Kjærlighetssorg i flere år. Noen som har hatt det?

[AnonymBruker]

Er det andre som har opplevd å ha kjærlighetssorg i flere år?

Jeg føler at jeg ikke passer til å være i forhold, for jeg får jo kjærlighetssorg i flere år etterpå.

Vet ikke om det er usikkerheten , og at jeg har blitt dumpet av mange menn som jeg har vært på dater med i ettertid som gjør at jeg sliter, og begynner å tenke på samboerskapet som gikk i vasken?

Noen som har vært i samme situasjoner?

Anonymous poster hash: 2e179...420

[AnonymBruker]

Det blir bedre. Har vært der du er. Det første er vel at du må prøve å komme over eksen.

Anonymous poster hash: caf24...dd7

[hr.pinnsvin]

Jeg bruker gjerne ett til to år..sånn er det bare.

[AnonymBruker]

Er det andre som har opplevd å ha kjærlighetssorg i flere år?

Jeg føler at jeg ikke passer til å være i forhold, for jeg får jo kjærlighetssorg i flere år etterpå.

Vet ikke om det er usikkerheten , og at jeg har blitt dumpet av mange menn som jeg har vært på dater med i ettertid som gjør at jeg sliter, og begynner å tenke på samboerskapet som gikk i vasken?

Noen som har vært i samme situasjoner?

Anonymous poster hash: 2e179...420

Rettelse: Du passer ikke til å være i forhold med den type menn du hittil har vært i forhold med.

Prøv å tenke på hva du vil ha annerledes neste gang, og se etter andre type fyrer som er bedre for deg

Husk å repetere det negative med mannen, skriv ned liste! Hjernen liker å repetere, dessverre blir det ofte sånn at man sitter igjen med de "gode" minnene og utelater alt det dårlige!

Anonymous poster hash: b1e74...bb8

[snilla]

Det spørs veldig hvordan forholdet ble avsluttet. Har egentlig bare hatt kjærlighetssorg over lang tid en gang. Vi var sammen bare 6 mnd, men jeg var stormforelsket og ble tatt litt på senga da han dumpet meg. Jeg holdt meg langt unna han for å komme over ham, men det var egentlig ikke før jeg tilfeldigvis møtte ham 3 år etter at jeg følte jeg var ordentlig kommet videre. Da prøvde han å sjekke meg opp, men jeg kjente jeg ikke var interessert. For en befrielse!! i løpet av de 3 årene hadde jeg tenkt mye på ham, og mest sannsynlig har fantasien tatt overhånd, for han var ikke like kjekk som jeg kunne huske ;-)

Med andre, også lengre, forhold har jeg kommet raskere videre (3-4 mnd ca) fordi forholdet skrantet og begge var enige.

[Berit]

Noen ganger har mam kjærlighetssorg lenge pga drømmen ble borte, det man hadde håpet på og drømt om hvordan det skulle være, ikke pga personen.

[AnonymBruker]

Noen ganger har mam kjærlighetssorg lenge pga drømmen ble borte, det man hadde håpet på og drømt om hvordan det skulle være, ikke pga personen.

Jeg sitter med kjærlighetssorg 2 og et halvt år etter at samboeren/ og far til mine barn gikk. Grunnen er gjerne at han gikk videre med en gang med et smil om munnen. Han savnet meg aldri, og var opptatt av alt annet. Da stikker det gjerne dypere. Vi levde så tett innpå hveandre gjennom tiden vi hadde. Men jeg får notere meg negativ-liste om han.

Det er lett å tenke på at når den nye damen synes at han var topp, og når de får det til å fungere, så lurer jeg litt på om det var meg det var noe galt med. Mens jeg går evig singel

Anonymous poster hash: 2e179...420

[AnonymBruker]

http://www.nrk.no/livsstil/nettmote-om-kjaerlighetssorg-1.1611584

Anonymous poster hash: 2e179...420

[AnonymBruker]

Sist kjæreste jeg hadde, vi var sammen i 2 år, brukte jeg 2 år på å komme over. Jeg så han faktisk i går, trillende på barnevogn. Hadde de vært for 6 mnd siden, hadde jeg måtte dra rett hjem hylgrinende. Men nå gikk det helt bra.

