Stebesteforeldre.

[Bø]

Hei.

Som alenemor funderer jeg over mye. :-)

Jeg har noen spørsmål til dere aleneforeldre som har funnet dere ny partner som ikke har barn selv. Hvordan har dere blitt mottatt av nye svigerforeldre? Er de hyggelige, tar de imot barna dine med åpne armer? Eller er det noen som har inntrykk av at svigers tenker at sønnen/ dattera hadde kunnet finne seg noen uten barn?

Og hvordan blir situasjonen i f.eks. jula når man har særkullsbarn og felles barn. Vil da særkullbarn få dobbelt så mange julegaver? Dvs. både fra fars/ mors famile og fra stefars/ stemors familie?

Klarer stebesteforeldre å behandle "ekte" og "uekte" barnebarn likt?

Jeg har med egne øyne sett både det ene og det andre, og lurer på deres erfaringer.

[LilleBille]

Jeg er ikke i samme situasjon .. men søsteren min er ... Og hennes manns sønn er det "barnet" hun aldri fikk. Han behandles på akkurat samme måte som om det hadde vært hennes .. av hele min familie.

Han har selv spurt om han kunne få kalle mil mor for mormor.. (han har farmor og bestemor fra før .. så det passet jo bra)

Han oppfattes nok også som barnebarnet til min mor omgivelsene også - og det hender at folk snakker til henne/han om bestemor/barnebarn.. og da bare smiler de og "gidder" ikke lage noe ut av det.

Når det gjelder presanger - får han det samme som alle mine nieser/nevøer (.. eller kanskje av og til litt mer .. i og med at han er den eneste på min side .. mens på den andre siden er det mange).

Av min mor får han det samme som mine barn.

[Delfia]

Mine foreldre er "stebesteforeldre" . Min samboers barn får bursdag, og julegaver selvsagt.Men de bruker nok en del mer penger og energi på vår felles sønn. Barna til samboeren min er 10 og 13 og de kan til tider være ganske kravstore på gavelista.. Dessuten har de jo sine biologiske besteforeldre som gir flotte gaver. Synes uansett det er tanken som teller da. Vi har min familie her hvor vi bor og tilbringer "vår" jul sammen med dem og når stor-ungene er hos oss reiser vi til samboers familie, så det ordner seg på en måte selv. Neste jul skal alle være hos oss,både våre søsken m/familie og alle våre barn og besteforeldre. Det gleder jeg meg til!

[Gjest Madam Felle]

Min tilkommende svigermor gjør ikke forskjell på noen. Mine barn fra tidligere får julegaver, bursdagsgaver ol fra henne og resten av hans familie.

Hun ahr vært fantastisk, og jeg kunne ikke fått en bedre svigermor.

[Gjest Anonymous]

Tror mange stebesteforeldre ikke liker den betegnelsen engang.

Mange opplever nok som kommer med barn fra før inn i et nytt forhold at det er bare barna som måtte bli med.

Så spørs det da på alder på barna. Kommer du med et småtass som sjarmerer alle, så smelter vel vem som helst. Er nok verre da du kommer inn i et forhold med tenåringer?

Mine ble ikke automatisk bedt om det var noe. Nå var ikke de tenåringer, men 10/11.

Har aldri hørt noe fra den kanten på bursdager eller noe. Ikke fra "tantene" heller. De var aldri intr. å spørre når de hadde dag heller.

[LilleSol]

Jeg kan kun svare som stebarnebarnet i denne situasjonen jeg. etter at pappa døde giftet mamma seg med min "stefar". Hater det ordet. Jeg var vel en 8-9 år på den tida.

Familien til nypappa har alltid gitt meg gaver til bursdag og jul, og vi har feiret bursdagen min med hans familie, like mye som vi har med mammas. Da Nypappas far døde, fikk jeg noen ting som min nyfarfar visste jeg var svært glad i.

Fam. til nypappa har tatt meg kjempegodt i mot i alle år, og aldri gjort noen forskjell på meg og min lille halvsøster som kom etterhvert 8)

Har faktisk aldri tenkt over at de egentlig ikke er i samme familie som meg. For det er de jo!

Min pappas foreldre (mine private besteforeldre :-) ) Gjør heller ikke forskjell på meg og søsteren min selv om de egentlig ikke trenger å ha noe forhold til søsteren min.

