Er det noen som har angret på tiden de brukte med feil mann?

[AnonymBruker]

Jeg brukte kjempemasse år av livet mitt sammen med feil mann. Fikk barn, men allikevel så brukte jeg så masse tid vekk med han. Er det andre som har følt denne angrende følelsen over all tid en har brukt på feil type?

Anonymous poster hash: 2ff8b...2f3

[GammelKaktus]

Jepp, men jeg fikk jo en fantastisk sønn så helt bortkastet var det ikke

[Gjest Tris]

Nei jeg angrer ikke, selv om jeg ble veldig skuffet over handlingene og holdningene eksen hadde.

Endret 22. april 2014 av Tris

[Fuglen]

Har ikke gjort det selv, men du må prøve å ikke angre på avgjørelser du har gjort i fortiden. Alt som har skjedd deg opp gjennom årene har formet deg til å bli den personen du er i dag, både gledene og skuffelsene

[AnonymBruker]

Jeg tar det som en verdifull lekse, i forhold til hva jeg ikke skal finne meg i igjen! Og bruker det for å hjelpe andre også

Men ja, man skulle alltid ønske at man brukte bare 1 dag sammen med en sånn type, i stedet for 5 år...

Men 5 år er bedre enn 10 år, osv ikke sant? Det ville Dr.Phil sagt!

Kanskje det var den tiden det skulle ta... ?

Anonymous poster hash: bb6a9...759

[kaffekjærring]

Ja jeg angrer veldig masse, og har hatt det slitsomt i ettertid! Men jeg har jo også fått en del erfaringer som jeg ikke ville vært foruten, samt møtt en ny mann som er helt fantastisk!

D vakke så domt at d ikke va gått førr nåkka! som jeg ville sagt det haha! :-)

[Gjest BettyBoop]

Jeg brukte kjempemasse år av livet mitt sammen med feil mann. Fikk barn, men allikevel så brukte jeg så masse tid vekk med han. Er det andre som har følt denne angrende følelsen over all tid en har brukt på feil type?

Anonymous poster hash: 2ff8b...2f3

du fikk iallefall unger ut av det. Det fikk ikke jeg, så jeg føler jeg absolutt kastet bort tiden.

[AnonymBruker]

Ja, med eksen. Men jeg lærte mange lekser med det forholdet.

Anonymous poster hash: a301c...32f

[Miamaia83]

JA!

9 år rett i dass gitt

Faen

[AnonymBruker]

Jeg vil ultimat sett gifte meg og jeg blir ikke årevis i et forhold uten at det blir noe permanent. Og man får ikke bedre erfaringer etter 6 år enn etter to med samme partner. Det er bare fruktbare, fertile år som går ut av vindu. Man risikerer også å bli mer bitter enn "erfaren".

Jeg var av og på med en fyr over lengre tid da jeg var rundt 19 men da var jeg uansett ikke moden for noe langvarig. Etter det har jeg maks kastet bort ett år. Så nei, har ikke så mye anger.

Anonymous poster hash: 5bf9f...6e8

[AnonymBruker]

Det dummeste jeg har gjort i mitt liv var å gifte meg i en rus av forelskelse. Da hverdagen og barna etterhvert kom, ble ingenting som jeg hadde forestilt meg. Jeg hadde så godt som alt arbeidet med barna og husholdningen. I tillegg hadde jeg kveldsarbeid. Min mann sa at han ikke hadde noen plikt til å forsørge meg, så hvis jeg ville ha noe, måtte jeg tjene penger selv. Min inntekt gikk stort sett til barna og husholdningen. Jeg angrer selvfølgelig ikke på barna. De var lyspunkter i en for meg ganske uutholdelig tilværelse.

I 16 år var vi gift. (Nå skriver jeg som anonym)

Anonymous poster hash: 08ce3...51f

[Neva]

Nei, tenker at det var en vond men nyttig erfaring jeg ikke ville vært foruten. Bruker det så jeg ikke går på samme smellen igjen, e.l.

[AnonymBruker]

Jeg angrer ingenting som jeg gjorde på bakgrunn av lidenskap.

