Hvordan ta opp en vanskelig ting?

[AnonymBruker]

Det er noe viktig jeg føler jeg må ta opp med daten min. Vi har datet i over 3mnd.

Det jeg ønsker å ta opp er vanskelig. Jeg er såret over noe han har gjort, og han vet det. Men nå føler jeg vi må prate ut om dette, jeg må vite om jeg skal dra eller om vi skal prøve igjen.

Jeg sliter sånn med å ta opp dumme ting. Jeg blir bare stille og sitter å tenker lenge på hvordan jeg skal begynne samtalen. Redd for å begynne å grine, redd for å miste han, redd for hva han tenker.. Kravet mitt er kansje litt stort, men alle jeg har pratet med hadde reagert sterkere enn meg.

Så.. Spørsmålet er vel egentlig så enkelt som:

Hvordan starter jeg en vanskelig samtale? Og hvordan skal jeg klare å ikke gråte, bli stresset eller stille?

Jeg gråter aldri, men akuratt dette har fått meg på gråten.. Er så redd for å miste han, men samtidig kan jeg ikke fortsette sånn som nå..

Anonymous poster hash: 6a414...aaf

[Teethgrinding]

Man skal aldri være redd for å miste kjæresten Det er en risiko man må leve med uansett fra eller til. Ingen løfter er egentlig gode nok. Shit happens. Det beste er altså bare å ta ting på strak arm og være ærlig. Én ting er iallefall sikkert: det hjelper ikke å frykte et brudd. Det bare gjør vondt verre.

Sett deg ned, vær ærlig og si det sånn som det er. Ingen kan gjøre noe mer enn det.

[AnonymBruker]

Man skal aldri være redd for å miste kjæresten Det er en risiko man må leve med uansett fra eller til. Ingen løfter er egentlig gode nok. Shit happens. Det beste er altså bare å ta ting på strak arm og være ærlig. Én ting er iallefall sikkert: det hjelper ikke å frykte et brudd. Det bare gjør vondt verre.

Sett deg ned, vær ærlig og si det sånn som det er. Ingen kan gjøre noe mer enn det.

Åh, tusen takk for svar får ikke sove..

Nei du har helt rett. Jeg må jo bare hoppe i det. Blir det brudd så blir det brudd. Han vil ikke bryte, men jeg må tenke på hva jeg ønsker i ett forhold. Og akuratt nå er det ikke som dette.

Men når skal jeg ta det opp? Jeg finner liksom aldri ett bra tidspunkt.. Vi har det så bra sammen, så jeg ønsker ikke å ødelegge stemningen. Han er verdens snilleste mann som er i en litt vanskelig situasjon. Og han prioriterer alle framfor meg, og ser det ikke helt selv. Vi har bare datet i 3 mnd, så føler jeg ikke kan kreve for mye heller? Men litt kan vel jeg si? Eller?

Anonymous poster hash: 6a414...aaf

[Gjest Blomsterert]

Start med å si hvordan du reagerte og hvorfor. Så spør du om han vil forklare hvorfor/hvordan det skjedde.

Da må han jo si noe, så vær direkte og ærlig. Skjønner det er kjedelig å gråte når en vil snakke. Vet mange bruker knep som å bite seg i tunga eller klype seg i armen når de føler uønskede reaksjoner er på vei. Vet ikke om det hjelper jeg :-)

Håper det går fint.

[AnonymBruker]

Start med å si hvordan du reagerte og hvorfor. Så spør du om han vil forklare hvorfor/hvordan det skjedde.

Da må han jo si noe, så vær direkte og ærlig. Skjønner det er kjedelig å gråte når en vil snakke. Vet mange bruker knep som å bite seg i tunga eller klype seg i armen når de føler uønskede reaksjoner er på vei. Vet ikke om det hjelper jeg :-)

Håper det går fint.

Takk for svar

Jeg kan prøve å klype meg i låret eller bite meg i tunga. Det er så uvanlig av meg å være på gråten, skjelve og ikke tenke klart. Jeg har alltid vert litt tøff og tenkt "jaja, slik gikk det.."

Tingen er at han har en god grunn til å gjøre som han gjor. Men ikke god nok grunn til å ignorere mine følelser. Jeg kan ikke forby han noe, det er ikke min stil. Men hvor langt kan det gå før jeg faktisk må gi ett ultimatum? Eller iallefall sette ned foten?

Som jeg sa i sist innlegg så er han verdens snilleste mann. Han ønsker alle godt. Jeg tror bare han ikke vet hvordan han skal gjøre alle til lags, også seg selv! For det går nemlig ikke.. Og da er det jo hvem han skal prioritere. Selvsagt seg selv, han må jo ha det bra, men det virker ikke som han prioriterer meg også, at han glemmer meg litt.. Selv om han sa jeg var "drømmedama" når jeg tok opp hva som egentlig skjer..

Jeg vet det er mye rot nå, men håper det er litt forståelig.

Anonymous poster hash: 6a414...aaf

[Gjest Blomsterert]

Takk for svar

Jeg kan prøve å klype meg i låret eller bite meg i tunga. Det er så uvanlig av meg å være på gråten, skjelve og ikke tenke klart. Jeg har alltid vert litt tøff og tenkt "jaja, slik gikk det.."

Tingen er at han har en god grunn til å gjøre som han gjor. Men ikke god nok grunn til å ignorere mine følelser. Jeg kan ikke forby han noe, det er ikke min stil. Men hvor langt kan det gå før jeg faktisk må gi ett ultimatum? Eller iallefall sette ned foten?

Som jeg sa i sist innlegg så er han verdens snilleste mann. Han ønsker alle godt. Jeg tror bare han ikke vet hvordan han skal gjøre alle til lags, også seg selv! For det går nemlig ikke.. Og da er det jo hvem han skal prioritere. Selvsagt seg selv, han må jo ha det bra, men det virker ikke som han prioriterer meg også, at han glemmer meg litt.. Selv om han sa jeg var "drømmedama" når jeg tok opp hva som egentlig skjer..

Jeg vet det er mye rot nå, men håper det er litt forståelig.

Anonymous poster hash: 6a414...aaf

Jeg prøvde å forstå her, ble litt..uklart.

Oppfatter det som han gjør noe du ikke liker, og du vil sette krav om at han må velge?

Hvis en har behov for å snakke om noe, så

bør en gjøre det. Viktig.