EnSomhet

[AnonymBruker]

Det skrives og snakkes så mye om ensomhet , men når man står åpent fram med det så er det liksom ingen som bryr seg u ansett ,

Har ett par venninner fra der jeg bodde før , vi lovet holde kontakt da jeg flyttet en time unna for 8 år siden , men dessverre så blir det mindre og mindre kontakt , de har liksom sitt å holde på med ,

Ungene dems og mine er nesten voksne så vi burde ha tid til å treffes , men blir aldri av lenger det heller . Det koker bort . Og her jeg bor nå er det håpløst bli kjent med folk , så da sitter man der alene da , det virker som alle har en venn eller veninne , mens jeg er altid alene .

Vurderer faktisk flytte ett annet sted , kanskje det er lettere der å bli kjent ,

Noen her som har erfaring med å flytte fra ensomheten ?

Anonymous poster hash: eb2cb...cbe

[Gjest tinbjo1]

Legg litt mer tid i det. Er alltid mulig å bli kjent med folk!

[Kamikatze]

Nå plages jeg ikke av ensomhet. Men jeg har flyttet noen ganger, og vet det blir vanskeligere å skaffe seg et nytt kontaktnett på nye steder etterhvert som årene går. Det som er feil med stedet du drar fra, er ofte like feil der du flytter. Nissen-på-lasset-effekten. Mellommenneskelige relasjoner skapes av deg, ikke av geografien.

Selvsagt finnes det nyanser. Små bygder der alle kjenner alle, er sånn circa i slekt, og vokste opp sammen, kan være vanskelige. Folk får mye sosialt ut av bare det å gå på butikken der. Da treffer de slekt, barndomsvenner etc.mens for deg er alle fremmede. Om de tilbringer resten av kvelden foran TV, har de fått en dose sosialt påfyll. Større byer hvor du kan ligge dau i ukesvis, hvor folk bare skritter over deg, kan også være ugjestmilde om du ikke trakter etter uteliv og onenightere.

At venninner som lovte å holde kontakt ikke gjør det, er ikke noen bombe. At geografien kom alderen i forkjøpet var som det var. Før eller siden hadde de sklidd gradvis fra deg, uansett.

Du bør prøve å finne likesinnede der du er. Sosialt anlagte innflyttere. Fastboende har sitt nettverk, og har en høyere terskel for å slippe fremmedfolk innimellom deres tidsklemme. De behøver ikke nye bekjentskaper for å dekke sine sosiale behov. Ditt håp ligger nok mest hos innflyttere, særlig hvis de er nyskilte.

Edit:

Som en kuriositet kan jeg nevne at på et lite sted med rundt tretusen innbyggere var vi en glad gjeng som holdt på med en form for filantropisk aktivitet noen kvelder i uka. Etter en uformell "vareopptelling" viste det seg at samtlige av ildsjelene var innflyttere eller inngifte på stedet. Det var ingen innfødte blant oss.

Endret 22. april 2014 av Kamikatze

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: eb2cb...cbe

[Trulte1234]

Ja . Du har nok helt rett i hva du skriver, her jeg bor er en liten bygd , alle kjenner alle , de har bodd her i generasjoner , har familie sin her , men siste året har det kommet til nye folk også så øyner ett lite håp ja ,

Slike bygde samfunn er vanskelige å vere ny i , det er så lukket , og de har sitt nettverk som du sier ,

[Gjest Timber]

Er det ingen forening, organisasjon eller noe innen interessene dine du kan melde deg inn i? Eller også prøve noe helt nytt noe? Der har jo større byer litt fler muligheter.

[Trulte1234]

Nei dessverre er det idrett det går i her i denne bygda , og det er ikke noe for meg ,