Syntes det er fint jeg. Men forstår også de eldre som kanskje har dårlig råd og syntes det blir mange å kjøpe gaver til.

[Anki1971]

Svigermora mi og svigerinnene mine (altså søstrene til mannen min) har tatt både sønnen min og meg godt imot. Jeg har aldri hatt følelsen av at sønnen min er "i veien" på noen måte. Han får selvfølgelig gaver han også.Altså - for meg er det i hvert fall en selvfølge. Hadde ikke han fått gave så kunne de ha droppet gaver til meg også, for han er en like naturlig del av vår lille familie som mannen min og jeg er.

Ofte er det sånn at de har med en liten gave til han når de kommer på besøk hit også. Og bestemora til mannen min sender stadig med en liten ting til sønnen min når hun sender brev til oss. Koselig!

Om mannen min og jeg noengang får et felles barn, så forventer jeg at sønnen min skal bety like mye for de som vårt felles barn ville gjort. hvis ikke de hadde brydd seg om han,så tror jeg neppe de kunne ha brydd seg spesielt om meg heller. Men som sagt - her er det absolutt ingen problemer på det området

[la Flaca]

Hei.

Som alenemor funderer jeg over mye. :-)

Jeg har noen spørsmål til dere aleneforeldre som har funnet dere ny partner som ikke har barn selv. Hvordan har dere blitt mottatt av nye svigerforeldre? Er de hyggelige, tar de imot barna dine med åpne armer? Eller er det noen som har inntrykk av at svigers tenker at sønnen/ dattera hadde kunnet finne seg noen uten barn?

Og hvordan blir situasjonen i f.eks. jula når man har særkullsbarn og felles barn. Vil da særkullbarn få dobbelt så mange julegaver? Dvs. både fra fars/ mors famile og fra stefars/ stemors familie?

Klarer stebesteforeldre å behandle "ekte" og "uekte" barnebarn likt?

Jeg har med egne øyne sett både det ene og det andre, og lurer på deres erfaringer.

Svarer ikke som aleneforelder, men stemor. Mine foreldre behandler stedatteren min eksakt som de andre barnebarna, og stiller opp på lik linje med de "ekte" besteforeldrene. Sitter barnevakt, inkluderer henne i alle aktiviteter (middager, julebakst, turer i marka+++) kjøper jule- og bursdagsgaver og behandler henne som sitt eget blod. Det er kanskje ingen selvfølge dette, så jeg er glad for at de er sånn. Skulle bare mangle egentlig. :-?

[Gjest Anonymous]

Her har jeg akkurat fått ny svigermor og datteren min en "stebestemor" - hun er bare helt topp. Gjør ikke forskjell på vår datter og sine egne barnebarn. Er like hengiven mot alle. Så her er alt bare flottings.

[Ulrikke]

Jeg er stemor til tre barn, og har ingen egne foreløpig. I tillegg er jeg enebarn, så mine foreldre har ingen barnebarn...

Vi bor ikke rett ved hverandre, så treffene er ikke SÅ hyppige - men de spør stadig hvordan det går med dem, er oppmerksomme når de treffes, de får jule- og bursdagspresanger, og de og ungene kjenner hverandre godt, og trives i hverandres selskap.

Min samboer er helt klar på at han ikke forventer noe som helst av mine foreldre i forhold til barna sine. Mine foreldre gjør det de gjør fordi de har lyst. Samtidig forventer jeg at det ikke gjøres forskjell hvis sambo og jeg får et felles barn. Altså, mine foreldre kan nok ha lyst til å kjøpe ting osv til en evt. baby, men dette skal på ingen måte gjøres åpenlyst, og mine stebarn skal føle seg like velkomne som de gjør nå.

Heldigvis tviler jeg ikke på at det blir akkurat sånn, for foreldrene mine er heldigvis veldig oppegående

[Seterjenta]

Mine kommende svigerforeldre er like snille og gode mot min datter som mot min samboers to døtre. De har selv uttalt at hvis de hadde gjort forskjell på dem, så hadde det vært noe galt med dem

Synes jeg har vært veldig heldig!

