Vår sønn på 6 år blir utfryst/oversett av de andre guttene i klassen. Noen gode tips?

[AnonymBruker]

Vi har en helt normal gutt på snart 7 år som dessverre har havnet i den problemstillingen at de andre guttene ikke vil leke med han i friminuttene og i sfo tiden. Vi har hatt mange samtaler siden i høst med læreren om dette - og hun har bekreftet at det er EN gutt som dominerer de andre guttene i klassen - og han har tydeligvis bestemt seg for at vår sønn ikke får lov å delta i leken. Hver gang vår sønn har forsøkt å invitere seg selv med i leken blir han avvist. Hvis de voksne er tilstede - eller har organisert leken for at vår sønn skal få være med - så leker de tilsynelatende med han inntil de voksne ikke følger med. Da blir han avvist eller de løper fra han..

I starten var jeg ikke så stresset på dette og tenkte det ville gå seg til. men nå har det vært slik siden høsten, og det ser ut som dette er et mønster som har "satt seg" hos barna. Ingen vil leke med vår sønn med mindre de må. Så han er mye alene..

Vi har jevnlig kontakt med skolen, som på sin side har forsøkt å snakke med guttene gjentatte ganger, uten at det bedrer seg. Og tvangsleking fører jo ikke akkurat til noe positivt. Vi har flere ganger invitert hjem, men enten passer det ikke, eller så blir det "feil" fordi ingen egentlig vil til han. Han går på fotball, uten at det har gitt "innpass" i gjengen det heller..

Vi har deltatt på vennegrupper og bursdager, men også der blir han faktisk utelukket fra leken, det blir mer at han leker ved siden av. Han er ingen utagerende gutt - vil si helt normal - snill, morsom og kreativ. Men bare fordi denne ene gutten ikke tåler trynet på han, så blir det en kollektiv mobbing ut av det. Har snakket med moren til denne gutten iten å nå frem. HUN sier at vår sønn ikke er snill mot henne sønn, og de kan ikke tvinge han til å leke med/like vår sønn………...

Så til tross for alle tiltak og tett kontakt med skolen - så er gutten vår ensom og det skriker i mammahjertet mitt. På fritiden har han noen barn i gata som enten er yngre eller eldre enn han, som han leker med. Utover det og fotballtreningen går han alene her hjemme også..

Begynner å blir rådvill - hva skal vi gjøre videre? Ikke noe som er så vondt som når gutten min gråter og ber meg hjelpe han med å få venner på skolen..

Anonymous poster hash: 8029e...473

[Gjest Gjest]

De må sette den der dominerende gutten skikkelig på plass.

[AnonymBruker]

Moren høres vanskelig ut. Dere burde arrangere en playdate eller et slags konfliktråd mellom de to guttene slik at de kanskje kan ordne opp med de voksne tilstede. Hvis det nå er slik at gutten din har oppført seg dårlig tidligere, så tjener begge på å ordne opp i dette. Hun kan da umulig synes det er greit at sønnen hennes står i spissen for mobbing?

Anonymous poster hash: 7eff0...410

[Pysa]

Så lei situasjon!

Dette må du ta opp videre til høyeste hold - dette er mobbing!

Krev møter med lærer, sosiallærer og rektor. Dokumenter alt du kan av situasjoner og korrespondanse med skolen og be om at det legges i elevmappa. Kopier av epost, referater av møter osv - alt bør i elevens mappe. Noen skoler gjør ingenting før mappene blir tykke nok. Synd, men sant. Stå på, vær en "vanskelig" forelder.

Og - om ingenting nytter - bytt skole. Dette kan jo ødelegge sønnen din om det ikke endres. Flytt om dere må.

Hilsen lærer

[AnonymBruker]

Ha et felles treff med guttens mor og klasseforstander. Ikke anklag henne men forklar situasjonen og at den må ordnes opp i. Hvis hun virkelig mener at det er deres gutt som er problemet, så burde hun vel likevel ville ordne opp?

Anonymous poster hash: 3312f...9ee

[AnonymBruker]

Sånne situasjoner er kompliserte. Jeg har opplevd at en jeg så på som en bror ble utsatt for det samme - der grep jeg inn (fordi jeg var "ungdom" og ikke forelder eller sånn) og snakket til de andre guttene (her var det også mye vold og grotesk mobbing i bildet med brekte armer og bein etc), og det bedret situasjonen. Han er ikke venner med akkurat de guttene nå, men han er blitt venn med andre og de lar han være i fred med sine venner.

