Kjæresten tar så lite kontakt: jeg blir usikker og lei meg

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i over to år nå og vi bor ca. 50 minutters kjøretur unna hverandre. På grunn av avstanden ser vi hverandre som regel kun i helgene, fra fredag kveld til søndag formiddag.

I begynnelsen hadde vi en del kontakt fordi jeg ble veldig usikker da jeg ikke hørte noe fra han. Jeg tok derfor kontakt med han hver dag/annehver dag, men uten å mase. En gang i blandt tok jo han inittiativet også. Etthvert forstod jeg at han ikke var så flink til å ta kontakt så jeg begynte å trekke meg litt tilbake og tok mindre kontakt selv. Det førte til at vi snakker for sjeldent sammen i ukedagene når vi ikke ses. Med sjeldent, mener jeg at det som regel går 2-3 døgn før jeg hører noe fra han, med mindre jeg sender først. Dette gjør meg trist og får meg til å tvile på hans interesse for meg.. Jeg blir eksremt ratløs og stressa når han ikke gir lyd og tenker ofte at han har tenkt til å dumpe meg og sånne ting.

Jeg har prøvd å ta dette opp med han på en forsiktig måte og han kunne bekrefte at han var generelt dårlig til å ta kontakt og that's it. Vi har det veldig fint når vi er sammen ellers.

Noen som har det på samme måte eller har noen råd?

Anonymous poster hash: f8b05...5ca

[AnonymBruker]

Prøv å sett han inn i din situasjon. Forklar hvor usikker og rastløs du blir når han aldri gir lyd fra seg, og hvor håpløst det er å gå rundt sånn.. Jeg er sikker på at han vil forstå dersom forholdet deres er seriøst, noe du gir uttrykk for.

Anonymous poster hash: 445a4...0d6

[lille_myyy]

Bare fortell det mer enn bare forsiktig, og vær litt mer direkte Hvis dere har vært sammen i så lang tid, så skal man i teorien ha kommet seg over usikkerhetsfasen, og blitt mer trygg på hverandre. Værtfall så trygg på hverandre at man kan si hva man føler og tenker, uten at man skal være redd den andre stikker.

Han er ikke tankeleser, så du må nesten fortelle han hva du forventer deg av han. Hvis ikke blir det nok ikke noe bedre

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Tok nesten knekken på vårt forhold når vi hadde avstandsforhold. Jeg syns det var litt ille når jeg måtte "mase" fordi jeg ville ha kontakt med han.

Ga litt opp, og tok nesten aldri kontakt selv, men vi greide å fikse det.

Nå bor vi sammen, men hvis vi er borte fra hverandre har vi ikke mye kontakt. Jeg orker heller ikke å mase på han om det, men har bare godtatt at det er sånn det er.

Håper vi ikke skal ha avstandsforhold igjen, for da tror jeg ikke at det kommer til å holde.

Lite oppløftende dette, men kanskje din er annerledes enn min. Noen er bare dårlige på sånne ting.

Anonymous poster hash: 715b9...76f

[Karenina]

Jeg er i et forhold med en slik mann, og jeg kan fortelle deg at du venner deg fort til det

Han hater å tekste, og tenker ikke på å ringe med mindre det er noe spesielt.

Da vi datet var dette veldig vanskelig å forholde seg til, jeg var vant med hyppig kontakt, og bruke evigheter på å "vente ved telefonen", i tilfelle han skulle ringe for å be meg med ut.

Til slutt ble jeg vandt med det, og la bort usikkerheten. Det er jo meg han vil ha uansett, og da har det ikke noe å si om det går noen dager hvor jeg ikke hører fra ham.