Noen som har blitt sammen med noen som...

[AnonymBruker]

- dere ikke har vært forelska i, men har det bra med

- dere har blitt enige om å ta det rolig

...og likevel fått et fantastisk forhold etter hvert?

Jeg som spør er vant til kaotiske oppstartsfaser med stormende følelser fra begge sider, og uerfaren med alt annet.

Anonymous poster hash: f0925...f19

[Påfugl]

Ja. Tok et halvt år som kjærester før følelsene og forelskelsen satt skikkelig. Har aldri elsket noen så mye som jeg elsket ham, og forholdet var fantastisk så lenge det varte

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri opplevd det. Jeg har alltid vært stormende forelsket.

[AnonymBruker]

Ja, har opplevd det. Herregud så mye jeg elsket ham etterhvert som jeg fikk tid på meg

Anonymous poster hash: fbfaf...c0c

[AnonymBruker]

Ja. Tok et halvt år som kjærester før følelsene og forelskelsen satt skikkelig. Har aldri elsket noen så mye som jeg elsket ham, og forholdet var fantastisk så lenge det varte

Hvordan var forholdet det første halve året? Var det ikke rart å være så nær en du ikke var stormende forelsket i?

Anonymous poster hash: f0925...f19

[AnonymBruker]

Ja, har opplevd det. Herregud så mye jeg elsket ham etterhvert som jeg fikk tid på meg

Anonymous poster hash: fbfaf...c0c

Hvordan oppførte du deg mot han før du fikk sterke følelser?

Anonymous poster hash: f0925...f19

[Påfugl]

Hvordan var forholdet det første halve året? Var det ikke rart å være så nær en du ikke var stormende forelsket i?

Anonymous poster hash: f0925...f19

I starten var det ganske stress, følte jeg var sammen med broren min så vi hadde en liten pause tidlig i forholdet. Vi var bestevenner fra før, så var vant med å være nær han. Det var ellers bare koselig, fikk mye lenger tid til å bygge opp et godt grunnlag følte jeg.Tror ikke han visste hvor usikker jeg var, så for han var det jo forelskelse og alt fra starten av, så forholdet var både romantisk og fint.

[Kolibrii]

Det tror jeg ikke jeg hadde greid. Det er noe med den stormende forelskelsen som får en skikkelig start på ting. Også er det jo så kaotisk og deilig

[AnonymBruker]

Nei hvis forelskelsen ikke engang er der i starten så går det ingen vei for min del.

Selv om forelskelsen gir seg så har man i det minste minne av det og etableringen av forholdet.

Anonymous poster hash: 71510...4c2

[Apehjerne]

har gjort det. funka ikke på sikt. følte hele tiden det var noe som mangla

[Mrs.Under]

Nei. Det har jeg aldri opplevd. Her har det vært "all-in" fra dag en hver gang. Men det er jo likevel ingenting som har funka i lengden likvele..

[Gjest Blomsterert]

Syns det er så interessant å lese om forhold som utvikler seg fra vennskap til forelskelse. Må jo absolutt være å foretrekke? Har aldri opplevd det selv,

men kan tenke meg den gode følelsen som dukker opp og du skjønner du er forelska. I en du allerede liker og stoler på/betrodd ting.

Føler slike forhold varer lengere.

Er en stormforelsket så tar en jo av (som meg og likesinnede), og en er blind ganske lenge. En vet egentlig ikke hvem en er forelsket i, men en trenger ikke nødvendigvis bli skuffet altså.

Men mange av oss kræsjlander i virkeligheten når forelskelselspsykosen går over :-)

Mye stress underveis også om tanker som om han liker en godt nok, om han tar kontakt igjen osv. .

Nei, jeg heier på forhold som har vennskap i bunn.

[Gjest Elisabeta]

Som regel vært i forhold uten å være storm-forelsket, heller ikke mye spesielt til felles. Gikk ikke lenge før jeg kjedet meg.

Var stormende forelsket på randen til å besvime i siste type, er fortsatt, men det fungerer overhodet ikke

Jeg tror på ett godt vennskap i bunn, sånn type du deler med dine beste venner, samt fireworks.

True love is friendship set on fire

[Tøytigern]

Ja.

[Leonaen]

Fortell hvordan det gikk og hvor lenge forholdet varte da.

Her er jeg vant til stormende forelskelse. Hvis ikke jeg har denne forelskelsen, så kjeder jeg meg og blir rett og slett ikke interessert. Jeg bare mister piffen. Den må være der.

Men så igjen har jeg lurt på om det er der feilen ligger for min del. For alle de stormende forelskelsene varer ikke lenge, raskt over.

Jeg ønsker jo noe som varer...

[embla1807]

Jeg er kjæreste med bestevennen min. Han var forelsket i meg i 1 år, men jeg friendzonet han skikkelig, og rotet med andre menn foran han osv. Men vi hang fortsatt sammen som venner. Hadde virkelig ikke romantiske følelser for han (trodde jeg). Men så en kveld på en fest, rotet han med en annen jente og da gikk det opp et lys for meg at var han jeg ville ha. Så jeg ba jenta la oss være alene litt så tok jeg han med til meg, og rest is history. Fortsatt sammen i dag, 2 år senere. Men har ikke vært stormforelska i han, og aldri hatt skikkelig sommerfugler i magen. Men vil ikke ha noen andre heller. Sykt at sjalusien var det som fikk meg til å ville ha han egentlig.. edit; skrivefeil

Endret 22. april 2014 av embla1807

[Shandy]

Innlegg slettet av bruker

Endret 1. mai 2014 av Shandy

[makkapakka]

- dere ikke har vært forelska i, men har det bra med

- dere har blitt enige om å ta det rolig

...og likevel fått et fantastisk forhold etter hvert?

Jeg som spør er vant til kaotiske oppstartsfaser med stormende følelser fra begge sider, og uerfaren med alt annet.

Anonymous poster hash: f0925...f19

jeg har ikke opplevd å få fantastisk forhold etterhvert.. heller at det bare visner bort.

[AnonymBruker]

Ja, har opplevd det. Herregud så mye jeg elsket ham etterhvert som jeg fikk tid på meg

Anonymous poster hash: fbfaf...c0c

Hvor lang tid tok det? Og hva hvar det som gjorde at du falt for han?

Anonymous poster hash: 12f99...2e6