Redd jeg begynner å bli forelsket...

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget.

Jeg har i ca. et halvt år hatt kontakt med en mann omtrent daglig. Vi ringes, snakker på Facebook eller sender meldinger i hvert fall én gang om dagen. Han bor langt unna meg, så vi har bare møttes et par ganger, men da en helg om gangen. Etter noen måneders kontakt sa han at han ikke trodde det kom til å bli noe mellom oss, at han syntes det var vanskelig med avstanden, men at han gjerne ville fortsette å ha litt kontakt. Jeg synes jo det var litt trist, fordi jeg synes han var en sjeldent fin person, men satte pris på at han sa fra før jeg fikk følelser for ham. Kontakten var da litt mer sporadisk, men de siste månedene nå har det tatt seg opp igjen, og vi har kontakt gjerne flere ganger om dagen. Han sier mye fint til meg, og det er oftest han som tar kontakt først. Jeg har nok vært litt mer tilbakeholden, fordi jeg tenkte jo at han uansett ikke ønsket noe mer, så jeg var litt mer kameratslig i tonen.

Så var det han som gjerne ville møtes på nytt, og det gjorde vi. Og hadde en veldig fin helg sammen. Vi er veldig like i tankesett og verdier, og han er virkelig spesiell. Og veldig fin å se på. Alt ved ham er bra, har bare funnet et par bagateller som ikke er helt perfekt (ja, jeg har lett desperat for å finne noe galt). Han sier også at vi har en spesiell kontakt. At han ikke har følt seg så trygg på noen før. At jeg er veldig flott.

Og nå begynner jeg dessverre å kjenne at jeg nok er litt mer enn bare betatt av ham. Det var jo det jeg ville unngå... Men blir så forvirret når han er så frempå med å ta kontakt, vil møtes, sier fine ting, flørter, kysser og klemmer på meg... Han er veldig åpen og ærlig på det meste annet, og vi har en veldig fin kommunikasjon, men jeg klarer ikke å spørre ham om han fortsatt tror at det ikke kommer til å bli noe mer. Og han sier ikke noe om det uoppfordret. Og jeg har ikke lyst å spørre om det, i tilfelle jeg ødelegger noe. Forstår vel at jeg bare må være tålmodig og se hvor ferden går, men er redd for å miste ham på veien.

Å, jeg skulle jo ikke få følelser for ham

Anonymous poster hash: 4abb8...52c

[Gjest Blomsterert]

I og med at han sa fra at det ikke ble noe forrige gang, så tror jeg han nok også fortalte det om det var noe på gang for hans del nå..

Jeg tror han liker å tilbringe noe tid med deg. Men er ikke dermed sagt at han plutselig er blitt forelsket.

[AnonymBruker]

I og med at han sa fra at det ikke ble noe forrige gang, så tror jeg han nok også fortalte det om det var noe på gang for hans del nå..

Jeg tror han liker å tilbringe noe tid med deg. Men er ikke dermed sagt at han plutselig er blitt forelsket.

Takk for svar. Jeg tror jeg trengte å høre det for å få hjernen min inn på riktig spor igjen. Jeg tror du har rett.

Men burde jeg si fra om at jeg har begynt å få følelser, så han skjønner at det ikke er så lurt å flørte så mye med meg uten at det ligger noe bak? Eller bør jeg bare gå tilbake til å være mer reservert og "kameratslig"? Jeg er veldig redd for å skremme ham bort, men også redd for å skjule følelsene mine for mye i tilfelle han en gang kommer på "bedre" tanker

Anonymous poster hash: 4abb8...52c

[Gjest Blomsterert]

Takk for svar. Jeg tror jeg trengte å høre det for å få hjernen min inn på riktig spor igjen. Jeg tror du har rett.

Men burde jeg si fra om at jeg har begynt å få følelser, så han skjønner at det ikke er så lurt å flørte så mye med meg uten at det ligger noe bak? Eller bør jeg bare gå tilbake til å være mer reservert og "kameratslig"? Jeg er veldig redd for å skremme ham bort, men også redd for å skjule følelsene mine for mye i tilfelle han en gang kommer på "bedre" tanker

Anonymous poster hash: 4abb8...52c

Syns det er helt greit at du forteller om følelsene dine. Men husk at du i så fall gjør deg med et dypt håp. Så vær forberedt på skuffelse. Det kan være et håp. Men ikke sats på det. Endret 21. april 2014 av Blomsterert

[Ingoo]

Vil anbefale å snakke litt åpent med han om dette. My story:

For et par år siden begynte jeg og en fyr jeg syntes var litt kjekk å prate en del på Facebook. Vi tuller og småflørtet litt. Han var hele tida klar på at han ikke ønsker noe forhold. Vi begynte å treffes mer og mer og kyssa og litt sånt bare for "gøy". De pågikk en mnd eller to, men jeg klarte ikke å "nyte" det ordentlig siden jeg måtte slå fra med tanken om at det kunne bli noe mer hele tida. Så jeg prøvde å tenke på han som en kompis, og hang også med andre gutter. Var blant annet på en vennskapelig date med en fyr, noe som lagde skikkelig drama mellom jeg og han første. Fikk vite at han hadde begynt å bli ganske betatt av meg og kanskje så for seg noe allikevel, men alt dette førte til mye krangling og drama, så det endte ikke så bra.

Går heldigvis fint nå da siden han har fått seg ei skjønn jente, og jeg er lykkelig nyforlovet med verdens beste

Budskapet: lurt å hele tiden kommunisere slik at ingen overanalyserer hva den andre tenker og prøver å tvinge deg selv til å tenke annerledes enn det man føler.

Anbefaler å bare høre hva han egenlig tenker om dere. Du trenger ikke si at du er forelsket, men du kan si du er redd for at du kan få følelser hvis dere har veldig mye kontakt på denne måten