Det forholdet jeg angrer på, er det forholdet som baserte seg på trygghet. Han var forelsket i meg, mens jeg bestemte meg for å gi han en sjanse. Da jeg omsider innså at jeg aldri ville bli forelsket i ham, hadde vi vært sammen såpass lenge at jeg hadde altfor dårlig samvittighet til å slå opp med ham, siden jeg tross alt var glad i fyren og ikke ville såre ham for alt i verden.

Han slo opp med meg, etter altfor lang tid.

Fytti, som jeg angrer på de tre årene.

Anonymous poster hash: c195e...f79

[Sapientia]

Angrer ikke, men kunne ønske jeg hadde mer mental styrke dengang så jeg hadde kutta ut forholdet mye tidligere.

I dag hadde jeg nok aldri engang blitt kjent med eksen.

Det er heldigvis noen erfaringer og lærdommer man får som ikke er så dumme, selv i et mindre bra forhold.

[Zouk]

Jeg angrer ikke fordi jeg er rimelig sikker på at hvis jeg ikke hadde møtt akkurat ham så hadde jeg klart å vikle meg inn i noe som var feil på samme måte med en annen.

Jeg har hatt noen livsstrategier og et syn på meg selv som har vært rimelig feil. Brukte nesten 4 år fra begynnelsen av forholdet til opprydningen etter havariet var ferdig.

Har lært utrolig mye. Ble ikke barn av det og det er dumt ettersom "fertile år har gått ut av vinduet" som en annen skrev i sitt svar. Men, jeg er så sjeleglad jeg ikke har gitt noe barn ham til far.

[Gjest Blomsterert]

Da jeg gikk ut av et forhold etter tre år, følte jeg meg s å fri og happy.

Da tenkte jeg at jeg hadde"sløst bort"to av de. År senere så har jeg innsett at årene med ham var viktige. Så ja, har angret. Men det snudde altså.

[Sapree]

Jeg angrer ikke selv om det var hele 9 år av mitt liv, men så var det mange gode år også da. Kan si han "formet" meg siden jeg bare var 19 år da jeg ble sammen med ham så jeg lærte mye ut av det forholdet. Men vi var for forskjellige til at det skulle gå. Synes mer synd i ham siden han nærmer seg 40 år nå og enda ikke fikk familien han ville ha..

[hr.pinnsvin]

Kan jo svare som mann her, at jeg har aldri angret over mine forhold.

De har stort sett vart i flere år og har resultert i bla et barn, flytting og miljøskifte.

Uten disse forholdene tror jeg det ville vært vanskelig for meg å få den erfaringen jeg trengte til å bli en voksen mann, å ta avgjørelser, ansvar og tenke rasjonellt.

Men selv om det aldri var utroskap, fiendskap og mye dramatikk i bildet, så kostet det meg mye å gå gjennom bruddfasene.Og jeg tror jeg trygt kan si at de har vært mine store sorgperioder i livet hittil.

Det smertet utrolig mye å bryte opp, gi slipp og bli sluppet ut i en tilværelse som er uvant, usikker og som man må møte alene.

Og da er det godt å tenke på at man ville egentlig ikke vært foruten og ser det på et tegn på at det var ekte.

Tror man skal prøve så godt det lar seg gjøre, å ikke angre på det man har gjort..selv om ikke utfallet ble slik man hadde tenkt!

[NoFuss]

Jeg angrer ikke, vi var ikke feil for hverandre til å begynne med. Men når vi er unge når vi etablerer oss så utvikler vi oss av og til i forskjellig retning. Og det var det vi gjorde. Kunne kanskje angre på at vi brukte litt for lang tid på å innse at vi ikke burde holde sammen, men hva nytter det. Vi fikk tre flotte barn i den tiden vi var sammen.

[AnonymBruker]

Ja, jeg angrer. Ikke nødvendigvis på den måten at jeg skulle vært sammen med en annen, men at jeg brukte tid og følelser på en som sviktet meg. Tok sjanser og kjempet for en jeg trodde var forelsket i meg og brydde seg om meg, endte opp med at han gikk bak ryggen min. Skulle gjerne vært foruten den erfaringen...

Anonymous poster hash: f61ae...060