Jeg hadde det også sånn som du beskriver det første 1,5 året jeg gikk på skolen, men det gikk seg heldigvis til uten innblanding fra noen. Det kan jo være litt skummelt det også, man kan jo nesten ikke tvinge de til å være med han for det blir jo feil igjen på en måte?

Anonymous poster hash: 80bf9...945

[AnonymBruker]

At lærere har prøvd å snakke med guttene og prøvd å sette i gang lek er langt fra nok. Dere får insistere på at fagpersonell settes inn. Lærere er ikke fagpersonell. Det er det bup/pp-tjenesten i kommunen som er.

Først kan det være greitt at dere finner ut hvor problemet ligger mellom de to guttene - gjerne starte med å ta et møte dere fire foreldre, skolen og noen fra bup/pp i kommunen og diskuter strategi og metode. Dersom de andre foreldrene ikke vil dette er det særlig viktig at ekstern hjelp kobles inn, så de får sett på saken. To barn ryker ikke så i tottene på hverandre uten grunn.

Anonymous poster hash: 84693...9bb

[AnonymBruker]

Slikt er fryktelig trist, vanskelig for gutten men samtidig vanskelig å bli forbanna på mobberen også, ettersom han bare er et barn. De som er slik mot andre kommer også oftere fra vanskeligstilte hjem.

Men stå på. Din gutt skal ikke måtte lide for en annens problemer. Og som nevnt over, du går bare gi jernet og ikke bry deg om du blir "hun der moren som maser". Mobbing setter spor og slik han har det nå kan gå negativt utover selvtilliten senere.

Anonymous poster hash: 3312f...9ee

[AnonymBruker]

Slikt er fryktelig trist, vanskelig for gutten men samtidig vanskelig å bli forbanna på mobberen også, ettersom han bare er et barn. De som er slik mot andre kommer også oftere fra vanskeligstilte hjem.

Anonymous poster hash: 3312f...9ee

Mener at dette har blitt tilbakevist en del ganger, akkurat som myten om at mobbere har dårlig selvtillit.

Anonymous poster hash: 7eff0...410

[AnonymBruker]

Mener at dette har blitt tilbakevist en del ganger, akkurat som myten om at mobbere har dårlig selvtillit.

Anonymous poster hash: 7eff0...410

Nei statistikken er ganske klar. Mobbere kommer oftere fra familier uten to omsorgspersoner, samt oftere fra familier med problemer - enten det er vold, emosjonelt misbruk, alkohol el.l.

Anonymous poster hash: 3312f...9ee

[Gjest chisandra]

Det virker som dere gjør mye for - og er veldig oppmerksomme på hvordan gutten deres har det i skolehverdagen sin. Og det er så viktig! Har man det veldig godt hjemme, så tåler man så mye mer dritt ute også.

Vond situasjon. Mammahjerter brister voldsomt når ungene ikke har det bra.

Ser du får gode råd her. Håper du får noen ny input. Det trenger man innimellom.

Kjenner det koker i toppen min over den andre guttens mor!

[AnonymBruker]

De må sette den der dominerende gutten skikkelig på plass.

Har du satt en 6-åring på plass noengang?

Anonymous poster hash: 9845d...dca

[mrrte]

Forstår at dette gjør det vondt som mamma! Det skal heler ikke være slik.
Jeg er sjokkert over at skolen ikke har gjort mer for å hjelpe sønnen din. Selv har jeg jobbet i SFO og mobbing / utestegning som det der er ufordragelig.

Syns det var kvalmt gjort av moren til "mobber sønnen" å si at det er gutten din som plager hennes gutt... Har du tenkt på å gi han mulighet for å starte på ny skole? Man husker jo også selv fra da man var liten at når en ny kom inn i klassen så var det alltid så interessant å se hvem det var, bli kjent ++ .. "De nye" var alltid godt velkommen i ny klasse da jeg var liten, bestevenninnen min i dag begynte i 4.klasse på min skole for eksempel

Ønsker deg å sønnen din lykke til

[AnonymBruker]

