Gjest Superaktiv leser av KG Skrevet 9. juni 2004 #1 Skrevet 9. juni 2004 Skal prøve å forklare problemet mitt, og håper noen som har vært i en liknende situasjon kan komme med noen erfaringer til meg. Har lest mye på dette forumet a liknede karakter, men håper likevel noen gidder å ta seg bryet med å svare meg. Det setter jeg stor pris på. Problemet: Jeg har vært svært forelsket i ei jente nå i ca 7 mnd. Vi ble kjent ikke så lenge før det. Hun har kjæreste. De bor langt fra hverandre. ca 200 mil og ser hverandre derfor skjeldent. Men, hun har vist tydelig interesse for meg, men er overhodet ikke typen til å være utro, jeg er heller ikke typen som kunne vært med på noe slikt. Men vi har etterhvert fått god kontakt. Det har vært veldig koselig, men til tider også svære vanskelig for meg. Jeg klarte å få presentert mine følelser for henne for et par måneder siden. Men jeg ville ikke presse henne til "innrømme" noe. Hun er nok svært usikker på hva hun vi,l tror jeg, etter å ha rådført meg med mine venner, som har observert det hele fra starten. Men nå til sommeren kommer kjæresten hennes hjem og etter sommeren hadde jeg regnet med å prøve å komme over henne, da vi begge flytter til høsten. Dette er selvfølgelig ikke det jeg vil, men jeg orker ikke være forelsket i ei jeg ikke kan få. Men så kommer problemet. Vi skal til sammen sted, gå på samme skole, vi er 2 av 20 som skal studere det samme! Kjæresten hennes skal til et helt annet sted. Hva gjør jeg nå? Jeg er så ufattelig betatt og tenker ikke på annet enn henne. Vi er helt like. Tenker, handler og mener likt. Et helt år til? Men skulle hun så velge meg fremfor han, ville jeg følt meg slem siden han ikke kan "forsvare" seg. Men samtidig er det vanskelig å ikke være meg selv, og oppføre seg "nøytralt". Burde kanskje konfrontere henne med alt sammen, men er redd for å ødelegge venneskapet mellom oss ved å skremme henne bort. Hun vet nå hva jeg føler, men er likevel like imøtekommende som hun har vært fra starten. Det er ikke tvil om at der er mer enn vennskap i blikk, meldinger osv. Hun er så god og snill at hun aldri ville såret noen. Tror hun er like frustrer som meg.. Hun har sagt at hun sover dårlig om nettene fordi det er "ting hun gruer seg til og ting hun gleder seg til". At hun gruer seg til et år til i nærheten av meg har hun avkreftet, selv om jeg har spurt henne flere ganger. Er visst bare koselig å bli bedre kjent med meg. Så klisjé-aktig som det enn høres ut: Jeg har aldri følt noe i nærheten av dette før (men så skal det sies at jeg kun er drøyt 20). Noen tanker, ideer, råd eller noe? Måtte bare lufte litt..
Gjest Chrizzy Skrevet 9. juni 2004 #2 Skrevet 9. juni 2004 Ja de høres ut som du har sterke følelser for denne jenten. Mitt råd er uansett å forsøke å ikke håpe på noe (lettere sagt enn gjort) så lenge hun er opptatt. Forsøk å legg et lokk på det hele, distanser deg for en periode om du må. At hun ikke har gitt deg noen klar beskjed etter du har lagt frem hva du føler må kanskje også prate litt for seg. Hun må jo like deg veldi godt, men om det er noe mer? For henne kan det jo være kjempe fint og ha deg som venn, men så lenge du har følelser for henne så er det kanskje ikke så positivt for deg i lengden? Kanskje du låser deg og går glipp av andre ting fordi du har et håp? Men dette med følelser er ganske så komplekst, det kan uansett hjelpe og ta et bevisst valg å gå videre..
Gjest Lea Skrevet 9. juni 2004 #3 Skrevet 9. juni 2004 Tråden er ryddet for useriøse innlegg. Lea (moderator)
:-) anna Skrevet 9. juni 2004 #4 Skrevet 9. juni 2004 Snakk med henne om det. Si at du lurer på hva hun tenker om følelsene du har for henne og det at dere skal gå på samme skole. ... kjemp for det som du har kjært... (men på en slik måte at du kan leve med det)
Gjest gjest1 Skrevet 10. juni 2004 #5 Skrevet 10. juni 2004 Ta ein prat med henne, ja. Brukar å hjelpe det. :-)
Gjest meg igjen Skrevet 10. juni 2004 #6 Skrevet 10. juni 2004 Hmm. regna med det ville være forslaget ja. Prate om det. Men hvis hun er i tvil vil jeg ikke presse henne til å ta et valg, da jeg er redd for at hun trekke seg unna. Vi har prata en del om at vi skal samme sted. Hun forholder seg veldig positiv til det. Gleder seg til å bli bedre kjent meg meg. Skal nok få muligheten til å prate litt etterhvert. Må bare velge mellom å leve i håpet eller satse alt. I tillegg kommer dilemmaet om dette er riktig mtp. at hun faktisk har kjærest. Huffoghuff. Vil ikke være slem..
Gjest trallalaa Skrevet 10. juli 2009 #7 Skrevet 10. juli 2009 haha, du er like tragisk som meg.! han som er sammen med hu jeg liker spiller på samme fotball lag som meg. en god kjenning. hun er min søsters beste venn, min beste venn sin nabo, kjent henne hele livet. jeg er god venn av hennes bror, og kjæreste. foreldrene våre er venner. haha. hun har vært sammen med han i 3 år. jeg får bare nøye meg med at vi er sammen i det hemmelige på fylla. haha. når det går til helvette for dem, tar jeg over. bare vær tolmodig. jess, kos deg med andre, inntil du får henne. jadda, så veit du det.
Ethereal Skrevet 10. juli 2009 #8 Skrevet 10. juli 2009 haha, du er like tragisk som meg.! han som er sammen med hu jeg liker spiller på samme fotball lag som meg. en god kjenning. hun er min søsters beste venn, min beste venn sin nabo, kjent henne hele livet. jeg er god venn av hennes bror, og kjæreste. foreldrene våre er venner. haha. hun har vært sammen med han i 3 år. jeg får bare nøye meg med at vi er sammen i det hemmelige på fylla. haha. når det går til helvette for dem, tar jeg over. bare vær tolmodig. jess, kos deg med andre, inntil du får henne. jadda, så veit du det. Her kan du få utløp for frusterasjonen din
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå