utviklingen foregår hver for seg med en slik enorm distanse, så er det ikke sikkert at ting verken er likt eller føles likt når man kommer tilbake som når man dro.

Jeg som skriver dette er en gutt på 31 år, og jeg hadde samme problemstillingen for 11-12 år siden, da jeg hadde muligheten for et år i USA. Jeg valgte å reise, og det året i USA klarte vi forsåvidt greit (selv om det var mye savn inne i bildet), men ting var ikke lenger det samme når jeg kom hjem. Vi holdt vel sammen noen måneder til, men så var det slutt. Egentlig veldig synd, for hun var ei skikkelig god jente.

Sett i ettertid, så tror jeg at ville valgt det ene ELLER det andre. Du kan velge kjæresten din, som du ikke kan kontrollere følelsene til, og du kan velge et uforglemmelig år i Australia som jeg er helt sikker på blir mye bedre ved ikke å ha en gående hjemme å vente (og du vil lengte masse etter han mens du er borte).

Alt dette må i grunnen sees opp mot hvor seriøst forholdet er - men ha det jeg skrev i første avsnitt i tankene.

mvh

en som har gjort de samme erfaringene

[Gjest Anonymous]

Dere kan vel gjøre det slik at om dere ikke har fått hver deres kjæreste innen du er tilbake, skal dere fortsette der dere slapp? Og begge må være helt ærlige og fortelle med en gang om de har fått noe nytt

[Gjest MrsL]

Det er en "once in a lifetime opportunity" da å reise til Australia..........