Tusen, tusen takk for kloke innspill - hjelper å ikke føle seg så alene.. Vi har vært inne på tanken om å bytte skole etterhvert, men så har han en storesøster som stortrives - så flytting er jo en voldsom prosess ovenfor henne. Senest idag når jeg hentet han, satt han alene i lekehuset mens guttegjengen spilte fotball. Da ville han ikke bli med fordi de hadde sagt det ikke kunne være flere spillere på banen.. Tror det hele startet i høst da vår sønn fikk så godt vennskap med en annen gutt i klassen - dette ble brutt opp av den dominerende gutten - og siden har den dominerende gutten og han andre vært bestekompiser. Lærer har selv sagt at det er den andre gutten som dominerer, og de har ikke opplevd ufin oppførsel fra vår sønn sin side - men selvsagt kan det hende at også vår sønn sier og gjør dumme ting - vi har ingen engel her i huset altså.. Blir bare så frustrert over at det ikke blir bedre til tross for høy innsats fra vår side. Personalet på sfo har sagt at "han liker jo å leke alene og gjør dette av seg selv" - men de forstår ikke at dette er hans forsvarsmekanisme mot å bli avvist. Vi foreslo å invitere guttene hjem til oss på "guttefest", men sønnen vår takket høflig nei - han ville ikke siden de sikkert ikke ville kome uansett.. Og han er 6 år!! Har mest lyst til å gi opp, men må jo bare fortsette kampen - selv om det akkurat nå er litt tungt. Var så deilig med påskeferie - da var han så glad hele tiden, nå er den stille og frustrerte gutten i han tilbake..

Anonymous poster hash: 8029e...473

[Wildberry]

Jeg skjønner meg ikke på foreldre som ikke gjør noe når det oppstår konflikt mellom deres og andre sine barn, uansett hvem som har skylden. Hvis jeg hadde et barn som plagde andre, eller stengte de ute, så ville jeg ønsket å stoppe den type adferd før det fikk utvikle seg. Og hvis mitt barn ble ertet, så ville jeg ønsket å ordne opp i det også.

Jeg ville nok ha blitt den masete mammaen som tok kontakt med læreren, og prøvde å få til et møte ved hjelp av skolen, siden det ikke virker som at den andre gutten sin mor er så lett å ha med å gjøre.

[AnonymBruker]

Klem til dere, så flott at dere er så aktivt på banen. Sønnen deres kan være glad han har dere som foreldre. Fint at skolen samarbeider. Kunne en ide være å få formulert noe i henhold til paragraf 9a, sett deg inn i dette og forhør deg hvordan du skal gå fram. Her må det settes i verk målrettede og målbare tiltak. Slik utestenging skal ikke aksepteres!

http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/veileder-til-opplaringsloven-kapitel-9a-/3.html?id=437839

Anonymous poster hash: 7136e...b6a

[AnonymBruker]

Har dere forsøkt å bygge opp kontakten mellom sønnen deres og noen av de andre guttene i klassen? Forsøk å få til at han kan leke med noen andre i klassen på fritiden, enten med hele familiene eller bare ved å ha besøk av en alene. Såklart i parallell med at andre tiltak må settes i gang mot den dominerende.

Anonymous poster hash: e6e0f...6b3

[AnonymBruker]

Så grusomt å si det, men det er desverre ikke så mye å få gjort noe med tror jeg. Jeg var selv den "gjenglederen" på barneskolen som nærmest bestemte hvilke elever som skulle fryses ut. Fikk tilsnakk hele tiden om at jeg måtte være mer inkluderende. Meningen var på ingen som helst måte å få elever til å stå alene i et hjørne, men jeg hadde lite lyst til å leke med de jeg ikke hadde noe til overs for.

Anonymous poster hash: 38649...d51

[Longgone]

Om det ikke bedres ville jeg vurdert å bytte skole. Niesen min var i samme situasjonen og det endte opp med at hun ble deprimert, søsteren min fant noe hun hadde skrevet og uten å gå nærmere inn på hva som sto der er det ikke ting en 11 åring skal tenke på en gang. Hun byttet skole, har fått mange nye venner og stortrives nå!

[Apocalypse]

Så fint at dere står på for sønnen deres! Jeg ville også ha prøvd å få til et møte med både lærer, evt. andre ansatte som kjenner sønnen deres, og moren til den dominerende gutten. Det er jo ikke sikkert at hun er klar over guttens oppførsel. Men kjenner jeg blir utrolig irritert av å lese om svaret hennes...

Hvis det er én gutt som dominerer over de andre, kanskje det er mulig å få til noe med noen få andre barn, hvor ikke denne gutten er tilstede? Hvis det er en stor skole, kan det være mulighet for å bytte klasse?

Viktig å ikke gi seg! Jeg synes det er utrolig fint at dere tar tak i problemet, jeg har vært utsatt for denne typen mobbing selv, det er utrolig vondt og ødelegger selvfølelsen. Håper virkelig det ordner seg for dere