Min søster har en stedatter på 10, og våre foreldre har også tatt i mot henne med åpne armer helt fra starten av.

[la Flaca]

Altså' date=' mine foreldre kan nok ha lyst til å kjøpe ting osv til en evt. baby, men dette skal på ingen måte gjøres åpenlyst, og mine stebarn skal føle seg like velkomne som de gjør nå. [/quote']

Skal ikke besteforeldrene får gi gaver til den nye babyen åpenlyst?? :o Det der syns jeg er fullstendig misforstått. Dersom stebarn skal behandles som "fullverdige" barn og barnebarn - og det ønsker man jo - så må jo de også få erfare at lillesøster eller lillebror får oppmerksomhet, gaver og ting og tang som de selv også fikk da de var baby...

Sånn er det å få søsken, rett og slett.

[Ulrikke]

Skal ikke besteforeldrene får gi gaver til den nye babyen åpenlyst?? :o Det der syns jeg er fullstendig misforstått. Dersom stebarn skal behandles som "fullverdige" barn og barnebarn - og det ønsker man jo - så må jo de også få erfare at lillesøster eller lillebror får oppmerksomhet, gaver og ting og tang som de selv også fikk da de var baby...

Sånn er det å få søsken, rett og slett.

Hehe, uff, det der ble jo knotete formulert, ser jeg nå...

Det jeg mener, er at det ikke skal foregå en åpenlys favorisering av barnebarnet! Jeg ser for meg at de kan "dille og dulle" litt, for hvis vi får et barn, så blir det det eneste "biologiske" barnebarnet de får! Og da mener jeg at mine stebarn ikke skal føle seg MINDRE verdt av den grunn, hvis du skjønner!

Selvfølgelig hender det at noen får noe og andre ikke, men dette er de også veldig klar over, de tre - det var ikke det jeg mente!

Har jeg nøstet opp trådene nå?

[la Flaca]

Har jeg nøstet opp trådene nå?

[Gjest Gjestestemor]

Jeg ble tatt i mot med åpne armer av min stemors familie. Vi kom inn i hverandres liv da jeg var 6 år. Jeg følte nok aldri at det var det samme som mine ekte besteforeldre, og fikk også mindre gaver/oppmerksomhet fra stemors foreldre enn jeg gjorde fra mormor/morfar/farmor/farfar. Jeg følte likevel at de var en del av familien min – og at jeg var en del av deres. Jeg opplevde aldri dette som problematisk. Halvsøsken fikk jeg først da jeg var 16, så det var ikke aktuelt å bli sjalu på at de fikk mer oppmerksomhet enn jeg gjorde. Jeg var såpass stor at jeg syntes det var helt naturlig at stebesteforeldrene mine var ekstra opptatt av de barna som de fikk være ordentlige besteforeldre for.

Nå er jeg selv stemor for to barn på 8 og 10. Vi har bodd sammen i under et år, og bor i en annen by enn familien min. Foreldrene mine har bare så vidt truffet dem, og har derfor ikke rukket å bli kjent med dem. Jeg tviler på at de kommer til å engasjere seg noe særlig i dem, siden vi treffes så sjelden. Jeg håper likevel at de etter hvert blir såpass kjent at de vil følge opp ved bursdager og jul… Og hvis det kommer flere barn etter hvert, håper jeg de husker å regne med de to vi har fra før i familien. Jeg vet likevel at de synes det er litt vanskelig – både fordi de får så liten mulighet til å ta del i livet vårt når vi bor så langt borte, og fordi de kanskje aller helst skulle ønske jeg hadde funnet meg en mann uten barn. Jeg håper likevel ikke det er en holdning barna noensinne ville komme til å merke…

Tror nok ikke mine stebesteforeldre var superhappy den gangen min stemor kom hjem og fortalte at hun skulle gifte seg med en nyskilt mann med barn fra før (dette var på tidlig 80-tall) – men overfor meg var de alltid utrolig koselige… Så… Dette handler vel egentlig mest av alt om hvordan barna opplever det.. Jeg skjønner at det kan være litt vanskelig å gå inn i besteforeldrerollen for barn som de ikke har fulgt siden fødselen, og som plutselig kommer sprettende inn i livene deres. Man trenger imidlertid ikke å la barna skjønne at man synes det er vanskelig..