Og jeg er hodestups forelsket om dagen. Det er så deilig. For var nesten redd for at jeg ikke ville forelske meg i en ny.

Anonymous poster hash: f5f64...439

[AnonymBruker]

Jeg kan savne ting ved noen jeg var sammen med eller tenke over hvordan ting kunne blitt, men ikke slik at jeg vil betegne det som "sorg" flere år etterpå. Jeg var dypt forelsket og gråt hysterisk, men når man bestemmer seg for det, går livet videre.

Hvis sorgen er altoppslukende og påvirker livet 2+ år etterpå vil jeg betegne det som depresjon, dvs. at det ligger hos en selv.

Emosjonell smerte påvirker bare kroppen såpass lenge, etter det er den selvpåfort.

Anonymous poster hash: 5ca38...3ea

[AnonymBruker]

Lengden på kjærlighetsorgen avhenger veldig på om man dyrker den eller om man aktivt prøver å gå videre.

Anonymous poster hash: 5e83e...8cc

[AnonymBruker]

Er det andre som har opplevd å ha kjærlighetssorg i flere år?

Jeg føler at jeg ikke passer til å være i forhold, for jeg får jo kjærlighetssorg i flere år etterpå.

Vet ikke om det er usikkerheten , og at jeg har blitt dumpet av mange menn som jeg har vært på dater med i ettertid som gjør at jeg sliter, og begynner å tenke på samboerskapet som gikk i vasken?

Noen som har vært i samme situasjoner?

Anonymous poster hash: 2e179...420

Samme her

Anonymous poster hash: 1fb75...fcc

[Nuttery]

Jeg har kjærlighetssorg etter min første kjærlighet selv flere år etterpå. Ikke noen intens gråting, tenking på hva kunne vært og evig klaging og tristhet, men det føles veldig numment.

Det går fint å møte andre menn for den del, jeg bare bruker veldig lang tid på å føle noen slags forelskelse. Men hva skal man gjøre a?

[Meline37]

Jeg har kjærlighetssorg etter min første kjærlighet selv flere år etterpå. Ikke noen intens gråting, tenking på hva kunne vært og evig klaging og tristhet, men det føles veldig numment.

Det går fint å møte andre menn for den del, jeg bare bruker veldig lang tid på å føle noen slags forelskelse. Men hva skal man gjøre a?

Jeg tror ikke at det er nøvvendigvis eksen jeg savner. For hadde det ikke vært for barna så hadde jeg aldri savnet tilbake til han. Så det må være familielivet jeg savner. Det er det jeg har kommet frem til jeg savner det jeg trodde han var, og håpet at han skulle være ja. Men det var jo han ikke. Jeg har blitt dumpet en del etter eksen, så det er vel derfor jeg føler en oppgitthet og orker ikke å har mistet troen på at noen jeg kan føle tiltrekning til kan like meg tilbake. Jeg føler alltid at jeg får etter meg det ingen vil ha . For min del går det vel mest på troen på å finne kjærligheten igjen, og selvtillit. Mens mange sier til meg at jeg har kjærlighetssorg. Men må innrømme at hadde det ikke vært for barn og familie så ville jeg jo ikke hatt eksen.....

Endret 23. april 2014 av Meline37

[Berit]

Jeg sitter med kjærlighetssorg 2 og et halvt år etter at samboeren/ og far til mine barn gikk. Grunnen er gjerne at han gikk videre med en gang med et smil om munnen. Han savnet meg aldri, og var opptatt av alt annet. Da stikker det gjerne dypere. Vi levde så tett innpå hveandre gjennom tiden vi hadde. Men jeg får notere meg negativ-liste om han.

