Flere som blir litt ensomme av finværet?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvorfor det er sånn. Men liker ikke strålende sol og finvær så godt, sånn som det er i dag. Ihvertfall ikke i byen. Folk begynner å komme i sommermodus og det er tjåka fullt i parkene med folk som griller, soler seg og har det kjekt.

Føler meg litt ensom/ulykkelig på en måte. Som om alle har så masse venner og bare nyter sola sammen og har det perfekt.

Selv har jeg jo egentlig venner. Men har kanskje alltid savnet en skikkelig nær vennegjeng som jeg bare kan være meg selv sammen med og der jeg alltid føler meg velkommen. Jeg er mer sånn at jeg har en venn her, en venn der.. Uten at de er virkelig nære og jeg føler jeg kan ringe de opp og snakke hva som helst liksom. Alltid vært litt vanskelig for meg det der.

Flere som blir sånn?

Anonymous poster hash: 21dcb...4d5

[AnonymBruker]

Hei Ts. Tror nok at det er flere som har det slik, og det er nok helt vanlig. Jeg fikk ofte skikkelige rastløse sammenbrudd på en varm soldag om ingen kunne bli med meg på stranda eller andre plasser. Derfor har jeg tatt saken i egne hender så jeg skaffet meg hund, og hver gang det er pent vær så drar jeg og hunden ut:)

Ellers er jeg som deg, da jeg har venner men føler ikke at jeg kan invitere ut hvem som helst... Ikke føl deg alene med denne tanken. Synes heller du skal kjenne på følelsen som kommer når sola skinner og du sitter alene. Hva med å faktisk ta saken i egne hender å bare gå en tur?

Hvor bor du?

Anonymous poster hash: 37710...d15

[hr.pinnsvin]

Har det litt sånn jeg og...sikkert litt forventningspress for at man skal nyte tiden, gripe dagen og få full uttelling siden sommeren er kort.

[Gjest iGirl]

Hvorfor ikke bare ta med deg en god bok/lydbok/god musikk og et pledd og slå deg ned i en park selv?

Kos deg i ditt eget selskap og nyt fineværet !

[Gjest Sabrina]

Føler meg litt ensom/ulykkelig på en måte. Som om alle har så masse venner og bare nyter sola sammen og har det perfekt.

Selv har jeg jo egentlig venner. Men har kanskje alltid savnet en skikkelig nær vennegjeng som jeg bare kan være meg selv sammen med og der jeg alltid føler meg velkommen. Jeg er mer sånn at jeg har en venn her, en venn der.. Uten at de er virkelig nære og jeg føler jeg kan ringe de opp og snakke hva som helst liksom. Alltid vært litt vanskelig for meg det der.

Flere som blir sånn?

Anonymous poster hash: 21dcb...4d5

Jeg er bare glad for at vi får finvær, men jeg skjønnr hva du mener. Er litt der selv. Nå er man kommet til det stadiet der folk skal ha kjærester og barn og alt det der, så jeg faller jo utenfor. Jeg får det virkelig inn med teskje, hvor kjekt folk har det på sosiale media da.

EDIT: skrivefeil

Endret 21. april 2014 av Imelda

[Gjest HappyWaffle]

kjenner på følelsen selv. å når man akkurat har flyttet til en ny by å ikke kjenner noen så er det enda værre...

[Håndkrem]

Trodde d bare var meg!!! Har d på heelt samme måte:)

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik, så kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg har noen få venner, men de har kjærester/familie som de har tilbrakt påsken med. Selv er jeg i et forhold, men dette er pr. dags dato avstandsforhold, så jeg får ikke dratt med meg han ut.

Jeg satte i gang med noen prosjekter hjemme i påsken. Mest for å ha noe å gjøre og for å ikke "sitte å tenke".

Men, fortsetter finværet slik som dette, så kommer jeg til å dra til stranden uansett om det blir alene eller sammen med andre. Blir det alene tar jeg med meg bøker og musikk og forsøker så godt jeg kan å nyte mitt eget selskap. Litt ensomt ja, men...

Anonymous poster hash: 47e43...3e8

[AnonymBruker]

Hater vår og sommer. Varmt, klamt, også kommer alle de billige silikonbertene frem.

Anonymous poster hash: e30d5...e0a