Det er lett å tenke på at når den nye damen synes at han var topp, og når de får det til å fungere, så lurer jeg litt på om det var meg det var noe galt med. Mens jeg går evig singel

Anonymous poster hash: 2e179...420

Det er forståelig at du har kjærlighetssorg etter samboeren og far til deres barn gikk. Det var en drøm som gikk i stykker. Og han var tilogmed en god og kjærlig mann?

Det føles sårt når noen "liksom så lett" kan bare gå. Og en selv synes det er så tungt. Men ofte er det ikke så lett for den som går som det kan se ut for. Mulig han hadde det lettere den gang han gikk, men etterpå eller livet generelt er ikke alltid så lett selv om det kan se ut som.

Men jeg forstår deg

Endret 23. april 2014 av Berit

[AnonymBruker]

Det er forståelig at du har kjærlighetssorg etter samboeren og far til deres barn gikk. Det var en drøm som gikk i stykker. Og han var tilogmed en god og kjærlig mann?

Det føles sårt når noen "liksom så lett" kan bare gå. Og en selv synes det er så tungt. Men ofte er det ikke så lett for den som går som det kan se ut for. Mulig han hadde det lettere den gang han gikk, men etterpå eller livet generelt er ikke alltid så lett selv om det kan se ut som.

Men jeg forstår deg

Det føltes forferdelig vondt, men han sier at han aldri har lengtet tilbake til det han hadde. Han er lykkeligere med den nye dama. Men slike ting er vondt å høre. Så ja det var vondt. Takk for at du forstår

Anonymous poster hash: 2e179...420

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kjærlighetssorg i 1 år Føles som det aldri går over. Jeg har sluttet å gråte men det er pga antidepressiva.. Har prøvd alt men ingenting hjelper. Vært på date med andre, hatt sex osv men følte meg bare kvalm. Jeg kommer aldri til å ha like bra sex som jeg hadde med exen Ser for meg at jeg kommer til å ende opp som en deprimert countrysanger som synger om whisky og kjærlighetssorg.. Skal aldri ha noe med menn å gjøre igjen. Blir jo bare dumpa uansett så det er ikke noe poeng.

Skulle ønske jeg ikke hadde følelser. For når jeg først blir forelsket så tar det laaang tid før det går over.

Anonymous poster hash: 65bae...0e7

[AnonymBruker]

Samme her!

Anonymous poster hash: 1cc34...5f0

[hr.pinnsvin]

Jeg tror kanskje at det er en forsvarsmekanisme å ikke blir fort forelsket, at man tvinges til å bruke hodet og tenke fornuftig..jeg har det sånn og jeg har aldri vært den som forelsker meg om og om igjen fort.Men har hatt et par lange gode forhold, så jeg vet at det er mulig å både komme seg etter en lang kjærlighetssorg og finne en ny.

Men noen gang skulle man ønske man var den lettsindige, spontane typen som forelsket seg hele tiden, bare kastet seg ut i nye forhold..man vil jo gjerne at noe/noen skal dekke over smerten fra forrige brudd..og det hadde vært ok hvis det skjedde fort noen ganger, særlig når man har det vondt etter et brudd.

[Berit]

Det føltes forferdelig vondt, men han sier at han aldri har lengtet tilbake til det han hadde. Han er lykkeligere med den nye dama. Men slike ting er vondt å høre. Så ja det var vondt. Takk for at du forstår

Anonymous poster hash: 2e179...420

Høres dårlig gjort ut av han å si til deg at han aldri har lengtet tilbake til det han hadde, og at han nå er lykkeligere med den nye damen. Hvis det nå er han som har fortalt det? Uansett om så er tilfelle er det dårlig gjort å si det til deg.

Det at man sier til seg selv og andre at man har det bedre nå enn før, er også noe man sier for å overbevise seg selv om at man har tatt riktig valg, at man har gjort det som var rett. Å angre på beslutninger er jo å innrømme et feilgrep, at man har mislykkes. En slags overlevelsesteknikk for å være vellykket og føle at man har det godt. Jeg tror at det kan både være godt og vondt for en selv.